Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Selskaper hjemmehørende i utlandet omfattes som utgangspunkt av fritaksmetoden, hvis selskapet tilsvarer et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav i og F-32-2.1 Norske selskaper og sammenslutninger.

Selskaper hjemmehørende i utlandet som driver virksomhet som er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, omfattes av fritaksmetoden for inntekt av aksjer som er knyttet til denne virksomheten på samme måte som norske selskaper, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav i. Dette gjelder både for selskaper hjemmehørende i og utenfor EØS, og det gjelder både for utbytte og gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv.

Selskaper hjemmehørende i utlandet som ikke har skattepliktig virksomhet i Norge, har som utgangspunkt plikt til å svare kildeskatt på aksjeutbytte fra norske selskaper, jf. sktl. § 10‑13 første ledd første punktum. Fritaksmetoden får anvendelse for kildeskatt på aksjeutbytte som utdeles til selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land, når selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd.

Fritaksmetoden gjelder ikke for kildeskatt på utbytte som utdeles til selskaper hjemmehørende utenfor EØS, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd. Det samme gjelder selskaper hjemmehørende innenfor EØS, men som ikke er reelt etablert og ikke driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Slike selskaper må derfor etter norsk intern rett svare kildeskatt etter reglene i sktl. § 10‑13 på utbytte fra norske selskaper mv.

For at et utenlandsk selskap skal være fritatt for kildeskatt etter sktl. § 10‑13, må følgende vilkår være oppfylt, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav i og § 2‑38 femte ledd:

• Selskapet må være hjemmehørende i et EØS-land
• Selskapet må tilsvare et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden
• Selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i det aktuelle EØS-landet, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd

Om hvilke land som anses som EØS-land, se emnet U-8 Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett, U-8-2.1 EØS-avtalens geografiske avgrensning.

Med selskap hjemmehørende i et EØS-land menes her selskap som ikke anses hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2‑2, se F-32-2 Selskaper som omfattes av fritaksmetoden (subjektsiden), og som etter vedkommende lands internrett er skattemessig hjemmehørende i et EØS-land, se FIN 10. mai 2005 i Utv. 2006/485 og FIN 25. september 2007 i Utv 2007/1568.

Et selskap som i vedkommende EØS-land skatterettslig anses som en transparent enhet, men etter norsk internrett anses som eget skattesubjekt (hybridselskap), skal anses hjemmehørende i EØS etter sktl. § 2‑38 dersom det er selskapsrettslig etablert i EØS se FIN 19. mars 2015 i Utv. 2015/721. Om et tilfelle hvor et hybridselskap som var selskapsrettslig etablert i EØS ikke ble ansett å endre sin hjemmehørendestatus bare ved å endre forretningsadresse («principal place of business»), se SKNS1-2023-79.

Et selskap anses som en transparent enhet hvis selskapet ikke er eget skattesubjekt, men beskatningen av aksjeinntektene skjer på deltakernivå, se nærmere emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting og emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden. For transparente enheter vil det være deltakerne som er skattytere, men det har ikke betydning ved hjemmehørendevurderingen om deltakerne er hjemmehørende innenfor EØS eller ikke.

Om hjemmehørende-kriteriet utenfor EØS, se F-32-3.8 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS

Spørsmålet om et EØS-selskap tilsvarer et norsk selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden (tilsvarendevilkåret), skal avgjøres på grunnlag av norsk rett. For at tilsvarendevilkåret skal være oppfylt, kreves det at selskapet anses som et eget skattesubjekt etter norske regler, jf. sktl. § 2‑2 første og annet ledd. Det må foretas en helhetsvurdering, hvor den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn vurderes opp mot tilsvarende kjennetegn ved norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Det må således foretas en sammenligning av EØS-selskapet og den aktuelle type norsk selskap eller innretning som er nevnt i sktl. § 2‑38 første ledd og i F-32-2.1 Norske selskaper og sammenslutninger. Et sentralt moment i denne forbindelse vil være om deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til innskutt kapital, se HRD i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) (Statoil Holding) (Saken gjaldt spørsmålet om Statoil Holding kunne gis fradrag for tap etter investering i et tysk kommandittselskap. Spørsmålet var om kommandittselskapet var objekt under fritaksmetoden etter de reglene som gjaldt i 2005. Saken har også betydning ved vurderingen av om et slikt selskap anses å tilsvare et norsk selskap (subjekt) som faller inn under fritaksmetoden. Vurderingen av om selskapet skulle anses som et selskap tilsvarende et norsk aksjeselskap eller som et selskap med deltakerfastsetting, skulle gjennomføres med bakgrunn i norsk rett. Det forhold at komplementaren ble ansett som deltaker etter tysk rett fikk ikke betydning, da Høyesterett kom til at spørsmålet om en part er deltaker, er en del av klassifiseringen som må gjennomføres etter norsk rett. Komplementaren hadde ingen av de kjennetegn som en deltaker i et ansvarlig selskap skal ha etter norsk rett. Kommandittselskapet hadde ingen deltaker med ubegrenset ansvar, og ble ansett å tilsvare et aksjeselskap med den følge at tapet var innenfor fritaksmetoden. Det hadde ingen betydning for tilsvarendevurderingen at det var forskjeller i styringsstrukturen mellom det tyske kommandittselskapet og et norsk aksjeselskap.) Se også FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280, FIN 8 september 2010 i Utv. 2010/1348 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

Det kreves ikke at selskapene er identiske for at vilkårene skal være oppfylt. Et minstekrav er at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende land. Det kreves ikke at selskapet anses som et eget rettssubjekt etter lovgivningen i vedkommende land.

Et selskap som vurdert etter norsk intern rett anses som en transparent enhet, anses ikke å tilsvare et norsk selskap mv. som faller inn under fritaksmetoden. Det vil være avgjørende om det utenlandske selskapet ville blitt vurdert som selvstendig skattesubjekt eller om inntektene ville blitt beskattet på deltakernes hånd, dersom selskapet hadde vært etablert under norsk rett, jf. sktl. § 2‑2. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

Om et tilfelle hvor et britisk ACS-fond (Authorised Contractual Scheme), organisert som et co-ownership (sameie), ble ansett som et eget skattesubjekt, se SKD 6. november 2015 i Utv. 2015/1903. Se også SKNS1-2023-11 hvor et irsk CCF (Common Contractual Fund) organisert som UCITS, eller underfond av dette ble ansett som subjekt omfattet av fritaksmetoden.

Som følge av EF-domstolens dom av 18. juni 2009, sak C-303-/07 (Aberdeen), kan det ikke stilles opp noe vilkår om at selskapet skal være undergitt selskapsskatt i hjemlandet, se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Dette gjelder både på subjektsiden og objektsiden. Lovgivningen i utlandet må imidlertid ikke på sentrale punkter gi anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan selskapet rent faktisk opererer og er organisert.

Selskap hjemmehørende i EØS vil bare være fritatt for kildeskatt på utbytte fra norske selskap når selskapet kan dokumentere at det er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i dette EØS-landet, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd. Regelen skal motvirke at inntekter kan strømme skattefritt gjennom/fra norske selskaper til EØS-selskaper uten reell økonomisk aktivitet eller vesentlig økonomisk nærvær i EØS, og videre til bakenforliggende eiere utenfor EØS. Det stilles samme krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS-landet som i NOKUS-tilfellene. Om hvilke momenter som har betydning ved vurderingen, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-5.1 Krav om reell etablering og reell økonomisk aktivitet.

Når det spesielt gjelder verdipapirfond, så kjennetegnes de ved at de ikke har egne ansatte, lokaler mv. og at det er egne selskaper (forvaltningsselskaper) som står for forvaltningen. Momentene som nevnt i emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-5.1 Krav om reell etablering og reell økonomisk aktivitet kan derfor ikke være avgjørende ved vurderingen av om et slikt fond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land, se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Et sentralt moment vil derimot være om fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses som ordinært både i vedkommende land og i Norge. At forvaltningsselskapet ligger i et annet land enn der fondet er etablert, utelukker ikke at fondet som sådan kan være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i etableringslandet.

Om et tilfelle hvor et selskap ble ansett som «reelt etablert» i Luxembourg jf. sktl. § 2 38 femte ledd, se SKNS1-2024-121 .

Om et tilfelle hvor et selskap ble ansett som ikke «reelt etablert» på Kypros jf. sktl. § 2 38 femte ledd, se SKNS1-2024-136.

Om tilfeller hvor nederlandske holdingselskaper, tilsvarende norske holdingselskaper, ble ansett for å være «reelt etablert», jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a, se BFU 5/2012, BFU 3/2016 og BFU 8/2016.

Om kravene til dokumentasjon, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-5.2 Deltakerens dokumentasjonskrav overfor skattemyndighetene.

Om tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt mv., se emnet U-13 Utland – kildeskatt på aksjeutbytte, U-13-6 Tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt.

Fritaksmetoden gjelder lovlig utdelt utbytte fra aksjeselskaper og visse andre selskaper hjemmehørende i Norge. I tillegg omfattes gevinst og tap ved realisasjon og uttak av aksjer mv. i slike selskaper. Fritaksmetoden gjelder ikke for mottatt termineringsgebyr selv om gebyret anses som erstatning for bortfalt aksjeinntekt, se HRD (HR-2018-2433-A) i Utv. 2019/10 (Yara) (Høyesterett kom til at fritaksmetoden ikke fikk anvendelse for et termineringsgebyr som et norsk selskap fikk utbetalt som følge av at et aksjekjøp ikke kom i stand. Termineringsgebyret var skattepliktig som virksomhetsinntekt etter sktl. § 5‑1, og skatteplikten bygde ikke på et surrogatprinsipp. Høyesterett uttalte at sktl. § 2‑38 er en utpreget positivrettslig bestemmelse, og det hadde formodningen mot seg at den kunne tolkes utvidende ut fra et surrogatprinsipp.)

Som utgangspunkt gjelder fritaksmetoden også for aksjeutbytte og gevinst og tap ved realisasjon og uttak av aksjer mv. i selskap hjemmehørende i utlandet. Fritaksmetoden gjelder ikke

• for aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a
• for inntekt på aksjer mv. i selskaper i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og ikke driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a
• på nærmere bestemte vilkår for inntekter/tap på såkalte porteføljeaksjer utenfor EØS, dvs. hvor eierandelen er mindre enn 10 %, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd b til d
• utbytte på eierandel i selskap mv. i den utstrekning selskapet gis fradrag for utdelingen, se sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav h, se F-32-3.6 Utbytte hvor det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen

Om hvilke land som omfattes av EØS-avtalen, se emnet U-8 Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett, U-8-2.1 EØS-avtalens geografiske avgrensning. Sveits er medlem av EFTA, men omfattes ikke av EØS-avtalen og anses dermed som et land utenfor EØS i denne sammenheng, se LRD i LB-2020-79857 i Utv. 2021/1169 (Petfor/Hestkamben).

Fritaksmetoden gjelder ikke for utbytte fra aksjeselskap mv. i den utstrekning det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen, se sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav h, se F-32-3.6 Utbytte hvor det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen.

Fritaksmetoden gjelder for gevinst og tap på andel i norsk eller utenlandsk selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a. Unntak gjelder hvis selskapet med deltakerfastsetting har en viss andel aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav e. Se nærmere F-32-3.5 Inntekt og tap fra selskap med deltakerfastsetting

Finansielt instrument som har aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden som underliggende objekt faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav c. Se nærmere F-32-3.12 Finansielle instrumenter

Fritaksmetoden gjelder lovlig utdeling samt gevinst og tap ved realisasjon og uttak av aksjer, andeler mv. i følgende selskaper/innretninger hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a jf. første ledd bokstavene a til c:

• selskaper, som nevnt i sktl. § 2‑2 første ledd bokstav a-d, dvs.
• aksjeselskap
• allmennaksjeselskap
• sparebank
• selveiende finansieringsforetak
• gjensidig forsikringsselskap
• samvirkeforetak
• verdipapirfond
• interkommunalt selskap

Et europeisk selskap (SE) som er hjemmehørende i Norge likestilles med et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap i denne sammenheng. Et europeisk samvirkeforetak (SCE) som er hjemmehørende i Norge likestilles med et norsk samvirkeforetak.

Om hvilke utenlandskregistrerte selskaper som anses hjemmehørende i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted, U-19-3.1 Intern rett.

Alle verdipapirfond er objekter under fritaksmetoden. Det har ingen betydning om aksjeandelen i fondet består av aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden. Utdeling som ifølge sktl. § 10‑20 tredje ledd bokstav b og c skal skattlegges som renteinntekt, omfattes ikke av skattefritaket, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd. Om hvor stor andel av en utdeling som skal skattlegges som renteinntekt, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3 Inntektsbeskatning av andelshaverne.

Skattefritaket for gevinst og avskjæringen av fradragsretten for tap begrenses forholdsmessig av den beregnede aksjeandelen i fondet, jf. sktl. § 10‑20 syvende ledd. Om beregningen av aksjeandelen, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet og V-6-3.3 Gevinst og tap ved realisasjon av andel.

Aksjer/andeler i boligaksjeselskap/borettslag er ikke omfattet av fritaksmetoden som objekt, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav g, jf. sktl. § 7‑3 annet ledd. Dette gjelder selv om boligselskapet ikke omfattes av særreglene i sktl. § 7‑3 tredje ledd, se SKNS1-2023-62. Nærmere om hva som anses som boligselskaper, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne, B-9-1 Hva behandles i dette emnet.

Gevinst ved realisasjon eller uttak av slik eierandel er skattepliktig, jf. sktl. § 5‑1 annet ledd, § 5‑2 og § 5‑30. Tilsvarende er tap fradragsberettiget etter sktl. § 6‑2 første ledd.

Fritaksmetoden gjelder for gevinst og tap når kommuner og fylkeskommuner realiserer aksjer og andeler i selskap som driver kraftforetak. Sktl. § 2‑38 første ledd bokstav g går i denne forbindelse foran skattepliktbestemmelsen i sktl. § 2‑5 første ledd bokstav b og § 2‑5 annet ledd bokstav a jf. første ledd bokstav b om kommuners og fylkeskommuners skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. i selskap som driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft eller som direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskaper som driver slik virksomhet. Se FIN 5. juli 2005 i Utv. 2005/836.

Som utgangspunkt gjelder fritaksmetoden for gevinst og tap ved realisasjon eller uttak av andel i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav b. Dette gjelder andeler i både norske og utenlandske selskaper. Fra dette utgangspunktet gjelder det ulike unntaksregler, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav e og f.

Utdeling fra selskap med deltakerfastsetting er ikke skattepliktig for selskaper mv. som etter sktl. § 2‑38 første ledd faller inn under fritaksmetoden. Etter sktl. § 10‑42 er bare personlige deltakere skattepliktige for slik utdeling.

Fritaksmetoden gjelder ikke for gevinst på andel i selskap med deltakerfastsetting dersom selskapets samlede markedsverdi av aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden (jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstavene a til d) på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet (realisasjonstidspunktet) har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer og andeler, se sktl. § 2‑38.

Fritaksmetoden gjelder ikke for tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap med deltakerfastsetting, dersom selskapets samlede markedsverdi av aksjer mv. som faller utenfor fritaksmetoden (jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstavene a til d), i en sammenhengende periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet (realisasjonstidspunktet) har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer og andeler, se sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav f. Dette innebærer at et tap er fradragsberettiget i slike tilfeller.

Fritaksmetoden gjelder ikke for utbytte fra aksjeselskap mv. i den utstrekning det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen, se sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav h. Dette kan f.eks. være aktuelt ved utdeling knyttet til finansielle instrumenter som har trekk av både egenkapital og gjeld (hybride instrumenter) hvor utdelingen behandles som rente i det utdelende selskaps hjemland. Begrensningsregelen får ikke anvendelse ved utdeling fra verdipapirfond hvor det er en mindre renteandel som etter sktl. § 10‑20 tredje ledd bokstav a skal skattlegges som aksjeutbytte. Derimot kan bestemmelsen få anvendelse hvis det i verdipapirfondets hjemland er gitt fradrag for utdeling knyttet til aksjeandel i fondet. Se Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.3.3. Om utdeling fra verdipapirfond, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.1 Utdeling fra fondet.

Fritaksmetoden gjelder lovlig utbytte samt gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land, som tilsvarer norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder også for aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, når selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Se sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a, jf. § 2‑38 tredje ledd bokstav a. Fritaksmetoden omfatter imidlertid ikke inntekt (gevinst og utbytte) på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, hvis selskapet ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, se sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a. Tap ved realisasjon av aksjer i slike selskaper er imidlertid omfattet av fritaksmetoden, slik at tapsfradrag er avskåret, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a, se Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) pkt. 9.1. Dette innebærer en asymmetrisk behandling av inntekt og tap på aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, men som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land.

Om kravet til hjemmehørende i EØS, se F-32-2.3.2 Nærmere om hjemmehørende-vilkåret.

Spørsmålet om et EØS-selskap tilsvarer et norsk aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden (tilsvarende-kriteriet), jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a, skal avgjøres etter de samme kriterier som gjelder hvor det er spørsmål om et EØS-selskap skal anses som subjekt under fritaksmetoden, se F-32-2.3.3 Nærmere om tilsvarendevilkåret. Man skal se på den utenlandske enhetens selskapsrettslige, strukturelle og skatterettslige kjennetegn, og vurdere disse opp mot tilsvarende kjennetegn ved norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Det må således foretas en sammenligning av EØS-selskapet og den aktuelle type norsk selskap eller innretning i sktl. § 2‑38 første ledd, se HR-dom i Utv. 2012/1373 (Rt. 2012/1380) (Statoil Holding), som er referert i F-32-2.3.3 Nærmere om tilsvarendevilkåret. Se også FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

Det kreves ikke at selskapene er identiske. Et minstekrav er at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende land. Det kreves ikke nødvendigvis at selskapet anses som et eget rettssubjekt etter lovgivningen i vedkommende land. Derimot må det kreves at selskapet hadde blitt ansett som et eget skattesubjekt etter norske regler hvis selskapet hadde vært norsk, jf. FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494. Et sentralt moment i denne forbindelse vil være om deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til innskutt kapital, jf. sktl. § 2‑2 første og annet ledd.

Lovgivningen i utlandet må ikke på sentrale punkter gi anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan selskapet rent faktisk opererer og er organisert.

For at selskap hjemmehørende i et EØS-land skal anses å tilsvare et norsk aksjeselskap mv., er det ikke noe krav om at selskapet må være undergitt selskapsskatt i hjemlandet. Dette følger av en dom fra EF-domstolen 18. juni 2009, sak C-303-/07 (Aberdeen), se FIN 29. september 2009 i Utv. 2009/1280. Dette gjelder både på subjektsiden og objektsiden.

Et utenlandsk selskap som vurdert etter norsk intern rett anses som en transparent enhet, anses ikke å tilsvare et norsk aksjeselskap som faller inn under fritaksmetoden. Det vil være avgjørende om det utenlandske selskapet ville blitt vurdert som et selvstendig skattesubjekt eller om inntektene ville blitt beskattet på deltakernes hånd, dersom selskapet hadde vært etablert under norsk rett, jf. sktl. § 2‑2. Se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494.

Det er et vilkår for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på kvalifiserende inntekter fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland i EØS, at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a og Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14.4.2. Det stilles samme krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet i EØS-landet som i NOKUS-tilfellene. Om hvilke momenter som har betydning ved vurderingen, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-5.1 Krav om reell etablering og reell økonomisk aktivitet. Om tilfeller hvor holdingselskaper ble ansett som reelt etablert i Nederland, og utbytte mottatt av et norsk aksjeselskap ble omfattet av fritaksmetoden, se BFU 5/2012, BFU 3/2016 og BFU 8/2016.

Spesielt om når verdipapirfond anses reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en EØS-stat, se F-32-2.3.4 Nærmere om vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet.

Om kravene til dokumentasjon, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-5.2 Deltakerens dokumentasjonskrav overfor skattemyndighetene.

Hvis kravet til reell etablering og reell økonomisk aktivitet ikke er oppfylt, kommer fritaksmetoden ikke til anvendelse på inntekt (avkastning og gevinster) av investeringen. Inntekt av slike investeringer er dermed skattepliktige, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a. Unntaksregelen fra fritaksmetoden i sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a gjelder ikke for tap, se F-32-3.7.1 Generelt, slik at det dermed ikke er fradragsrett for tap på slike eierandeler.

Et selskap anses hjemmehørende i et land utenfor EØS, hvis det både etter landets internrett og skatteavtalene anses som et selvstendig skattesubjekt hjemmehørende i dette landet, se FIN 10. mai 2005 i Utv. 2006/485 og FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494. Selskapet anses ikke hjemmehørende i det aktuelle landet, hvis det anses skattemessig hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 2‑2, og det ikke følger av skatteavtale at det er hjemmehørende i det andre landet.

Anses det utenlandske selskapet som en transparent enhet etter reglene i landet hvor det er etablert, men som selvstendig skattesubjekt etter norsk rett (hybridselskap), anses selskapet hjemmehørende der det er selskapsrettslig etablert, selv om selskapet ikke anses som eget skattesubjekt der, se FIN 3. november 2011 i Utv. 2011/1494 og FIN 19. mars 2015 i Utv. 2015 s. 721. Er hybridselskapet selskapsrettslig etablert i et land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, forutsetter dette at selskapet ikke har aksjeinntekter eller andre inntekter fra lavskatteland utenfor EØS.

Er et hybridselskap etablert i et lavskatteland utenfor EØS, vil ikke hjemmehørende-vilkåret kunne være oppfylt, og fritaksmetoden vil ikke komme til anvendelse.

Utbytte på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er omfattet av fritaksmetoden når skattyteren sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet

• har eid minst 10 prosent av kapitalen og
• har hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet

Se sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav d.

Om når aksjeutbytte anses innvunnet, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-3 Innvinning av aksjeutbytte.

Skattefritaket for utbytte gjelder ikke for utdeling som ikke er lovlig etter de selskapsrettslige reglene i det land det utdelende selskap er selskapsrettslig hjemmehørende.

Toårsperioden kan omfatte tidsrom etter innvinningstidspunktet, herunder tidsrom i senere inntektsår. Er det ved skattefastsettingen lagt til grunn at toårsperioden vil bli oppfylt og aksjer senere realiseres slik at toårskravet ikke er oppfylt, må skattefastsettingen for utdelingsåret endres. Dette kan gjøres ved at skattyter leverer endringsmelding etter reglene i sktfvl. § 9‑4, eventuelt at skattemyndighetene foretar endring etter reglene i sktfvl. § 12‑1.

Gevinst ved realisasjon av slike aksjer mv. er omfattet av fritaksmetoden, når skattyteren sammenhengende i de to siste årene frem til tidspunktet for innvinningen har hatt en slik eierandel som nevnt ovenfor. Innvinningstidspunktet vil her være når aksjene anses realisert.

Er eierkravet oppfylt i toårsperioden, gjelder fritaksmetoden også for utbytte og gevinst på aksjer som ikke har vært eid i hele toårsperioden, se FIN 10. april 2007 i Utv. 2007/922.

Om to-årskravet i sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav b ved fisjonfusjon, se BFU 24/2014. Den skattemessige kontinuiteten som følger av sktl. § 11‑7 skal også legges til grunn ved beregning av toårskravet i sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav b.

Om et tilfelle hvor eierkravet var oppfylt, men ikke vilkåret om å ha minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, se LRD i Utv. 2018/1207 (LB-2016-98343).

Om når aksjene anses ervervet, se emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9 Tidspunktet for eiendomsrettens opphør eller overgang til annet skattesubjekt. Om når aksjene anses realisert, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet, R-1-5 Når er realisasjon gjennomført.

Eksempel

Eksempel

Skattyter erverver 10 % av aksjene i et selskap hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS den 1. august i år 1. Alle aksjene i selskapet gir de samme rettigheter. Utbytte besluttes utdelt i mai i år 2 og i mai i år 3. I juni år 3 anskaffes ytterligere 10 % av aksjene i selskapet. Skattyter inngår endelig og bindende avtale om salg av samtlige aksjer den 1. august i år 3. Aksjeutbyttet for begge årene faller inn under fritaksmetoden, siden skattyter har oppfylt eierkravet i en toårsperiode, og aksjeutbyttet for begge årene er besluttet utdelt i denne perioden. Gevinst ved realisasjon av aksjene faller inn under fritaksmetoden, siden eierkravet er oppfylt i en to års periode, regnet tilbake fra realisasjonstidspunktet. Dette gjelder både de aksjene som ble anskaffet i år 1 og de aksjene som ble anskaffet i år 3.

Det er et vilkår at selskapet tilsvarer et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. Om tilsvarendevilkåret, se F-32-2.3.3 Nærmere om tilsvarendevilkåret. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS.

Om hjemmehørende-vilkåret, se F-32-3.8.1 Hjemmehørende-vilkåret.

For direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14.4.2.

Om lavskatteland, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-2 Hjemmehørende i lavskatteland.

Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er etter sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav c omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet, har:

• eid 10 % eller mer av kapitalen, eller
• hatt 10 % eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet

Oppofrelsestidspunktet vil her være når aksjene anses realisert, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet R-1-5 Når er realisasjon gjennomført

Om når aksjene anses ervervet, se emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9 Tidspunktet for eiendomsrettens opphør eller overgang til annet skattesubjekt.

For at fritaksmetoden skal få anvendelse, må selskapet tilsvare et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. Om tilsvarende-vilkåret, se F-32-2.3.3 Nærmere om tilsvarendevilkåret. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS. Om hjemmehørende-vilkåret, se F-32-3.8.1 Hjemmehørende-vilkåret.

Hvis vilkårene er oppfylt er tap ikke fradragsberettiget.

Eksempel

Eksempel

Skattyter eier ved inngangen til år 1, 20 % av aksjene i et selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS som ikke er lavskatteland. Alle aksjene i selskapet har samme rettigheter. Den 1. august samme år realiseres en del av aksjene med tap, slik at skattyter sitter igjen med en eierandel på 9 %. Siden han i en periode i løpet av de siste to årene før realisasjonen har eid mer enn 10 % av aksjene, faller tapet innenfor fritaksmetoden, slik at tapet ikke er fradragsberettiget. Den 2. august i år 3 realiseres de resterende aksjene med tap. Skattyter har her i hele den siste to års perioden, regnet tilbake fra 2. august i år 3, eid mindre enn 10 % av aksjene. Dette tapet faller utenfor fritaksmetoden og er dermed fradragsberettiget.

For direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS, inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14.4.2.

Om lavskatteland, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-2 Hjemmehørende i lavskatteland.

Aksjer som nærstående eier i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, likestilles med aksjer eid av skattyteren ved vurderingen av om tapet faller innenfor fritaksmetoden. Som nærstående regnes, jf. sktl. § 2‑38 fjerde ledd:

• selskap som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
• person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren
• selskap som nærstående person eller selskap som nevnt i foregående strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
• nærstående person som nevnt i andre strekpunkt sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i og
• selskap mv. som nærstående som nevnt i forrige strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i

Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 % av kapitalen eller innehavelse av minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., jf. sktl. § 2‑38 fjerde ledd siste punktum. Kravet om betydelig eierinteresse må være oppfylt på realisasjonstidspunktet. Eies aksjene i flere ledd, må en ved beregningen av eierforholdene multiplisere eierandelene i de enkelte ledd

Utbytte, gevinst og tap på aksjer, andeler mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a. Dette innebærer at det er skatteplikt / fradragsrett etter vanlige regler. Dette gjelder også for hybridselskaper.

Om et tilfelle hvor Sveits ble ansett for å være lavskatteland utenfor EØS, se HR-2025-563-A (Elopak). (Et norsk aksjeselskap ble skattlagt for mottatt utbytte fra et sveitsisk datterselskap som kvalifiserte for å bli skattlagt etter de gunstige «mixed company»-reglene («gemischte Gesellschaft»-reglene) i kantonen Zurich. Selv om EFTA-konvensjonen inneholder et diskrimineringsforbud, gjorde ikke det at utbyttet måtte behandles på samme måte som utbytte fra et selskap hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS. Nærmere om dommens behandling av lavskattelandspørsmålet, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-2 Hjemmehørende i lavskatteland .)

Om hva som menes med selskap hjemmehørende i land utenfor EØS, se F-32-3.8.1 Hjemmehørende-vilkåret.

Om lavskatteland, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-2 Hjemmehørende i lavskatteland.

Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i lavskattland utenfor EØS er alltid fradragsberettiget.

Eies aksjer mv. av et selskap med deltakerfastsetting, skal spørsmålet om fritaksmetoden får anvendelse på gevinsten vurderes ut fra hva selskapet eier og hvilken stemmeandel som tilligger selskapet. Spørsmålet skal ikke vurderes ut fra den enkelte deltakers eierposisjon, se FIN 8. desember 2006 i Utv. 2007/158. Tilsvarende gjelder hvor aksjer mv. eies gjennom et NOKUS-selskap, se FIN 5. desember 2012 i Utv. 2012/1820.

Fritaksmetoden gjelder for gevinst og tap på finansielle instrumenter med eierandel i selskap som er objekt under fritaksmetoden som underliggende objekt, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav c og tredje ledd bokstav a, b og c. Dette omfatter bl.a. opsjoner, utstedelsesretter og terminkontrakter for fremtidig overdragelse av eierandeler. Om tilfeller hvor syntetiske aksjer ble ansett for å falle inn under fritaksmetoden, se BFU 13/2023 og BFU 9/2024 . I BFU 13/2023 ble det også slått fast at fritaksmetoden ikke gjelder for avkastning på finansielle instrumenter.

Har et finansielt instrument karakter av å være et derivat som skal skattlegges som et selvstendig objekt, og som har et annet derivat som underliggende objekt, vil det være det underliggende derivatets underliggende objekt som vil være avgjørende for om det overliggende derivatet faller inn under fritaksmetoden.

Utledes verdien av et derivat også av andre elementer enn verdien av aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden, er det avgjørende om derivatet i all hovedsak utleder sin verdi av aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden. Om et eksempel hvor dette ikke var tilfelle, se SKD 20. januar 2011 i Utv. 2011/282, hvor et produkt benevnt som «obligasjon» ikke ble ansett å falle inn under fritaksmetoden da verdiutviklingen på «obligasjonen» gjenspeilte verdiutviklingen på de underliggende aksjene i bare ett av fire mulige utfall.

Finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske verdi fra en indeks omfattes av fritaksmetoden såfremt indeksen dekker aksjer og andre eiendeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Det kreves at en kvalifisert overvekt av markedsverdien til indeksens underliggende aksjer mv. refererer seg til selskap mv. som er hjemmehørende i EØS. Dette er tilfelle når minst 90 % av indeksens totale markedsverdi knytter seg til slike selskap mv. Om andelen i kortere perioder faller under 90 %, medfører ikke dette at det finansielle instrumentet faller utenfor fritaksmetoden. Se SKD 30. oktober 2006 i Utv. 2006/1757, samt FIN 26. oktober 2010 i Utv. 2010/1497.

Konvertible obligasjoner faller ikke inn under fritaksmetoden, se FIN 6. desember 2005 i Utv. 2005/1398 og HRD i Utv. 2012/11(Rt. 2011/1620) (REC) (Høyesterett kom til at de konvertible obligasjonene i sin helhet skulle behandles etter reglene om realisasjon av fordringer. Obligasjonene ble ansett som mengdegjeldsbrev, og gevinsten ved realisasjonen var dermed skattepliktig etter sktl. § 5‑1. Høyesterett fant ikke grunnlag for å dekomponere obligasjonen i en tegningsrettsdel og en fordringsdel). Se også HRD i Utv. 2014/1702 (Rt. 2014/822) (Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA).

En aksjeindeksobligasjon er en obligasjon hvor obligasjonens pålydende skal tilbakebetales ved løpetidens slutt og hvor avkastningen er basert på en aksjeindeks. Slike aksjeindeksobligasjoner behandles etter reglene om fordringer og omfattes ikke av fritaksmetoden. Se FIN 8. september 2005 i Utv. 2006/485.

Aksjonærer hjemmehørende i Norge som omfattes av fritaksmetoden, se F-32-2.1 Norske selskaper og sammenslutninger, skal inntektsføre 3 % av aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav a.

Den sjablongmessige inntektsføringen på 3 % gjennomføres uavhengig av størrelsen på de faktiske kostnadene som fradragsføres etter sktl. § 6‑24. Reglene om skjerming gjelder ikke ved denne inntektsføringen.

I noen tilfeller kan aksjeinntekter både være fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2‑38 og unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale med annen stat. Slik inntektsføring anses som en reversering av kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter som er fradragsberettigede etter sktl. § 6‑24. Sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen skal gjennomføres, selv om de tilhørende aksjeinntekter er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale. Om fradragsretten etter § 6‑24, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.5 Fradragsrett for kostnader knyttet til aksjer mv..

Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv. skal ikke inngå i grunnlaget for treprosentregelen. Det samme gjelder gevinst og tap på andeler i selskaper med deltakerfastsetting, jf. § 2‑38 annet ledd bokstav b, og gevinst og tap ved realisasjon av finansielt instrument som har aksjer mv. som underliggende objekt.

Kildeskatt på aksjeutbytte fra selskap i utlandet som er omfattet av treprosentregelen, anses ikke som skatt som er fradragsberettiget etter sktl. § 6‑15, se SKNS 1-2022-56.

Selskaper hjemmehørende i utlandet som har begrenset skatteplikt for virksomhetsinntekt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b og som i denne virksomheten mottar utbytte fra aksjer som omfattes av fritaksmetoden, skal inntektsføre 3 % av utbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav b. Dette gjelder selskaper både i og utenfor EØS.

Selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land som er fritatt for kildeskatt for utbytte fra norske selskaper etter sktl. § 2‑38 første ledd bokstav i jf. annet ledd bokstav a og som ikke har skattepliktig virksomhetsinntekt i Norge, skal ikke foreta slik inntektsføring.

Det skal ikke foretas sjablongmessig inntektsføring ved utdeling av utbytte mellom selskaper som ifølge sktl. § 10‑4 første ledd anses å være i samme konsern, se sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav c og emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-2 Vilkår knyttet til selskapene. Kravet til konserntilknytning må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret, jf. sktl. § 10‑4, se FIN 22. september 2015 i Utv. 2015/2107. Skattefri fusjon mellom utdelende og mottakende selskap som skjer etter utbytteutdelingen, anses ikke som brudd med konsernkravet i sktl. § 10‑4 første ledd jf. § 2‑38 sjette ledd bokstav c, selv om det utdelende selskapet er oppløst ved utløpet av inntektsåret, se BFU 7/2018.

For utbytte er inntektsåret det året beslutningen om å utdele utbytte treffes. Tilsvarende gjelder for utbytte fra og til selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav c tredje punktum. Dette gjelder bare for selskaper som tilsvarer norske selskaper som er omfattet av unntaket for selskaper innen samme konsern, og som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-området, se sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav c fjerde punktum jf. § 10‑64 første ledd bokstav b og emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-5 Forholdet til land innenfor EØS.

Utdeling fra et selskap med deltakerfastsetting hvor deltakerne skattlegges etter sktl. §§ 10‑40 flg. inngår i grunnlaget for sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav a annet punktum. Nærmere om hva som skal anses som utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling.

Det skal også foretas sjablongmessig inntektsføring etter sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav b, jf. a annet punktum, for utenlandske selskaper som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b og som mottar utdeling fra selskap med deltakerfastsetting. Skatteplikten gjelder for utdeling fra selskap med deltakerfastsetting som knytter seg til inntekt som er skattepliktig til Norge, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-7.4 Særlig om utdeling til personlig deltaker.

Grunnlaget for beregning av den sjablongmessige inntektsføringen skal reduseres med den skatten som faller på deltakers overskuddsandel etter sktl. § 10‑41, dvs. deltakerens andel av skattepliktig inntekt fastsatt hos selskapet multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt, jfr. sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav a tredje punktum. Det skal imidlertid ikke gjøres fradrag for skjerming.

Eksempel

Eksempel

Tabellen viser et eksempel på beregning av sjablongmessig inntekt.

Andel skattepliktig overskudd år 1	kr	100 000
Utdeling år 1	kr	0
Uegentlig innskudd	kr	22 000	(øker innbet. kap)
Andel skattepliktig overskudd år 2	kr	100 000
Utdeling år 2	kr	75 000

Da det ikke foretas noen utdeling på andelen i år 1, skal skatten på overskuddsandelen anses som uegentlig innskudd i år 1.

Av utdelingen på kr 75 000 i år 2 anses kr 22 000 som tilbakebetaling av tidligere års uegentlige innskudd. Årets utdeling blir da kr 53 000 (75 000 – 22 000).

Årets utdeling skal reduseres med skatten på overskuddsandel (kr 22 000) før beregning av sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen. Sjablongmessig inntektsføring blir etter dette:

Kr 53 000 – 22 000 = kr 31 000 x 3 % = kr 930