Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Gaver er som hovedregel ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑50 tredje ledd. Gaver kan likevel være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet, se nedenfor og emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.

Støtte/tilskudd til virksomheter, f.eks. fra innsamlinger eller fra enkeltkunder mv. for å redde en kriserammet virksomhet fra konkurs, vil være skattepliktig virksomhetsinntekt for mottakeren, jf. skatteloven § 5‑1 og § 5‑30. Skatteplikten omfatter alle inntekter som har tilstrekkelig tilknytning til, eller er foranlediget av virksomheten.

Crowdfunding (folkefinansiering) er en finansieringskilde for privatpersoner og bedrifter for å skaffe seg kapital, ved at mange investorer eller långivere deltar i finansiering av et prosjekt. Støtte kan være lånebasert (crowdlending), egenkapitalbasert eller donasjonsbasert. Finansieringen skjer ofte over norske eller utenlandske digitale crowdfunding- eller crowdlending-plattformer. Plattformen står som bindeledd mellom de som ønsker å gi lån/støtte og de som ønsker å motta lån/støtte.

Crowdlending og egenkapitalbasert crowdfunding kan være aktuelt ved oppstart av bedrifter, eiendomsutvikling mv. Det må vurderes konkret om støtten har karakter av lån eller egenkapital, se emnet G-5 Gjeld.

Donasjonsbasert crowdfunding kan være aktuelt for å finansiere støtte til personer eller virksomheter, f.eks. kunstnere, artister mv. Det må da vurderes konkret om støtten kan anses som en fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet, se f.eks. Utv. 1958/616 (Rt. 1958/583) (Hagerup). Om eventuell fradragsrett for giver, se G-2-7.1 Generelt om gaver til visse frivillige organisasjoner. Se også emnet R-9 Reklameinntekter/-kostnader, R-9-2.2 Sponsorkostnader.

Regelmessig personlig understøttelse er som hovedregel skattefri for mottaker. Som understøttelse anses ikke regelmessige betalinger som er vederlag for en motytelse, som f.eks. pensjon i arbeidsforhold eller pensjon, føderåd o.l. ved kjøp av fast eiendom mv. Om vederlagsfri bruk av andres eiendeler, se G-2-4.8 Fri bruk av andres eiendeler.

Det er skatteplikt for underholdsbidrag fra konkursbo til konkursskyldner eller skyldnerens familie etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 106, jf. sktl. § 5‑42 bokstav c. Underholdsbidraget inngår i grunnlaget for minstefradrag.

Om fradragsrett hos konkursboet, se G-2-6.3 Underholdsbidrag ytet av konkursbo.

Utdeling fra stiftelse/legat/understøttelsesforening er som hovedregel skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑42 bokstav b. Dette gjelder uavhengig av om utdelingen skjer som en engangsutbetaling eller som en løpende ytelse. Om unntak for utdanningsstipend, se emnet S-19 Stipend.

Humanitære naturalytelser som f.eks. fritt nattlosji, tøyutlevering, matutlevering, fellesturer, helsebehandling og julegaver vil normalt ikke omfattes av det økonomiske støttebegrepet og er ikke skattepliktig. Det samme kan gjelde enkeltstående kontante bidrag til dekning av akutte, legitime behov.

Om skatteplikt der «avlønning» av medarbeidere i en organisasjon skjer ved direkte pengestøtte fra tredjeperson, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv., G-1-6.3 Gaver som direkte erstatter arbeidsvederlag.

Helt eller delvis vederlagsfri bruk av andres eiendeler, for eksempel bolig eller fritidseiendom, er skattepliktig, se sktl. § 5‑20 tredje ledd. Skatteplikten gjelder uansett om den helt eller delvis vederlagsfrie bruken har karakter av gave, se emnet B-12 Bolig – fri bolig. Om skattefrihet for nære slektninger som dekker alle kostnader vedrørende boligen, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-8 Eiendommer benyttet vederlagsfritt av eierens nærstående.

Kostnader til gaver er som hovedregel ikke fradragsberettiget for giveren. Ved gaveoverføringer vil det som utgangspunkt mangle tilknytning mellom kostnaden og inntektservervet etter hovedregelen i sktl. § 6‑1. Det er likevel fradragsrett hvis hovedformålet med å yte gaven er å erverve skattepliktig inntekt, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-5.2 Formålet med pådragelsen av kostnaden. Om grensen mellom gaver og reklamekostnader, se også emnet R-9 Reklameinntekter/-kostnader, R-9-2.3 Avgrensning av reklame mot gave/representasjon.

«Tap» ved gaveoverføring er som utgangspunkt heller ikke fradragsberettiget. Unntak gjelder for reelt tap innenfor virksomhet, se emnet T-1 Tap, T-1-2 Tap i virksomhet.

Om fradragsrett ved gavesalg, se emnet T-1 Tap, T-1-4 Gave og gaveelement ved gavesalg.

Om fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner, se G-2-7 Gaver til visse frivillige organisasjoner.

Om fradragsrett for tilskudd til yrkesopplæring og vitenskapelig forskning, se G-2-9 Tilskudd til yrkesopplæring og vitenskapelig forskning.

Regelmessig personlig understøttelse (underholdsbidrag) er som hovedregel ikke fradragsberettiget hos yteren. Det er imidlertid fradragsrett for pensjon, føderåd eller annen regelmessig ytelse som avtales i forbindelse med overdragelse av fast eiendom eller andre formuesobjekter, jf. sktl. § 6‑52. Om fradragsrett for løpende pensjon, se emnet P-8 Pensjon i arbeidsforhold – pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften mv., P-8-3.2 Fradrag i inntekten. Om fradragsrett for føderåd, se emnet F-36 Føderåd.

Skattyter kan på bestemte vilkår og innenfor bestemte beløpsgrenser få fradrag for pengegave til visse frivillige organisasjoner, jf. sktl. § 6‑50. Fradragsretten omfatter både gaver som ytes av personlige skattytere og av selskap, f.eks. aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting.

Det er ikke noe krav om at giveren er medlem av vedkommende organisasjon. Eventuelt gaveelement i medlemskontingenten vil ikke være fradragsberettiget etter regelen i sktl. § 6‑50, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 2.5.4.

Fradrag etter sktl. § 6‑50 kan gis i tillegg til fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring etter sktl. § 6‑42 til samme organisasjon, hvis vilkårene for fradrag er oppfylt etter begge bestemmelsene, se nedenfor. Det er ikke noe krav om at skattyter må ha positiv alminnelig inntekt i året. Fradrag for slike gaver kan således etablere eller øke et underskudd til framføring.

Ved såkalt donasjonsbasert crowdfunding, se G-2-4.3 Crowdfunding (folkefinansiering), kan det gis støtte til ulike veldedige formål, f.eks. støtte til katastrofehjelp som flom, jordskjelv mv. Slik støtte vil være fradragsberettiget etter sktl. § 6‑50, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.

For at det skal kunne gis fradrag, må mottakeren være et selskap, stiftelse eller sammenslutning som

• har sete i Norge eller i en annen EØS-stat
• ikke har erverv til formål
• oppfyller visse krav til aktivitet, se nedenfor, og
• er registrert i Enhetsregisteret, eller i et relevant offentlig register i hjemstaten for den aktuelle organisasjonen

Selskaper og sammenslutninger må i tillegg ha nasjonalt omfang 1. januar i det året gaven gis, jf. sktl. § 6‑50 annet ledd første punktum. For stiftelser gjelder ikke noe slikt krav. Stiftelser må derimot motta offentlig støtte fra stat, fylkeskommune eller kommune i det året gaven gis, jf. sktl. § 6‑50 annet ledd siste punktum. Som offentlig støtte regnes ikke

• merverdiavgiftskompensasjon etter forskrift 15. april 2013 nr. 386 om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, eller
• grasrotandel etter forskrift 15. desember 2017 nr. 2136 om grasrotandel,

se SKD 3. april 2018 i Utv. 2018/371.

En utenlandsk stiftelse må fremlegge bekreftelse på at den mottar offentlig støtte i hjemlandet.

Organisasjonen mv. som mottar gaven kan ikke ha erverv til formål. Om hvilke organisasjoner mv. som ikke har erverv til formål, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv..

I tillegg må organisasjonens vedtekter inneholde bestemmelser om dens formål. Vedtektene må også bestemme at ved en eventuell oppløsning av organisasjonen, skal midlene disponeres for organisasjonens formål, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 2.5.2. Er organisasjonen en stiftelse etter lov 15. juni 2001 nr. 59 (stiftelsesloven), vil virkningen av oppløsning følge av loven, og vilkåret vil dermed være oppfylt.

Ved vurderingen av om organisasjonen mv. har nasjonalt omfang, kan det legges vekt på organisasjonens formål og aktiviteter, jf. FSFIN § 6‑50‑1. I kravet til nasjonalt omfang ligger det at aktiviteten må drives ut over det rent lokale, men det kreves ikke aktivitet i alle fylker. For medlemsbaserte organisasjoner kreves det i tillegg at medlemmene har landsdekkende spredning. For giverorganisasjoner som har til formål å samle inn og donere penger til for eksempel utviklingshjelp, kreves det ikke nødvendigvis aktivitet på flere steder, men det stilles krav om at giverne har landsdekkende spredning. Selv om det ikke er et krav om et minste antall medlemmer/givere, vil antallet være en indikasjon på aktivitet og utbredelse av organisasjonen.

Lokale organisasjoner som ikke har nasjonalt omfang kan, ved å slutte seg til en sentralorganisasjon, bli en del av en større organisasjon som regnes å ha nasjonalt omfang. Det stilles imidlertid et minstekrav til formell/organisatorisk binding mellom de enkelte underorganisasjoner før de som kollektiv kan regnes å ha nasjonalt omfang. Det kreves at underorganisasjonene er bundet av ett felles formål, samt at formålet fremgår av den sentrale organisasjonens vedtekter. Det er videre en forutsetning at det er det sentrale ledd som fører regnskap over mottatte gaver og som gir de nødvendige opplysningene i maskinlesbar form til Skattedirektoratet. Kravet er ikke til hinder for at underorganisasjonene kan motta og registrere gavene.

Organisasjonen som mottar gaven, må minst drive én av følgende aktiviteter

• omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper
• barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.
• religiøs eller annen livssynsrettet aktivitet
• aktivitet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp
• katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader
• kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern

Finansdepartementet kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern, jf. siste strekpunkt, som skal være omfattet. Slik forskrift er ikke gitt.

Organisasjonen mv. må være registrert i Enhetsregisteret på innrapporteringstidspunktet, jf. FSFIN § 6‑50‑3 tredje ledd.

Det er ikke noe krav om at utenlandske organisasjoner mv. må være registrert i Enhetsregisteret. Utenlandske organisasjoner mv. må imidlertid være registrert i et relevant offentlig register i hjemstaten for de aktuelle organisasjonene.

Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata organisasjonen retten til å motta gaver med fradragsrett, jf. sktl. § 6‑50 tredje ledd.

Finansdepartementet kan bestemme at organisasjoner som ellers oppfyller vilkårene i gavefradragsordningen ikke kan motta gaver med rett til fradrag for giver, jf. sktl. § 6‑50 fjerde ledd. Bestemmelsen skal sikre norsk oppfølging av vedtak i FNs sikkerhetsråd. Et slikt vedtak kan gjelde både for organisasjoner som allerede er godkjent, og for organisasjoner som oppfyller vilkårene, men som ennå ikke er godkjent.

Fradragsretten bortfaller ved departementets vedtak. Gaver som er gitt frem til vedtak er truffet, er fradragsberettiget hvis vilkårene for fradrag var oppfylt da gaven ble ytet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innhenting av opplysninger fra organisasjonen til bruk ved vurdering av utelukkelse fra gavefradragsordningen, jf. sktl. § 6‑50 fjerde ledd tredje punktum. Slike regler var ikke gitt ved avslutningen av redaksjonsarbeidet.

Skattedirektoratet utarbeider så langt som mulig årlig en offentlig tilgjengelig liste over alle organisasjonene som har mottatt fradragsberettiget gave etter sktl. § 6‑50, med oversikt over samlet gavebeløp for den enkelte organisasjon.

Fradragsretten gjelder for gaver som oppfyller følgende vilkår

• består av et pengebeløp
• utgjør minst kr 500 i løpet av inntektsåret
• innrapporteres elektronisk til Skattedirektoratet

Maksimalt fradrag er kr 25 000 per år.

Skattyter må gi minst kr 500 til den enkelte organisasjon for å få fradrag, jf. sktl. § 6‑50 femte ledd første punktum. Mindre pengebeløp til organisasjonen flere ganger i løpet av året gir rett til fradrag, forutsatt at organisasjonen totalt mottar minst kr 500 fra den enkelte giver i løpet av inntektsåret. Gaver til flere organisasjoner kan ikke legges sammen ved anvendelsen av den nedre grensen.

Det gis maksimalt fradrag med et beløp på kr 25 000 årlig, jf. sktl. § 6‑50 femte ledd annet punktum. Dette gjelder uavhengig av hvor mange organisasjoner skattyter har gitt gaver til. Har skattyteren gitt mer enn maksimumsbeløpet ett inntektsår, kan det overskytende ikke overføres til fradrag et senere år. For ektefeller gjelder beløpsgrensen for hver av dem. Hver ektefelle kan således få fradrag for eget innrapportert beløp inntil kr 25 000. Det er ikke adgang til å overføre beløp som er innrapportert hos den ene ektefellen til fradrag hos den andre.

Det er et vilkår for fradrag at mottatte gaver innrapporteres elektronisk til Skattedirektoratet fra organisasjonens sentrale ledd innen visse frister, jf. FSFIN § 6‑50‑3 annet ledd. Regler om opplysningsplikten er gitt i sktfvl. § 7‑10 bokstav c og i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 C. Nærmere om dette, se Skatteforvaltningshåndboken.

Skattytere som gir gaver til utenlandske organisasjoner mv. med sete i EØS-området må selv gi opplysninger om gaven i sin skattemelding. Skattyter må på forespørsel kunne fremlegge kvittering fra organisasjonen over mottatt gave. Kvitteringen må inneholde alle opplysninger som er nødvendig for riktig fastsetting av fradraget, herunder givers navn, adresse, norsk fødselsnummer/organisasjonsnummer og gavebeløp i norske kroner.

Organisasjonen mv. må selv søke Skatteetaten om forhåndsgodkjenning etter sktl. § 6‑50. Søknad fra utenlandske organisasjoner skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

En søknad skal inneholde

• en redegjørelse for at organisasjonen mv. ikke har erverv til formål
• en redegjørelse for hvilken type aktivitet organisasjonen mv. driver, samt at denne faller inn under godkjente formål i sktl. § 6‑50 første ledd alternativene a) til f)
• en redegjørelse for at organisasjonen mv. har nasjonalt omfang per 1. januar i det året gaven mottas. Omfanget må dokumenteres, f.eks. ved oversikt over omfanget av organisasjonens aktivitet, hvor aktiviteten utøves, antall medlemmer/givere, geografisk utbredelse mv.
• organisasjonens vedtekter, herunder kreves at vedtektene inneholder bestemmelse om organisasjonens formål, samt at organisasjonens midler i tilfellet oppløsning skal tilfalle tilsvarende godkjent formål
• organisasjonens årsregnskap og årsberetning
• for stiftelser skal dokumentasjon for mottatt offentlig støtte vedlegges søknaden

Skattekontoret fatter vedtak om hvorvidt organisasjonen tilfredsstiller vilkårene for å motta gave med fradragsrett for giveren.

Kommer skattekontoret til at vilkårene er oppfylt, vil organisasjonen bli ført opp på listen over godkjente organisasjoner på skatteetaten.no

Avslag på søknad om godkjenning kan påklages til Skattedirektoratet i samsvar med reglene i skatteforvaltningsloven kap. 13.

Lokale organisasjoner som ikke har nasjonalt omfang kan ved å slutte seg til en sentralorganisasjon bli en del av en større organisasjon som regnes å ha nasjonalt omfang, se G-2-7.2.3 Nærmere om kravet til nasjonalt omfang. Det er en forutsetning at det er det sentrale ledd som fører regnskap over mottatte gaver og som gir de nødvendige opplysningene elektronisk til Skattedirektoratet innen fastsatt frist.

Det stilles også krav om at regnskapet blir revidert av statsautorisert eller registrert revisor dersom gavene overstiger kr 10 000 i året, jf. FSFIN § 6‑50‑3 første ledd annet punktum. Lokale organisasjoner kan etter dette motta og registrere gaver, men må så rapportere dette til det sentrale leddet i organisasjonen som har ansvaret overfor skattemyndighetene for at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt.

Det er i sktl. § 6‑42 gitt regler om inntektsfradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning fra staten forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring. Nærmere om vilkårene, rammene mv., se nedenfor.

Det er ikke fradragsrett for medlemskontingenter o.l. i foreninger eller institutter som driver yrkesopplæring eller forestår vitenskapelig forskning og heller ikke for lodd i lotterier hvor inntektene skal gå til slike formål.

Fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten driver

• yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet, og/eller
• vitenskapelig forskning,

kan på visse vilkår samlet gis med inntil kr 10 000 uten begrensning i forhold til skattyters inntekt. Fradrag for tilskudd med inntil kr 10 000 kan dermed etablere eller øke et underskudd til framføring. Kreves det fradrag for mer enn kr 10 000, kan samlet fradrag gis med inntil 10 % av skattyterens alminnelige inntekt (før fradrag for tilskuddet), men etter fradrag for framførte underskudd fra tidligere år. Se sktl. § 6‑42. Hvis alminnelig inntekt omfatter aksjeutbytte, utdeling fra selskap med deltakerfastsetting eller gevinst ved realisasjon av aksjer eller andeler, som er oppjustert i henhold til sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum, § 10‑31 første ledd fjerde punktum, § 10‑42 tredje ledd bokstav b eller § 10‑44 første ledd tredje punktum, skal oppjusteringen regnes med ved beregningen av maksimalt fradrag. Tilsvarende justering skal foretas hvis det ved realisasjon foreligger et fradragsberettiget tap.

Skattyteren kan kreve fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyteren i hans ervervsvirksomhet. Kravet til statlig medvirkning må anses oppfylt hvis staten (Stortinget, Regjeringen, eller et departement) har rett til å oppnevne ett eller flere styremedlemmer, og faktisk gjør det, se FIN 4. juni 1985 i Utv. 1985/396 og FIN 23. mars 1987 i Utv. 1988/273. Vilkåret anses også oppfylt dersom staten medvirker på annen måte, og denne medvirkningen gir mulighet for tilstrekkelig kontroll med bruken av tilskuddene.

Det er en forutsetning at yrkesopplæringen kan ha betydning for skattyteren i hans ervervsvirksomhet eller for hans bransje, ut over den betydningen en mer allmenpreget opplæring har for alle eller de fleste næringsdrivende. Om de kravene som stilles for at opplæringen skal anses som fagspesifikk yrkesopplæring, se FIN 23. mars 1987 i Utv. 1988/273.

Tilskudd kan ytes til både faste skoler og enkeltstående kurs.

Fradrag for tilskudd til yrkesopplæring gis i den virksomheten den vedrører.

Det kan kreves fradrag ved inntektsfastsettingen for tilskudd (gave, donasjon mv.) til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning. Det er ikke noe krav om at giveren driver virksomhet.

Vitenskapelig forskning vil som regel være undersøkelses- og utredningsarbeid som foretas av vitenskapelig kvalifisert personale og som får vitenskapelige artikler og/eller bøker som resultat. Arbeid med innsamling og katalogisering av informasjon vil være en naturlig del av underlagsarbeidet for forskningen. Som kostnad til vitenskapelig forskning anses også lønn for vitenskapelig personale, erverv av vitenskapelig materiale, f.eks. fagbøker, utstyr og instrumenter til bruk i forskningen.

Kravet til statlig medvirkning må anses oppfylt hvis staten (Stortinget, Regjeringen, eller et departement) har rett til å oppnevne ett eller flere styremedlemmer, og faktisk gjør det, se FIN 4. juni 1985 i Utv. 1985/396 og FIN 23. mars 1987 i Utv. 1988/273. Vilkåret anses også oppfylt dersom staten medvirker på annen måte, og denne medvirkningen gir mulighet for tilstrekkelig kontroll med bruken av tilskuddene. Dette vilkåret er oppfylt bl.a. for statlige universiteter, vitenskapelige høyskoler og institutter ved disse. Kravet om statlig medvirkning vil også være oppfylt for private universiteter og høyskoler som er akkreditert i henhold til Universitets- og høyskoleloven (lov 8. mars 2024 nr. 9). Om at bidraget må behandles separat og øremerkes når instituttet ikke utelukkende driver vitenskapelig forskning, se FIN 29. september 1988 i Utv. 1988/720.

Institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring, og som mottar tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven, har plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene om mottatte tilskudd, jf. sktfvl. § 7‑10 bokstav a. Nærmere regler er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 A. Om dette, se Skatteforvaltningshåndboken.

Instituttet må selv søke Skatteetaten om forhåndsgodkjenning. En søknad skal inneholde instituttets vedtekter. Hvis det ikke fremgår av disse at et departement (eventuelt Regjeringen eller Stortinget) er gitt adgang til å oppnevne en representant til instituttets styre, må det dokumenteres hvordan staten medvirker og hvordan denne medvirkningen sikrer at staten har tilstrekkelig kontroll med bruken av midlene. Vedtektene må bestemme at overskytende midler ved en eventuell oppløsning skal anvendes i overensstemmelse med instituttets formål. Videre bør det redegjøres for instituttets aktivitet og for øvrig på hvilket grunnlag vilkårene i sktl. § 6‑42 anses oppfylt.

Skattekontoret behandler søknaden og fatter vedtak om hvorvidt instituttet tilfredsstiller vilkårene for å motta tilskudd med fradragsrett for giveren. Kommer skattekontoret til at vilkårene er oppfylt, vil instituttet bli ført opp på listen over godkjente organisasjoner.

Avslag på søknad om godkjenning kan påklages til Skattedirektoratet i samsvar med reglene i skatteforvaltningsloven kap. 13.

Oversikt over institutter registrert som godkjent finnes på skatteetaten.no