Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Bransjebetegnelser for kraftverk etter installert merkeytelse er

• mikrokraftverk: under 100 kVA
• minikraftverk: 100 – 1000 kVA
• småkraftverk: 1 000 – 10 000 kVA

Elektroteknisk utrustning i kraftforetak vil omfatte driftsmidler både i kraftanlegg og i fordelingsnettet (sktl. § 14‑41 første ledd bokstav g), så som transformatorer, koblingsanlegg, kabler i kraftverk og overførings- og distribusjonslinjer, jord- og sjøkabler. De enkelte nettene er inndelt i transmisjons-, regional og ett eller flere distribusjonsnett. Transmisjonsnettet, regionalnettet og de enkelte distribusjonsnett anses hver for seg å utgjøre ett driftsmiddel.

Hjemfall betyr at vannfall, vassdragsregulering og tilhørende kraftanlegg tilfaller staten vederlagsfritt etter utløpet av konsesjonsperioden. Hvorvidt et anlegg skal hjemfalle eller ikke, fremkommer av vilkårene i de opprinnelige konsesjonene. Det følger av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallsrettighetsloven) § 11 fjerde ledd og lov av 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) § 28 fjerde ledd at en andel av anlegget eller dets verdi etter hjemfallet skal tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer verdien og kommunenes andel. Foregrepet hjemfall innebærer at Staten overtar kraftanlegg som er underlagt hjemfall på et tidligere tidspunkt enn hva som er opprinnelig avtalt.

Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, med unntak av fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer regnes som en del av kraftanlegget når de er eid av kraftforetaket som eier kraftanlegget, jf. sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav a annet punktum. Hvis kraftforetaket leier produksjonslinjen, vil den ikke inngå i kraftanlegget. Det gjelder bl.a. dersom produksjonslinjen eies av et eget selskap. Produksjonslinjer er normalt linjer som bringer kraften fra kraftstasjonen og frem til et overføringsnett som også brukes av andre enn kraftverket. En linje anses som produksjonslinje bare i den grad linjen brukes til innmating til overføringsnettet. Brukes linjen f.eks. 50 pst til innmating og 50 pst til overføring og fordeling av kraft, er det bare 50 pst av linjen som skal inngå i kraftanlegget, se Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 7.2.6 s. 123.

Begrepet kraftanlegg har i prinsippet ingen nedre grense, og omfatter også mikro-, mini- og småkraftverk. Eier skattyter flere kraftstasjoner, behandles hver kraftstasjon med eventuelt reguleringsanlegg som et eget kraftanlegg. Om hva som er flere kraftstasjoner/kraftverk, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er).

Kraftanlegg omfatter reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheter i slike anlegg, herunder f.eks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorer frem til undervannet fra kraftstasjonen der dette faller ut i vassdrag eller sjø. Videre omfattes transformatorer som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørende brytere.

Begrepet kraftanlegg, slik det er benyttet i sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav a, vil normalt ikke omfatte reservedeler, administrasjonsbygg, tjenesteboliger mv. Se HRD i Utv. 2015/1810 (Rt. 2015/1054) (SKS Produksjon AS) hvor det ble lagt til grunn at et administrasjonsbygg, to garasjebygg og en fjellhytte ikke kunne anses som en del av kraftanlegget.

Begrepene kraftverk og kraftstasjon betyr det samme, jf. sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav b.

Kraftverk/kraftstasjon er den del av kraftanlegget som står for produksjon av kraft, eksklusiv reguleringsanlegg. Dette vil være fjellhall, inkludert atkomsttunnel og bygninger som har en direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen. Dette omfatter bygninger hvor maskinteknisk utrustning for kraftproduksjon og annet utstyr som er nødvendig for kraftproduksjonen er plassert samt bygninger for styring, overvåkning mv. Kraftstasjon omfatter også turbiner og generatorer frem til undervannet fra kraftstasjonen der dette faller ut i vassdrag eller sjø. Videre omfattes transformatorer som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørende brytere.

Eier en person eller et selskap flere generatorer, må det i visse tilfelle tas standpunkt til om noen av disse sammen utgjør ett kraftverk eller flere atskilte kraftverk. Dette har særlig betydning for

• hvilken bestemmelse for verdsetting av kraftanlegg som kommer til anvendelse, jf. sktl. § 18‑5, både når det gjelder grensen på 10.000 kVA i første til fjerde ledd og når det gjelder kraftanlegg under bygging i sjette ledd
• vurderingen av om terskelen for særbeskatning av det enkelte kraftverk er overskredet, jf. sktl. § 18‑2 annet ledd, jf. § 18‑3 tiende ledd
• samordningsforbudet for negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 eller tidligere, jf. sktl. § 18‑3 fjerde ledd

Generatorer som er tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget på samme sted og utløp i vassdrag, sjø mv. på samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre ett kraftverk, jf. FSFIN § 18‑2‑3 annet ledd, § 18‑3‑3 annet ledd og § 18‑5‑2 annet ledd. Dette gjelder selv om generatorene skulle stå i forskjellige bygninger/fjellhaller. Regelen gjelder også for selskap med deltakerfastsetting, selv om skattleggingen foretas etter bruttometoden.

Er vilkårene ovenfor ikke oppfylt, regnes generatorene å tilhøre forskjellige kraftverk. Dette gjelder selv om de har samme eiere og står i samme bygning/fjellhall.

Som eksempler fra praksis, se avgjørelse fra skatteklagenemnda ved SFS i Utv. 2009/430 pkt. 2.2.3 (En kraftstasjon bygget som erstatning for to eksisterende kraftverk (magasinkraftverk) beliggende etter hverandre i en vannstreng ble ansett som ett nytt kraftverk.) Se også avgjørelse fra skatteklagenemnda ved SFS i Utv. 2009/431 pkt. 2.2.4 (En nybygget kraftstasjon ble ansett som investering i det eksisterende elvekraftverk).

Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon, omsetning, overføring og/eller distribusjon av vannkraft, jf. sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav d.

Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter, jf. sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav c. Driftsmidler i reguleringsanlegg vil bl.a. være dammer, vannveier (tunneler, sjakter, kanaler og rør), luker, tverrslagsporter og pumpestasjoner.

Fylkeskommuner og kommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak for eiendommer mv. som ligger innenfor (fylkes-) kommunens område, se sktl. § 2‑30 første ledd bokstav c jf. § 2‑5 første ledd bokstav d og annet ledd bokstav b. Dette gjelder enten foretaket er eid direkte eller som andel i et selskap med deltakerfastsetting.

For eiendommer mv. som ligger utenfor (fylkes-) kommunens område, vil det foreligge skatteplikt når eiendommen mv. er direkte eid eller eid som andel i et selskap med deltakerfastsetting. (Det skal ikke foretas deltakerfastsetting for interkommunale selskaper med delt ansvar, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav g.)

Fylkeskommuner og kommuner er skattepliktig for inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft utover omsetning av konsesjonskraft, se sktl. § 2‑5 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a.

Dette gjelder enten foretaket er eid direkte eller som andel i et selskap med deltakerfastsetting. Videre gjelder det selv om kraftforetaket ligger helt eller delvis innen kommunens område. Om skatteplikt for gevinst ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel.

Om hjemfall, se K-6-4.4 Hjemfall. Kommuners skatteplikt for vederlag av andel av anleggets verdi ved hjemfall må vurderes konkret basert på den enkelte avtale. I de tilfeller kommunen ikke driver produksjon av vannkraft, vil mottak av vederlag ved hjemfall ikke utløse skatteplikt etter sktl. § 2‑5 annet ledd bokstav a. Dette gjelder uansett om vederlaget ytes i kontanter eller i form av kraft. Dette gjelder også ved avtaler om foregrepet hjemfall hvor Staten som har overtatt anlegget tildeler kommunen en andel av leieinntektene, se SKD 23. april 2013.

Dersom kommuner som mottar hjemfallskraft selger denne, vil inntekt og gevinst ved dette være skattepliktig etter sktl. § 2‑5. Det er bare merverdien som den videre omsetning har medført som skal beskattes, se SKD 23. april 2013.

Statsforetak skal skattlegges på samme måte som aksjeselskap eid av det offentlige, se nedenfor.

Formue i aksjer/andeler i aksjeselskaper eller likestilte selskaper, herunder interkommunale selskaper, er ikke skattepliktig for stat, fylkeskommune eller kommuner, jf. sktl. § 2‑30 første ledd bokstav b og c. Aksjeselskaper som direkte eller indirekte er heleid av offentlig eier som nevnt, er fritatt fra plikten til å fylle ut rubrikkene om verdsetting av selskapets aksjer i skattemeldingen, jf. FSFIN § 4‑12‑5 første ledd siste punktum.

Inntekt av virksomhet drevet av aksjeselskaper og likestilte selskaper hvor aksjene eller andelene helt eller delvis er eid av det offentlige, skattlegges i utgangspunktet som andre aksjeselskap. Dette gjelder også for interkommunale selskaper organisert i samsvar med lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav g.

Kommuners og fylkeskommuners inntekter av aksjer mv. omfattes av fritaksmetoden, se sktl. § 2‑5 tredje ledd, jf. sktl. § 2‑38. Se emnet F-32 Fritaksmetoden.

For ansvarlige selskap (ANS og DA), kommandittselskap og indre selskap, skal det som hovedregel foretas deltakerfastsetting etter nettometoden.

For ansvarlige selskap (ANS og DA), kommandittselskap og indre selskap som driver vannkraftproduksjon, men hvor deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis, skal deltakerfastsettingen foretas etter bruttometoden og ikke etter nettometoden. Sktl. § 10‑40 til § 10‑45 gjelder ikke for slike selskap, se sktl. § 10‑40 annet ledd annet punktum. Om fastsetting etter bruttometoden, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden. Dette gjelder selv om selskapet også driver omsetning og/eller overføring og/eller distribusjon av kraft i tillegg til produksjonen. Derimot vil det ikke gjelde for interkommunale ansvarlige selskap, se K-6-6.3 Interkommunale ansvarlige selskap.

Ansvarlige selskap som er dannet av fylkeskommuner og/eller kommuner til fremme av økonomiske fellesinteresser, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skal behandles som aksjeselskaper, jf. sktl. § 10‑1 første ledd og § 2‑2 første ledd bokstav g. Dette gjelder også for interkommunale selskaper organisert som DA etter selskapsloven, og som er organisert i henhold til lov om interkommunale selskaper. Som eksempel fra praksis, se forhåndsuttalelse fra SFS i Utv. 2009/403 pkt. 1.2.2.

Verdsetting av kraftanlegg er regulert i sktl. § 18‑5 med tilhørende forskrifter. Disse reglene gjelder formue i kraftanlegg som i inntektsåret har generatorer med en påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA, jf. sktl. § 18‑5 femte ledd. Etter disse reglene skal verdien av kraftanleggsformuen fastsettes ved nåverdiberegning av fremtidige inntekter og kostnader over ubegrenset tid, jf. sktl. § 18‑5 første til fjerde ledd, samt FSFIN § 18‑5. Også negative spotmarkedspriser skal tas med i beregningen.

Formuesverdien i kraftanlegg hvor generatorene har en samlet påstemplet merkeytelse på mindre enn 10 000 kVA, fastsettes etter de vanlige regler, dvs. til skattemessig verdi per 1. januar i fastsettingsåret, jf. sktl. § 18‑5 femte ledd.

Verdsetting etter de vanlige reglene gjelder også for formue som ikke er en del av selve kraftanlegget, jf. K-6-7.4.8 Annen formue.

Sktl. § 18‑5 om verdsetting av kraftanlegg har betydning for

• fastsettingen av formuesskattegrunnlaget for skattytere som er skattepliktige for formue i kraftanlegg
• fordelingen av inntekten fra kraftverk mellom kommuner, jf. sktl. § 18‑7 syvende ledd
• fordelingen av formue og naturressursskatt mellom kommuner, jf. sktl. § 18‑7 første ledd, jf. sktl. § 18‑2 første ledd
• utskrivning av eiendomsskatt etter reglene i eiendomsskatteloven § 8 B-1 flg.

Fastsetting av formuesverdien etter disse reglene skal foretas selv om den ikke får betydning for fastsettingen av formuesskatt for kraftforetaket eller dets eiere. Dette fordi formuesverdien vil ha betydning for fastsettingen av eiendomsskattegrunnlaget, se eigedomsskattelova § 8 B-1 første ledd.

Det enkelte kraftanlegg er beregningsenhet for formuesverdien i kraftanlegget, jf. FSFIN § 18‑5‑2.

For selskap med selskapsfastsetting og selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden skal formuen fastsettes under ett på selskapets hånd. For kraftproduserende selskap som skattlegges etter bruttometoden skal formuen verdsettes særskilt for hver deltaker, se sktl. § 18‑5 syvende ledd.

Ved vurderingen av om grensen på 10 000 kVA er overskredet, er det avgjørende om de aktuelle generatorene inngår i ett kraftverk. Eier skattyter flere atskilte kraftverk, skal grensen på 10 000 kVA vurderes separat for hvert kraftverk. Om hva som anses som ett kraftverk, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er).

I selskap med deltakerfastsetting skal grensen vurderes for hvert kraftverk i selskapet. Dette gjelder uavhengig av om selskapet skattlegges etter brutto- eller nettometoden.

Nyanskaffet generator som er satt i drift i løpet av året skal regnes med ved vurdering av om generatorene overstiger grensen på 10 000 kVA. Dette gjelder selv om generatoren bare har vært i drift i kort tid. Kraftverk som starter opp i løpet av inntektsåret, skal derfor takseres når de generatorene som er satt i drift i løpet av inntektsåret til sammen har en påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer pr 1. januar i fastsettingsåret.

Merkeytelsen til generatorer som midlertidig er satt ut av drift skal regnes med.

Nåverdien av fremtidige inntekter og kostnader for kraftverk som har en samlet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer beregnes som følger, jf. sktl. § 18‑5

Netto inntektsstrøm skal så kapitaliseres over uendelig tid. Ved nåverdiberegningen brukes en diskonteringsrente som hvert år fastsettes av departementet ved forskrift. Diskonteringsrenten er satt til 4,5 prosent, jf. FSFIN § 18‑8‑4.

Når en har beregnet nåverdien for netto inntektsstrøm, skal en fra beløpet trekke nåverdien av fremtidige utskiftningskostnader, jf. sktl. § 18‑5 første ledd tredje punktum. Nåverdiberegningen for fremtidige utskiftningskostnader beregnes særskilt.

Brutto beregnet salgsinntekt for det aktuelle inntektsåret fastsettes til gjennomsnittet av summen av inntektsårets og de fire foregående års beregnede salgsinntekter, jf. sktl. § 18‑5 annet ledd. Har kraftverket vært omfattet av reglene om fastsetting av formuesverdi for kraftverk med merkeytelse på 10 000 kVA i mindre enn fem år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn, jf. sktl. § 18‑5 annet ledd annet punktum.

Beregnet salgsinntekt for hvert av årene settes til spotmarkedsprisen multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene, jf. sktl. § 18‑5 annet ledd. Salgsinntekter av konsesjonskraft fastsettes likevel etter faktisk oppnådde priser. I begge tilfeller skal også negative kraftpriser tas med i beregningen.

Hvis konsesjonskraften leveres fra flere kraftverk, skal salgsinntekten fordeles mellom kommunene etter sktl. § 18‑7 sjette ledd, jf. § 18‑3 annet ledd.

Salgsinntekten for de foregående år skal justeres med den årlige gjennomsnittsendringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret, jf. sktl. § 18‑5 annet ledd siste punktum.

Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 % eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter tilsvarende, jf. FSFIN § 18‑5‑7. Midlere produksjon gir uttrykk for hvilken gjennomsnittlig årlig produksjon man kan forvente fra et kraftverk, og da som regel gjennomsnittet for en lang periode, typisk 60 år. Brutto salgsinntekter i alle år som inngår i grunnlagsperioden før produksjonen er redusert, reduseres prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. For at skattemyndighetene skal godkjenne slik reduksjon i midlere produksjonsevne, må det innhentes sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), jf. FSFIN § 18‑5‑7 siste punktum.

Dersom et kraftverk disponerer vannfall som helt eller delvis ble disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden og beregningsgrunnlaget for dette kraftverket i grunnlagsperioden har blitt nedsatt som nevnt i forrige avsnitt, skal det førstnevnte kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter, jf. FSFIN § 18‑5‑6.

Ved beregningen av årlige brutto salgsinntekter som grunnlag for formuesverdsettingen, gjelder reglene om fastsetting av brutto salgsinntekter ved fastsettingen av grunnrenteskatt i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a og FSFIN § 18‑3 tilsvarende, jf. FSFIN § 18‑5‑5. se K-6-10 Grunnrenteinntekt. Kontraktsprisalternativet er ikke aktuelt ved formuesverdsettingen.

Kostnader som skal gå til fradrag ved beregningen av brutto salgsinntekt utgjør etter sktl. § 18‑5 tredje ledd første punktum gjennomsnittet av summen av inntektsårets og de fire foregående års kostnader i kraftverket som fradras ved beregningen av grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 og 2, se nærmere K-6-10.20 Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier. De kostnader som omfattes er driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder kostnader til pumping og tap ved realisasjon av driftsmidler, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Avskrivninger som er knyttet til kraftproduksjon skal imidlertid ikke trekkes fra.

Har kraftverket vært omfattet av reglene om fastsetting av formuesverdi for kraftverk med merkeytelse på minst 10 000 KVA i mindre enn fem år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn, jf. sktl. § 18‑5 tredje ledd annet punktum.

Kostnadene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret, jf. sktl. § 18‑5 tredje ledd siste punktum.

I beregningsgrunnlaget gjøres fradrag for gjennomsnittet av summen av inntektsårets og de fire foregående års pliktige grunnrenteskatt for kraftverket, se sktl. § 18‑5 første ledd jf. tredje ledd. Det er den beregnede positive grunnrenteinntekten som etter sktl. § 18‑3 sjette ledd annet punktum er fordelt på det enkelte kraftverk som skal legges til grunn, se sktl. § 18‑5 tredje ledd annet punktum.

Har kraftverket vært omfattet av reglene om grunnrenteskatt i mindre enn fem år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn, jf. sktl. § 18‑5 tredje ledd første punktum.

Grunnrenteskatten fra årene før inntektsåret skal justeres med den årlige gjennomsnittlige endring i konsumprisindeksen til og med inntektsåret, se sktl. § 18‑5 tredje ledd siste punktum.

I beregningsgrunnlaget skal det gjøres fradrag for nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen og som i henhold til skattemessige avskrivningsregler anses å ha begrenset levetid, se sktl. § 18‑5 fjerde ledd første punktum jf. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 og FSFIN § 18‑5‑8. Fradragsretten i formuesverdien etter disse reglene tilsvarer fradragsretten i grunnrenteinntekten, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 og K-6-10.21.7 Skattemessige avskrivninger og K-6-10.21.8 Kostnader som knytter seg til produksjonen ved flere kraftverk eller til både kraftproduksjon og annen virksomhet. Utskiftingskostnader for driftsmidler som ikke inngår i kraftanlegget, men som benyttes i kraftproduksjonen, kommer dermed til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget.

Dersom et driftsmiddel er til nytte ved flere kraftverk eller også ved andre virksomheter enn kraftproduksjon, må avskrivingene fordeles forholdsmessig på samme måte som ved fordeling av fellesomkostninger, se Prop. 1 LS (2017–2018) s. 125 og nærmere K-6-10.21.8 Kostnader som knytter seg til produksjonen ved flere kraftverk eller til både kraftproduksjon og annen virksomhet. Dersom et driftsmiddel som ikke er en del av kraftanlegget etter sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav a benyttes i både kraftproduksjon og annen virksomhet, er det bare den andelen av driftsmidlet som benyttes i kraftproduksjonen som inngår i grunnlaget for fradraget etter sktl. § 18‑5 første ledd, se sktl. § 18‑5 fjerde ledd annet punktum jf. første punktum.

Dersom et driftsmiddel som ikke inngår i kraftanlegget etter sktl. § 18‑1 annet ledd bokstav a delvis blir benyttet i kraftproduksjonen, kan den andel av driftsmidlet som ikke er knyttet til kraftproduksjonen skattlegges separat ved formuesfastsettingen dersom driftsmidlet ligger i samme kommune som kraftanlegget. Se sktl. § 18‑5 fjerde ledd annet og tredje punktum. Reglene om fradrag for nåverdien av fremtidige kostnader til utskiftning av driftsmidler gjelder både for driftsmidler som avskrives etter saldometoden og driftsmidler som skal avskrives lineært. Ved beregningen av nåverdien av fremtidige utskiftingskostnader for driftsmidler vil investeringskostnad, skattemessig levetid, gjenstående levetid og diskonteringsrente (realrenten) inngå som faktorer ved beregningen. Fradrag for fremtidige utskiftningskostnader gis i stedet for fradrag for avskrivninger.

Investeringskostnad ved fremtidig utskifting av driftsmidler settes lik sist observerte historiske anskaffelseskostnader for det aktuelle driftsmiddel på beregningstidspunktet, dvs. den 1. januar i takseringsåret, se FSFIN § 18‑5‑9 første ledd, jf. § 18‑5‑3 tredje ledd. Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som faller inn under saldogruppe j, skal investeringskostnaden reduseres med kostpris for den nye tekniske installasjonen, jf. FSFIN § 18‑5‑9 tredje ledd. Kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra anskaffelsesåret til utgangen av inntektsåret.

For driftsmidler som er ervervet før 1. januar 1997, settes investeringskostnaden til den verdi som er lagt til grunn for vedkommende driftsmiddel i den skattemessige åpningsbalansen per 1. januar 1997, jf. FSFIN § 18‑5‑9 annet ledd. Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som faller inn under saldogruppe j, skal investeringskostnaden reduseres med kostpris for den nye tekniske installasjonen, jf. FSFIN § 18‑5‑9 tredje ledd. Det skal ikke tas hensyn til beregnede avskrivninger fra driftsmidlets anskaffelsestidspunkt og frem til 1. januar 1997. Kroneverdien oppjusteres med endringer i konsumprisindeksen fra 1. januar 1997 til 1. januar i takseringsåret.

Gjenstående levetid for driftsmidler som er i bruk, settes i utgangspunktet til den gjenstående skattemessige levetiden for driftsmidlet. Gjenstående skattemessig levetid tilsvarer den lovforutsatte skattemessige levetiden for det enkelte driftsmidlet, fratrukket driftsmidlets alder, se FSFIN § 18‑5‑10 første ledd, jf. § 18‑5‑11 annet, tredje og femte ledd.

Lovforutsatt skattemessig levetid for driftsmidler som avskrives lineært etter sktl. § 18‑6 første ledd bokstav a, dvs. dammer, tunneler, rørgater og kraftstasjoner, er 67 år. For driftsmidler som avskrives etter sktl. § 18‑6 første ledd bokstav b, dvs. maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i sjakt/tunnel, luker etc., er skattemessig levetid 40 år.

For driftsmidler som avskrives lineært etter sktl. § 18‑6 kan gjenstående skattemessig levetid ikke settes lavere enn 40 år for avskrivningsgruppe a og 15 år for avskrivningsgruppe b, se sktl. § 18‑5 fjerde ledd fjerde punktum.

For driftsmidler som saldoavskrives er lovforutsatt skattemessig levetid i de ulike avskrivningsgruppene som følger, jf. FSFIN § 18‑5‑11 tredje ledd

• avskrivningsgruppe a: 5 år
• avskrivningsgruppe c: 7 år
• avskrivningsgruppe d og e: 8 år
• avskrivningsgruppe f: 14 år
• avskrivningsgruppe g: 31 år
• avskrivningsgruppe h: 38 år
• avskrivningsgruppe i: 67 år
• avskrivningsgruppe j: 20 år

Driftsmidler i avskrivningsgruppe a, c og d kan vurderes under ett med en gjennomsnittlig skattemessig levetid på 7 år, jf. FSFIN § 18‑5‑11 fjerde ledd. Dette forutsetter at driftsmidlene i disse gruppene kan anses som en del av kraftanlegget.

Driftsmidler som kan henføres til saldogruppe j, bedømmes under ett sammen med bygget ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader. Dette gjelder når driftsmidlet er ervervet før 1. januar 2010. Tilsvarende gjelder påkostninger foretatt før 1. januar 2010 på slike driftsmidler. Se FSFIN § 18‑5‑11 femte ledd.

Gjenstående levetid fastsatt med utgangspunkt i avskrivningsreglene, kan fravikes dersom skattemyndighetene finner grunn til det etter en befaring, se sktl. § 18‑5 fjerde ledd femte punktum og FSFIN § 18‑5‑10 annet ledd og § 18‑5‑13. Skattekontoret kan engasjere sakkyndig bistand når det skal foretas befaring, jf. sktfvl. § 2‑12. Som hovedregel skal det benyttes et særskilt takstutvalg oppnevnt av Skattedirektoratet i medhold av sktfvl. § 9‑8 fjerde ledd.

For driftsmidler som saldoavskrives i saldogruppe g eller i, kan gjenstående skattemessig levetid ikke settes lavere enn 10 år, jf. sktl. § 18‑5 fjerde ledd siste punktum.

For eiendomsskatteformål er det innført en minimums- og maksimumsverdi, jf. eigedomsskattelova § 8 B-1 fjerde ledd. Verdien av kraftanlegg skal ikke settes lavere enn kr 0,95, og ikke høyere enn kr 2,74 pr. kWh av 1/7 av grunnlaget for anleggets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks forutgående år, sml. sktl. § 18‑2 annet ledd. Har anlegget vært i drift i færre en syv år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn for beregningen.

Formuesverdien i kraftanlegg som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital ved utgangen av inntektsåret, se sktl. § 18‑5 sjette ledd. Ved oppgradering av eksisterende kraftverk skal formuen verdsettes etter reglene i sktl. § 18‑5 første ledd til fjerde ledd. Det skal ikke i tillegg fastsettes formuesverdi for nye anleggsdeler etter bestemmelsen i sktl. § 18‑5 sjette ledd, se FIN 7. mai 2008.

Formue i anlegg for overføring og distribusjon av kraft, settes alltid til skattemessig verdi ved inntektsårets utgang, se sktl. § 18‑5 åttende ledd.

For overføringsnett og distribusjonsnett skjer taksering for eiendomsskatteformål av kommunen etter de alminnelige reglene i eiendomsskatteloven.

Formue for øvrig i kraftforetak verdsettes etter de vanlige reglene, se emnet F-20 Formue. Dette vil for eksempel gjelde administrasjonsbygg, verkstedbygg, garasjer, arbeidsbrakker, tjenesteboliger mv. Videre vil dette gjelde for løse driftsmidler som f.eks. anleggsmaskiner, helikoptre, snøscootere, for reservedeler, for finansielle eiendeler og dessuten for immaterielle verdier.

Det er ikke særregler for gjeldsfradrag i kraftforetak. Om gjeldsfradrag, se emnet G-5 Gjeld.

Om fradrag for gjeld i fylkeskommunale eller kommunale foretak, se sktl. § 4‑53 første ledd.

Mer-/mindreinntekt, se K-6-8.2.2 Mer-/mindreinntekt i nettvirksomhet, anses ikke som henholdsvis gjeld eller fordring, og får dermed ikke betydning ved formuesfastsettingen.

Alminnelig inntekt i kraftforetak fastsettes og skattlegges etter samme regler som for andre virksomheter/selskap. Det gjelder imidlertid særregler om lineær avskrivning for særskilte driftsmidler i kraftanlegg, se nedenfor.

Om kommuners og fylkeskommuners videresalg av mottatt konsesjonskraft, se K-6-8.9.4 Salg av konsesjonskraft, generelt.

Eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt, jf. sktl. § 6‑15 første punktum.

Om behandling av reservedeler, se emnet V-2 Varebeholdning.

Ved fastsetting av alminnelig inntekt, gjelder reglene om underskuddsoverføring og underskuddsfremføring fullt ut, se emnet U-2 Underskudd. Dermed vil f.eks. en kommunes fradragsberettigede underskudd på andel i selskap med deltakerfastsetting kunne trekkes fra i kommunens skattepliktige overskudd fra et heleid kraftforetak.

Om fradrag for gjeldsrenter i fylkeskommunale eller kommunale foretak, se sktl. § 6‑40 fjerde ledd. Om begrensning av rentefradraget hvor flere fylkeskommuner og kommuner eier kraftforetak og skal ses under ett ved nærståendevurderingen, jf. sktl. § 6‑41 femte ledd tredje avsnitt, se emnet R-11 Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående, R-11-8.1 Generelt om nærstående.

Kraftforetak skal i utgangspunktet avskrive driftsmidler etter de vanlige reglene, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo. Det er egne regler for avskrivning av visse driftsmidler som er særskilte i kraftproduksjonen, se nedenfor.

Fallretter er immaterielle driftsmidler. Normalt er rettigheten stetsevarig. Om stetsevarige rettigheter, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom. Rettigheten kan da ikke avskrives lineært, men kan etter sktl. § 6‑10 tredje ledd eventuelt avskrives skjønnsmessig hvis verdifallet er åpenbart, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel. Er rettigheten tidsbegrenset eller er kraftanlegget undergitt hjemfallsrett, skal kostprisen avskrives med like store årlige fradrag over tiden frem til rettigheten opphører/tidspunkt for hjemfall.

Hvorvidt atkomstveier er avskrivbare må vurderes etter de alminnelige reglene, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Fysiske driftsmidler i nettvirksomhet skal saldoavskrives, jf. sktl. § 14‑41 og § 14‑43. De særskilte driftsmidlene i nettvirksomhet går under samlebetegnelsen elektroteknisk utrustning i kraftforetak.

Elektroteknisk utrustning skal inngå i saldogruppe g med avskrivningssats 5 %. Hvert driftsmiddel skal inn på egen saldo.

Elektroteknisk utrustning vil omfatte slike driftsmidler både i kraftanlegg og i fordelingsnettet, så som transformatorer, koblingsanlegg, kabler i kraftverk og overførings- og distribusjonslinjer, jord- og sjøkabler, transformatorer og koblingsanlegg i overførings- og distribusjonsnettet.

Transmisjonsnettet, regionalnett og de enkelte distribusjonsnett anses hver for seg å utgjøre ett driftsmiddel. Innenfor hvert nett skal alle komponentene, så som linjer, kabler, bryterfelt, koblingsanlegg og transformatorer med tilhørende bygningsmessige konstruksjoner og som til sammen utgjør de enkelte nett og er forutsetninger for dets funksjon, anses som ett driftsmiddel.

Om avskrivning på strømmålere for nettselskaper, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.31 Strømmålere for nettselskaper.

Visse særskilte driftsmidler i produksjon av kraft skal avskrives lineært. Dette gjelder også for små-, mini- og mikrokraftverk. Reglene omfatter følgende driftsmidler delt etter avskrivningssatser, jf. sktl. § 18‑6 første ledd

• 1,5 % for damanlegg, tunneler, kraftstasjonsbygninger, kraftstasjonsanlegg i fjellet inklusiv atkomsttunnel, og rørgater (men ikke selve rørene, se strekpunktet nedenfor)
• 2,5 % for maskinteknisk utrustning i kraftstasjoner herunder generatorer og rør, foring i sjakt og/eller tunneler, luker, rister, pumpestasjon i reguleringsanlegg etc.

Hvert driftsmiddel skal avskrives separat. Om separat avskrivning av påkostninger, se nedenfor.

Grunnlaget som den årlige avskrivningen beregnes av, er den historiske kostpris. For kraftforetak som fikk fastsatt inngangsverdi per 1. januar 1997 etter overgangsreglene, er avskrivningsgrunnlaget den valgte verdi før fradrag for beregnede avskrivninger frem til 1997 (gjenanskaffelsesverdi per 1. januar 1997 eller historisk kostpris inklusive påkostninger) som skal legges til grunn, se sktl. § 18‑8.

Om gjennomføring av lineære avskrivninger, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Det er ikke anledning til å forhøye den maksimale avskrivningssatsen med den begrunnelse at man har unnlatt å foreta full avskrivning et tidligere år.

Det er ikke anledning til å ta igjen forsømte avskrivninger ved en forlengelse av avskrivningsperioden utover hhv. 67 og 40 år.

Påkostning på de særskilte driftsmidler i kraftanlegg som skal avskrives lineært, skal avskrives separat og med samme sats som for driftsmidlet. Påkostningen vil ha like lang avskrivningsperiode, og vil derfor utløpe på et senere tidspunkt enn for selve driftsmidlet. Dette gjelder også for små-, mini- og mikrokraftverk.

Driftsmidler må i utgangspunktet avskrives etter vanlige regler uavhengig av hjemfallsretten. Hjemfall til staten kan imidlertid begrunne en raskere tidfesting av avskrivningsfradragene ved lineære avskrivninger, jf. sktl. § 14‑50 og § 18‑6 annet ledd. Skattyter kan velge å kostnadsføre inngangsverdien med like beløp hvert år fra ervervsåret eller det året avskrivninger endres, frem til året for hjemfall. Dette gjelder både driftsmidler som skal saldoavskrives og driftsmidler som skal avskrives lineært.

Overføringsnettet omfattes ikke av hjemfallet.

Hjemfall er ikke en realisasjon av de driftsmidler som hjemfaller vederlagsfritt til staten. Eventuelt tap vil være fradragsberettiget etter reglene om tap i virksomhet. Om opphør av skatteposisjoner, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet.

Gevinst eller tap ved et kraftforetaks realisasjon av driftsmidler skal i utgangspunktet behandles fullt ut etter de vanlige regler, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Ved realisasjon av driftsmidler som er særskilte for kraftanlegg og som avskrives lineært, kan salgssummen helt eller delvis inntektsføres i salgsåret. Gevinst eller tap, etter eventuell inntektsføring av salgssum, skal overføres til gevinst- og tapskonto, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto.

Gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i sktl. § 18‑6 første ledd og fallrettigheter eller andel av slike, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktet for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres, jf. sktl. § 9‑3 syvende ledd. Dersom det ved slik samlet skattefri realisasjon ytes aksjer som vederlag, skal inngangsverdien på vederlagsaksjene fastsettes etter hovedregelen i sktl. § 10‑32 annet ledd. Skattefritak for gevinst kan kun oppnås dersom de særskilte driftsmidlene som utgjør et kraftanlegg og tilhørende fallrettighet overdras sammen, se urd. i Utv. 2016/747 (Troms Kraft AS). Se også BFU 08/2011.

Etter sktl. § 10‑32 annet ledd skal inngangsverdien på aksjer i utgangspunktet settes til det beløp skattyter har betalt for aksjene dersom ikke annet er bestemt. «Det beløp skattyter har betalt for aksjene» vil her være den virkelige verdi (netto) av tingsinnskuddet.

Inngangsverdien for driftsmidler ervervet etter 1. januar 1997 settes til kostpris. Ved erverv av et kraftforetak, må kostprisen for foretaket fordeles på de enkelte driftsmidler i den utstrekning dette har betydning for skattleggingen. Se for øvrig emnet I-3 Inngangsverdi.

Kommune og fylkeskommune, nedenfor kalt den offentlige eier, har begrenset skatteplikt. Inntekter knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft er som hovedregel skattepliktig, med unntak av omsetning av konsesjonskraft, jf. sktl. § 2‑5 første og annet ledd. Den offentlige eier kan i tillegg til å drive virksomhet med skattepliktig omsetning av kraft også selge konsesjonskraft som er skattefri og/eller drive annen virksomhet som er unntatt fra skatteplikt. Butikk- og installasjonsvirksomhet anses ikke som virksomhet knyttet til produksjon, overføring, distribusjon eller omsetning av elektrisk kraft. Dersom butikk- og installasjonsvirksomheten er organisert som en offentlig forvaltningsbedrift innen kommunens/fylkeskommunens område, vil offentlig eier være fritatt for inntektsskatt, jf. sktl. § 2‑30 første ledd bokstav c. Om butikk- og installasjonsvirksomheten er organisert som en offentlig forvaltningsbedrift må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Kommunale forvaltningsbedrifter er juridisk en del av den kommunale forvaltningen, og det er kommuneloven som regulerer driften av disse bedriftene.

Det oppstår derfor et behov for å avskjerme den skattepliktige virksomheten fra den offentlige eiers øvrige virksomhet og økonomi. En må derfor fordele bruttoinntekter og kostnader mellom skattepliktig omsetning av annen kraft og eventuell skattefri virksomhet, herunder omsetning av konsesjonskraft. Om fordeling av bruttoinntekter ved omsetning av kraft på den skattefrie omsetning av konsesjonskraft og skattepliktige omsetning av annen kraft, se nedenfor.

Kostnader kommer bare til fradrag i den skattepliktige omsetning av kraft i den utstrekning den offentlige eier dokumenterer at vedkommende kostnad faktisk knytter seg til den skattepliktige omsetningen av kraft. Kostnader som er felles for omsetning av kraft og for annen kommunal virksomhet må fordeles skjønnsmessig. Om fordeling av kostnadene ved omsetning av kraft på den skattefrie omsetning av konsesjonskraft og skattepliktige omsetning av annen kraft, se nedenfor.

I de tilfeller en kommune/fylke eier et kraftforetak organisert som kommunal forvaltningsbedrift etter reglene i kommuneloven, vil kommunen og kraftforetaket være samme retts- og skattesubjekt. I utgangspunktet kan derfor disposisjoner mellom kommunen og forvaltningsbedriften ikke tillegges skattemessig virkning. Fra dette utgangspunktet er det i sktl. § 18‑4 gjort et unntak for låneforhold mellom kraftforetak eid av kommune/fylkeskommune og eierkommunen. Slike låneforhold skal tillegges selvstendig betydning når låneforholdet er vedtatt av kommunestyret. (Låneforholdet kan ikke vedtas av annet organ enn kommunestyret, se URD 12. februar 2010 (Eiker, Modum og Sigdal tingrett) i Utv. 2010/612. Det samme gjelder for kraftforetak som er eid av selskap eller sameie med deltakerfastsetting etter bruttometoden, for så vidt angår renter på gjeld til deltaker som er en kommune/et fylke. Derimot vil selskapet i slike tilfeller ikke kunne kreve fradrag for renter av gjeld til deltaker som ikke er kommune/fylke.

Kommuner og fylkeskommuner er ikke skattepliktige for renteinntekter, se sktl. § 2‑5 første ledd bokstav d og annet ledd bokstav b. For kraftforetaket vil rentekostnaden være en fradragsberettiget kostnad som vil redusere det skattepliktige overskuddet. Armlengdes prising kreves, dvs. at den renten uavhengige kontraktsparter ville satt skal legges til grunn, se sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Aksjeselskap mv. som driver produksjon, overføring og/eller salg av kraft, kan yte og motta konsernbidrag etter de vanlige regler. Dette gjelder også for selskap som er eid av det offentlige. Om konsernbidrag, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag.

Fylkeskommuner og kommuner, nedenfor kalt offentlige eiere, er ikke skattepliktig for sitt eventuelle videresalg av mottatt konsesjonskraft, jf. sktl. § 2‑5 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a. Inntekt av nettleie ved distribusjon av konsesjonskraften omfattes av skattefritaket. Salg av annen innkjøpt kraft og egenprodusert kraft omfattes ikke av skattefritaket.

Når omsetning av konsesjonskraft skjer for den offentlige eiers regning og risiko gjennom eget selskap, skal inntekter og kostnader knyttet til videresalget, skattemessig tilordnes den offentlige eier direkte.

Omsetter offentlige eiere både konsesjonskraft og annen kraft, egenprodusert eller innkjøpt, skal brutto salgsinntekter knyttet til omsetning av kraft, fordeles mellom det skattefrie salg av konsesjonskraft og skattepliktige salg av annen kraft etter forholdet mellom omsatt kvantum av slik kraft i løpet av inntektsåret. På samme måte må vederlag for nettleie fordeles mellom den skattefrie og skattepliktige del. Ved denne fordelingen holdes levering av fri strøm til grunneiere utenfor.

Kostnader som utelukkende knytter seg til den skattepliktige omsetning av kraft, og ikke for noen del til skattefri omsetning av konsesjonskraft, kommer fullt ut til fradrag i den skattepliktige inntekt. Dette vil f.eks. omfatte kostnader ved kjøp av annen kraft og kostnader ved egenproduksjon av kraft. Kostnadene som er felles for omsetning av konsesjonskraft og annen kraft fordeles forholdsvis mellom det skattefrie salg av konsesjonskraft og skattepliktige salg av annen kraft etter forholdet mellom omsatt kvantum av slik kraft i løpet av inntektsåret. Dette vil bl.a. omfatte kostnader til administrasjon i forbindelse med salg av kraft og kostnader til overføring og distribusjon av kraft.

Skattyter som omsetter konsesjonskraft i tillegg til annen kraft, skal i skattemeldingen spesifisere omsetningen av konsesjonskraften.

Om skatteplikt og beregning av gevinst/tap ved realisasjon av kraftforetak organisert som enkeltpersonforetak, se emnet E-6 Enkeltpersonforetak – realisasjon. Disse reglene gjelder også ved det offentliges realisasjon av heleide kraftforetak.

Om skatteplikt og beregning av gevinst/tap ved salg av andel i selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel.

Realisasjon av andel i selskap eller sameie med deltakerfastsetting etter bruttometoden, anses i prinsippet som salg av en forholdsmessig andel i hvert enkelt formuesobjekt. Gevinst vil være skattepliktig og tap vil være fradragsberettiget. Dette gjelder også for fylkeskommuner og kommuner. Se for øvrig emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden.

Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer i aksjeselskap som driver produksjon, omsetning, overføring og/eller distribusjon av elektrisk kraft er skattepliktig/fradragsberettiget etter de vanlige regler, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon. Det samme gjelder for realisasjon av andeler i likestilte selskap, herunder interkommunale selskap.

Fritaksmetoden medfører at aksjeselskap mv. og kommuner og fylkeskommuner ikke skal skattlegges for gevinster eller få fradrag for tap ved salg av aksjer mv. i selskap som driver produksjon, omsetning, overføring og/eller distribusjon av elektrisk kraft. For kommuner og fylkeskommuner, se sktl. § 2‑5 tredje ledd, jf. sktl. § 2‑38. Det skal likevel inntektsføres 3 % av utbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd og emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4 Sjablongmessig inntektsføring av inntekter som faller inn under fritaksmetoden.

Eier av vannkraftverk i Norge over en viss størrelse, skal svare grunnrenteskatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte kraftverk etter reglene i sktl. § 18‑3. Reglene om grunnrenteinntekt gjelder for kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA, jf. sktl. § 18‑3 tiende ledd. Ved vurderingen av om grensen på 10 000 kVA er overskredet, er det avgjørende hva som er ett kraftverk. Om dette, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er).

Grunnrenteinntekten for det enkelte kraftverket settes ifølge sktl. § 18‑3 annet og tredje ledd og FSFIN § 18‑3‑31tredje ledd til

Inntektsårets investeringskostnader som ellers er aktiveringspliktige, kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten i stedet for å avskrives (kontantstrømskatt), se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum. Fradragsretten gjelder for nye investeringer i kraftverk (nybygg), reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Videre er det fradragsrett for en særlig beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav c og K-6-10.23 Beregnet selskapsskatt. Kostnader til erverv av kraftanlegg og kostnader til erverv av fallrettigheter kan ikke fradragsføres umiddelbart, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 annet og tredje punktum. Det gis ikke fradrag i grunnrenteinntekten for avskrivninger eller friinntekt for driftsmidler som fradragsføres umiddelbart og de fradragsførte kostnadene inngår ikke i gevinstberegningen ved en senere realisasjon av driftsmidlet. Se nærmere om dette i K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt).Underskudd eller tap fastsatt etter reglene for alminnelig inntekt, kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt. Naturressursskatt kan ikke trekkes fra i grunnrenteinntekt eller grunnrenteskatt.

Siden friinntekt etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b første punktum skal beregnes fra det tidspunktet det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. annet punktum, og siden investeringskostnader kan fradragsføres når driftsmidlene erverves, kan det beregnes (negativ) grunnrenteinntekt fra dette tidspunktet, dvs. før kraftverket er satt i drift. Se nærmere i Ot.prp. nr.1 (2006–2007) pkt.8.

Negativ grunnrenteinntekt fra ett kraftverk skal trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt fra et annet kraftverk som skattyter eier. For negativ grunnrenteinntekt som ikke kan utnyttes på denne måten, skal skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten utbetales ved skatteoppgjøret, jf. sktl. § 18‑3 femte ledd annet punktum og K-6-10.24.3 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 eller senere.

Negativ grunnrenteinntekt fra 2006 eller tidligere kan som hovedregel bare trekkes fra i senere års positive grunnrenteinntekt fra det samme kraftverket, jf. sktl. § 18‑3 fjerde ledd og K-6-10.24.2 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 eller tidligere. Slik negativ grunnrenteinntekt som var i behold ved utløpet av inntektsåret 2020 skulle nedjusteres med selskapsskattesatsen med faktoren 0,78 (1-0,22), som følge av at den negative grunnrenteinntekten f.o.m inntektsåret 2021 kan fradragsføres mot en høyere grunnrenteskattesats (jf. neste avsnitt), se overgangsregel i endringslov 22. desember 2021 nr. 152 til sktl. § 18‑3 tredje ledd del V.

Skattesatsen for grunnrenteinntekten fastsettes av Stortinget hvert år. Satsen er fastsatt til 57,7 %, jf. SSV § 3‑4.

Det enkelte kraftverk er beregningsenhet for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 første ledd og FSFIN § 18‑3‑3 første ledd. Om hva som er ett kraftverk, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er).

Grunnrenteinntekten skal fastsettes særskilt for hvert enkelt kraftverk, selv om flere kraftverk eies av samme eier, herunder samme aksjeselskap eller likestilt selskap. I selskap som skattlegges etter nettometoden, skal grunnrenteinntekten fastsettes på selskapets hånd, fordelt på hvert kraftverk. Deretter skal grunnrenteinntekten for hvert kraftverk fordeles på deltakerne. For selskap som skattlegges etter bruttometoden, fastsettes grunnrenteinntekten særskilt for hver deltakers andel i hvert kraftverk i selskapet, jf. sktl. § 18‑3 ellevte ledd og FSFIN § 18‑3‑3 første ledd annet punktum.

Reglene om grunnrenteskatt gjelder for eiere av kraftverk, jf. sktl. § 18‑3 første ledd og FSFIN § 18‑3‑2. For selskaper som skattlegges etter bruttometoden beregnes det grunnrenteinntekt for den enkelte deltaker, jf. sktl. § 18‑3 ellevte ledd og FSFIN § 18‑3‑3 første ledd annet punktum.

Skattyter som har rett til uttak av kraft, kan etter en konkret vurdering bli ansett som reell eier av kraftverket. Ved denne vurderingen vil det være avgjørende om den uttaksberettigede har de vesentligste eierbeføyelsene knyttet til kraftverket eller en andel av dette og den økonomiske risikoen. Følgende momenter vil være sentrale

• om rettighetshaveren har rett til å selge eller hindre salg av kraftverket/andelen
• om rettighetshaveren har rett til å pantsette kraftverket/andelen
• om rettighetshaveren har rett til å delta i videre utbygging
• om rettighetshaveren har rett til å bestemme produksjonsvolum og -tid
• om rettighetshaveren har rett til å bestemme uttaksprofil i detalj
• om rettighetshaveren har plikt til å dekke en forholdsmessig andel av investerings- og driftskostnadene
• kraftverkets restverdi ved utløpet av perioden

Det gjelder ikke noe krav om minstetid for uttaksrettighetens varighet. Det avgjørende er en samlet vurdering av hva som er avtalt om eierbeføyelser, finansiering og risiko. Se nærmere Ot.prp. nr.1 (2003–2004) kap.10.8.5.

I HRD i Utv. 2005/473 (Rt. 2005/394) (Gloppen) ble en leietaker etter en kraftverksleieavtale ansett som skattesubjekt for grunnrenteskatten i leieperioden. Avtalen var inngått for en periode på 20 år mot et engangsvederlag, uten adgang til oppsigelse. Det ble lagt vekt på at utleieren hadde et perifert forhold til anlegget og at leietakeren bestemte over produksjonen og disponerte fullt ut verdien av dette, uten at dette ble reflektert i den leie som ble betalt.

I HRD i Utv. 2009/667 (Rt. 2009/441) hadde Nordkraft AS en rett til å disponere 17,5 % av kraften fra Kobbelv kraftverk. En avtale om overdragelse av 89 % (senere endret til 87 %) av Nordkrafts andel av kraften over en periode på 55 år mot engangsvederlag ble ansett som en overføring av eiendomsretten til en andel av kraftverket, jf. sktl. § 9‑2. En etterfølgende heving av avtalen ble ansett som et tilbakekjøp. Det ble lagt vekt på at det ifølge avtalen om overdragelse var kjøperen som skulle disponere all kraft og dermed bestemme produksjonsprofil. Kjøperen overtok også den vesentlige økonomiske risikoen. Dette gjaldt variasjon i markedspris, produksjonskostnader, renter og mulig driftsstans ved feildisponeringer og hendelige uhell. Realiteten var at kjøperen hadde betalt et engangsvederlag uten annen sikkerhet for uttak av kraft enn det driften av Kobbelv kraftverk til enhver tid kunne tilby.

I HRD i Utv. 2017/1429 (HR-2017-1231-A) (Saudefaldene) hadde kraftselskapet Saudefaldene i forbindelse med forestående hjemfall av et kraftverk og utløp av leieavtale for tre andre kraftverk inngått avtale med Statkraft om fortsatt leie av kraftverk og fallrettigheter som konsesjonene var knyttet til, og om førsterett til å foreta nyutbygginger. Saudefaldene bygget et nytt kraftverk som skulle overføres til Statkraft når leieavtalen utløp etter 23 år. Saudefaldene, og ikke Statkraft, ble ansett som eier av det nye kraftverket og var dermed ansvarlig for naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Det ble lagt vesentlig vekt på at Saudefaldene var omtalt i avtaleverket som eier av eventuelle nyanlegg, og at denne privatrettslige eierposisjonen også måtte danne utgangspunktet for vurderingen av det skatterettslige eierforholdet. Det ble også vist til at Saudefaldene var den som skulle forestå utbyggingen og finansieringen og holde anleggene forsikret.

Ved salg/erverv av kraftverk i løpet av året skal grunnrenteinntekten fastsettes særskilt for overdrager og erverver, på grunnlag av den enkeltes eiertid, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav d og K-6-10.27.4 Fastsetting av grunnrenteinntekt i overdragelsesåret.

Ved vurderingen av om grensene på 10 000 kVA er overskredet, jf. sktl. § 18‑3 tiende ledd, er det avgjørende om de aktuelle generatorene inngår i ett kraftverk. Eier skattytere flere atskilte kraftverk, skal grensen vurderes separat for hvert kraftverk. Om hva som anses som ett kraftverk, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er).

I selskap med deltakerfastsetting, skal grensen vurderes for hvert kraftverk i selskapet. Dette gjelder uavhengig av om skattleggingen skjer etter brutto- eller nettometoden.

Nyanskaffede generatorer som er satt i drift i løpet av året regnes med ved vurdering av om generatorene overstiger grensen på 10 000 kVA. Dette gjelder selv om generatoren bare har vært i drift i kort tid. Kraftverk som starter opp i løpet av inntektsåret, skal dermed regnes med dersom de generatorene som er satt i drift i løpet av inntektsåret til sammen har en påstemplet merkeytelse som overstiger grensen.

Merkeytelsen til generatorer som midlertidig er satt ut av drift skal regnes med.

Ved fastsettingen av grunnrenteinntekten tas det utgangspunkt i en beregnet bruttoinntekt som etter sktl. § 18‑3 annet ledd settes til summen av

• den faktiske produksjon av kraft ved kraftverket i inntektsåret multiplisert med en kraftpris fastsatt etter § 18‑3 annet ledd bokstav a
• gevinst ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen (skattemessig verdi av driftsmidler som er fradragsført direkte inngår ikke i gevinstberegningen)
• driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft
• inntekt fra utstedte el-sertifikater
• inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier
• vederlag til kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt

Faktisk produksjon i kraftverket i det aktuelle tidsavsnitt danner grunnlag for beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a.

Skattyter har plikt til å måle faktisk kraftproduksjon, herunder kraft medgått til pumping, for det aktuelle tidsavsnitt i hvert kraftverk, jf. FSFIN § 18‑3‑8 første ledd og § 18‑3‑9 første punktum. Skattyter skal ha installert utstyr for måling. Produksjonsdataene må lagres på elektronisk lesbart medium, og oppbevares i sju år etter inntektsårets utgang. Se emnet R-3 Regnskap – foretak med bokføringsplikt, R-3-2.7.1 Generelt.

Kraftproduksjonen skal som hovedregel måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang, jf. FSFIN § 18‑3‑8 annet ledd første punktum.

For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger, måles kraftproduksjonen ved generatorklemme, jf. FSFIN § 18‑3‑8 annet ledd annet punktum. Kraftproduksjonen skal i slike tilfeller reduseres med 1,5 %. Reduksjonen anses å dekke summen av forbruk i kraftverket og tap ved engangs opptransformering, jf. FSFIN § 18‑3‑8 annet ledd tredje punktum.

Egenprodusert kraft som er medgått til pumping av vann til ovenforliggende magasin (pumpekraft) skal også inngå i grunnlaget for grunnrenteinntekten. For pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10 000 kVA skal medgått kraft til pumping måles i det aktuelle tidsavsnitt, jf. FSFIN § 18‑3‑9 første punktum. For andre pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i alle timer i de perioder pumpen faktisk har vært i drift, jf. FSFIN § 18‑3‑9 annet punktum. Kan det ikke dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden ved skjønn, jf. FSFIN § 18‑3‑9 tredje punktum.

Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, skal skattemyndighetene fastsette grunnlaget ved skjønn, jf. FSFIN § 18‑3‑8 tredje ledd. Ved skjønnet tas det hensyn til de opplysninger som er registrert hos Statnett og til påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt, multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrom.

Ved beregningen av bruttoinntekten skal prisen for levert kraft som hovedregel settes til summen av spotmarkedspriser i det aktuelle prisområdet, uavhengig av oppnådd pris, multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a. Også negativ spotmarkedspris skal hensyntas.

Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool Spot AS, jf. FSFIN § 18‑3‑8 fjerde ledd.

For visse leveranser av kraft skal faktisk oppnådd pris, kontraktspris eller markedspris legges til grunn. Dette gjelder

• salg av konsesjonskraft, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 1(faktisk oppnådd pris, også hvor denne er negativ)
• kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale med uavhengig kjøper inngått før 1. januar 1996, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 første punktum (kontraktspris)
• kraft levert i henhold til kontrakt inngått etter 1. januar 1996 på stortingsbestemte vilkår med varighet på syv år eller mer, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 annet punktum og FSFIN § 18‑3‑10 første ledd (kontraktspris)
• kraft levert i henhold til kontrakt inngått etter 1. januar 1996 med samlet leveranse på minst 150 GWh og med varighet på syv år eller mer hvor kraften skal brukes i kjøpers industrielle virksomhet, jf. FSFIN § 18‑3‑10 annet ledd første punktum (kontraktspris)
• kraft levert etter avtaler med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024 som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, med varighet på mellom tre og syv år, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 tredje punktum (industrikraftunntaket) og FSFIN § 18‑3‑10 annet ledd annet punktum (kontraktspris)
• kraft levert i henhold til leieavtale på 15 år eller mer mellom uavhengige parter hvor kraften brukes i produksjonsvirksomhet eid av leietaker, jf. FSFIN § 18‑3‑11(kontraktspris)
• kraft som forbrukes i skattyters eller eiers produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 3 (markedspris slik den er fastsatt av Finansdepartementet i FSFIN § 18‑3‑23)
• kraft levert til en strømleverandør i.h.t. langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i.h.t. standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd nr. 4 (kontraktspris)

I de tilfeller oppnådd pris, kontraktspris eller markedspris skal legges til grunn, gjelder dette også for tidsperioder der spotmarkedsprisen ligger lavere enn oppnådd pris, kontraktspris mv., jf. FSFIN § 18‑3‑25 og § 18‑3‑30.

FSFIN § 18‑3‑21 og § 18‑3‑22 har regler om hvordan leveranser som skal verdsettes til annen pris enn spotmarkedspris, skal tilordnes til de enkelte kraftverk som skattyteren eier, se K-6-10.9.2 Tilordning til skattyters kraftverk og K-6-10.10.2 Tilordning til skattyters kraftverk.

Er det levert kraft hvor faktisk pris eller kontraktspris skal legges til grunn, må det fastsettes i hvilket tidsavsnitt denne kraften skal anses tatt ut (uttaksprofil). Om uttaksprofilen for denne kraften, se FSFIN § 18‑3 kap. V og beskrivelsen nedenfor. Uttaksprofilen har betydning for hvilken spotmarkedspris som skal benyttes for den resterende kraften.

Hvis samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som skal tilordnes et kraftverk i et tidsavsnitt overstiger faktisk produksjon ved dette kraftverket i samme tidsavsnitt, skal differansen anses dekket ved kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettingen, jf. FSFIN § 18‑3‑24.

Levert konsesjonskraft skal verdsettes til oppnådd pris, eksklusiv nettleie, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 1. Konsesjonskraft er kraft som tas ut fra kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon etter vannfallrettighetsloven § 19 eller vassdragsreguleringsloven § 22. Om et tilfelle hvor erstatningskraft etter vasssdragsreguleringsloven § 16 ikke kunne anses som konsesjonskraft, se SKNS1-2024-30.

Påhviler plikten til å levere konsesjonskraft flere kraftverk samlet, skal forpliktelsen fordeles på de relevante kraftverk slik det er fastlagt i vilkårene for konsesjonen, jf. FSFIN § 18‑3‑21 første ledd.

Er fordelingen på de enkelte kraftverk ikke fastlagt i konsesjonen, skal forpliktelsen fordeles på de relevante kraftverk forholdsmessig etter den faktiske årsproduksjon, jf. FSFIN § 18‑3‑21 annet ledd.

Kan skattyter dokumentere kraftverkets faktiske leveranse av konsesjonskraft, kan denne i stedet legges til grunn ved fordelingen, jf. FSFIN § 18‑3‑21 tredje ledd.

Kan skattyter dokumentere den faktiske uttaksprofilen for konsesjonskraft (dvs. når kraften er tatt ut), skal denne uttaksprofilen legges til grunn ved beregningen av hvilket tidsavsnitts spotmarkedspris som skal legges til grunn for den øvrige kraften som skal verdsettes til spotmarkedspris, jf. FSFIN § 18‑3‑18. Dokumentasjonen må foreligge enten i henhold til måling av faktisk uttak i det aktuelle tidsavsnitt eller i henhold til anmeldt kvantum i det aktuelle tidsavsnittet fra kunden.

Når faktisk uttaksprofil ikke kan dokumenteres, fastsettes uttaksprofilen for konsesjonskraften sjablongmessig ut fra normal forbruksprofil i alminnelig forsyning, jf. FSFIN § 18‑3‑18 annet punktum.

Kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på 7 år eller mer på kontraktstidspunktet, verdsettes til kontraktsprisen, eksklusiv eventuell nettleie, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 første punktum. Om et tilfelle hvor kraftleveranser som vederlag for kjøp av kraftverk falt utenfor bestemmelsen, se LRD (LB-2012-157879) i Utv. 2014 s. 835. Om et tilfelle hvor erstatningskraft falt utenfor bestemmelsen, se SKNS1-2024-30.

Det er ikke noe krav om at mottakeren bruker kraften selv. Forutsetningen er at kontrakten er inngått mellom uavhengige parter, dvs. at det ikke består noe direkte eller indirekte interessefellesskap mellom dem, se FSFIN § 18‑3‑6, jf. sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap. Forlenges kontraktsforholdet for en slik kjøpekontrakt eller leieavtale, regnes det som et fortsatt kontraktsforhold dersom forlengelsen skjer på grunnlag av kjøpers eller leietakers opsjon på forlengelsen, jf. FSFIN § 18‑3‑12. Dette innebærer at forlengelsen anses for å inngå i en kontrakt inngått før 1. januar 1996 med varighet på mer enn 7 år, selv om forlengelsen er under 7 år. I andre tilfeller anses en forlengelse som et nytt kontrakts-/leieforhold. Dette gjelder f.eks. om forlengelse skjer etter forhandlinger eller på grunnlag av opsjon fra selger eller utleier, jf. FSFIN § 18‑3‑12 annet punktum.

Leveranser som det skal tas hensyn til etter sktl. § 18‑3 annet ledd a nr. 2 og 3 skal fordeles forholdsmessig etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som skattyter eller selskap i samme konsern eier, jf. FSFIN § 18‑3‑22 første ledd. Eies kraftverket gjennom en andel i et selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter bruttometoden, skal kraftleveransen fordeles på denne andelen av kraftverkets faktiske årsproduksjon, jf. FSFIN § 18‑3‑22 annet ledd første punktum.

For kraftverksleieavtaler hvor utleier bare disponerer deler av kraftverkets produksjon, skal fordelingen skje i forhold til den kraft som utleieren disponerer for det utleide kraftverk, jf. FSFIN § 18‑3‑22 annet ledd annet punktum.

Leieinntekter skal i sin helhet anses tilordnet leietakers andel av produksjonen i det utleide kraftverk, jf. FSFIN § 18‑3‑22 tredje ledd.

Kan skattyter dokumentere uttaksprofilen, enten ved målinger av faktisk uttak eller ved anmeldt kvantum fra kunden, skal dette legges til grunn ved fastsettingen av hvilken times spotmarkedspris som skal anvendes for kraft som skal verdsettes til spotmarkedspris, jf. FSFIN § 18‑3‑19 første ledd. Kan skattyter ikke dokumentere uttaksprofilen, legges det til grunn at leveransene er fordelt jevnt over alle tidsavsnitt i året.

For kontrakter som gjelder leveranser i deler av året, kan det legges til grunn at leveransene er jevnt fordelt over leveringsperioden, jf. FSFIN § 18‑3‑19 annet ledd.

For kraftverksleieavtaler hvor utleier bare disponerer deler av kraftverkets produksjon, gjelder beskrivelsen i de to forrige avsnittene når det skal fastsettes hvilket tidsavsnitts spotmarkedspris som skal anvendes for skattyters andel av produksjonen som skal verdsettes til spotmarkedspris, jf. FSFIN § 18‑3‑19 tredje ledd.

Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter disse reglene, plikter kraftselger å informere kraftkjøper om at kraften er levert i henhold til slik kontrakt eller leieavtale, jf. FSFIN § 18‑3‑15. Kraftkjøper plikter på sin side ved inngåelse av slik kontrakt eller leieavtale å informere kraftselger om det samlede årlige kraftvolumet i eventuelle andre tilsvarende kontrakter som foretaket eller selskaper i samme konsern allerede har inngått med andre produsenter, og om samlet årlig kraftforbruk i egen produksjonsvirksomhet, jf. FSFIN § 18‑3‑16.

Kraft levert i henhold til kontrakt inngått 1. januar 1996 eller senere på stortingsbestemte vilkår med varighet på 7 år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2, annet punktum og FSFIN § 18‑3‑10 første ledd. Varigheten beregnes fra kontraktstidspunktet, eksklusiv eventuell rett til forlengelse. Det er ikke noe krav om at mottakeren bruker kraften selv. Forutsetningen er at kontrakten er inngått mellom parter som det ikke består noe direkte eller indirekte interessefellesskap mellom, se FSFIN § 18‑3‑6, jf. sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Forlenges kontraktsforholdet for slik kjøpekontrakt, regnes det som et fortsatt kontraktsforhold dersom forlengelsen skjer på grunnlag av kjøpers opsjon på forlengelsen, jf. FSFIN § 18‑3‑12. Dette innebærer at forlengelsen anses for å inngå i en kontrakt med varighet på 7 år, selv om forlengelsen er under 7 år. I andre tilfeller vil en forlengelse anses som et nytt kontraktsforhold, f.eks. om forlengelse skjer etter forhandlinger eller på grunnlag av opsjon fra selger, jf. FSFIN § 18‑3‑12 annet punktum.

Om tilordning til skattyters kraftverk, se FSFIN § 18‑3‑22 og K-6-10.10.2 Tilordning til skattyters kraftverk.

Om uttaksprofil, se FSFIN § 18‑3‑19 og K-6-10.10.3 Uttaksprofil.

Om kraftselgers og kraftkjøpers informasjonsplikt overfor hverandre, se FSFIN § 18‑3‑15 og § 18‑3‑16 og K-6-10.10.4 Partenes informasjonsplikt overfor hverandre.

Kraft levert i henhold til kjøpekontrakt som ikke er inngått på stortingsbestemte vilkår, men som er inngått 1. januar 1996 eller senere, skal i visse tilfeller verdsettes til kontraktsprisen eksklusiv nettleie, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 annet punktum og FSFIN § 18‑3‑10 annet ledd. Forutsetningen er at

• kontrakten er inngått med uavhengig kjøper
• kontrakten har en varighet på 7 år eller mer på kontraktstidspunktet regnet eksklusiv eventuell rett til forlengelse
• kontrakten omfatter en samlet leveranse på minst 150 GWh i kontraktsperioden, og
• kraften forbrukes hos kjøper til egen industriell virksomhet

Forlenges et kontraktsforhold for slik kjøpekontrakt, regnes det som et fortsatt kontraktsforhold, dersom forlengelsen skjer på grunnlag av kjøpers opsjon på forlengelsen, jf. FSFIN § 18‑3‑12. Dette innebærer at forlengelsen anses for å inngå i en kontrakt med varighet på 7 år eller mer, selv om forlengelsen er under 7 år. I andre tilfeller vil en forlengelse anses som et nytt kontraktsforhold, f.eks. om forlengelse skjer etter forhandlinger eller på grunnlag av opsjon fra selger, jf. FSFIN § 18‑3‑12 annet punktum.

Om et tilfelle hvor kraftleveransen var en del av vederlaget for salg av kraftverk, slik at kontraktsunntaket ikke kom til anvendelse. Se LRD 10. mars 2014 i Utv. 2014/835 (Borgarting).

Det er ikke til hinder for verdsetting til kontraktspris at kjøperen har organisert kraftkjøpsvirksomheten og produksjonsvirksomheten i selskaper som er adskilte skattesubjekter, jf. FSFIN § 18‑3‑10 annet ledd annet punktum. Skattyter kan kreve at kraft som produseres eller forbrukes i egen produksjonsvirksomhet i selskap i samme konsern som kjøper, jf. sktl. § 10‑4, likestilles med kraft som produseres i kjøpers egen produksjonsvirksomhet, jf. FSFIN § 18‑3‑5.

Det er en forutsetning for verdsetting til kontraktspris etter disse regler at kontrakten er inngått mellom uavhengige parter, dvs. at det ikke består noe direkte eller indirekte interessefellesskap mellom dem, se FSFIN § 18‑3‑6, jf. sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Som forbruk i produksjonsvirksomhet regnes bare forbruk i industriell virksomhet som oppfyller vilkårene for registrering i Statistisk Sentralbyrås industristatistikk i NACE kode 20, 21, 24 eller 27, slik disse var avgrenset pr. 1. januar 1997, jf. FSFIN § 18‑3‑4. Dette omfatter virksomhet som går ut på hhv. produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettemateriale, unntatt møbler (kode 20), produksjon av papirmasse, papir og papirvarer (kode 21), produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (kode 24) og produksjon av metaller (kode 27).

Også utenlandske produksjonsvirksomheter omfattes, dersom foretaket er registrert i tilsvarende NACE-kode i det land de er hjemmehørende, se SKD 19. april 2012 i Utv. 2012/489 og SKD 5. desember 2013 i Utv. 2013/2018.

Overstiger årets krafttilgang, verdsatt til kontraktspris, årets forbruk hos kjøperen, eventuelt i selskap i samme konsern til slik industriell virksomhet, verdsettes det overskytende til spotmarkedspris hos kraftprodusenten, jf. FSFIN § 18‑3‑17 første ledd.

Har kraftkjøper inngått slike kontrakter med flere produsenter og forbruket til industriell virksomhet ikke er tilstrekkelig til å dekke alle leveransene fullt ut, skal leveransene i henhold til kontraktene avregnes mot forbruket til industriell virksomhet etter tidspunktet for inngåelsen i kronologisk rekkefølge, jf. FSFIN § 18‑3‑17 annet ledd. Eventuelt overskytende forbruk som dermed ikke anses å bli benyttet i industriell virksomhet, skal verdsettes til spotmarkedspris hos kraftprodusenten. Dette fører til at spotmarkedsprisen brukes på de nyeste kontraktene i den utstrekning kjøperens tilgang til kraft fra slike kontrakter er større enn forbruk til industrielle formål, jf. FSFIN § 18‑3‑17 annet ledd annet punktum.

Om tilordning til skattyters kraftverk, se FSFIN § 18‑3‑22 og K-6-10.10.2 Tilordning til skattyters kraftverk.

Om uttaksprofil, se FSFIN § 18‑3‑19 og K-6-10.10.3 Uttaksprofil.

Om kraftselgers og kraftkjøpers informasjonsplikt overfor hverandre, se FSFIN § 18‑3‑15 og § 18‑3‑16 og K-6-10.10.4 Partenes informasjonsplikt overfor hverandre.

Kraft levert i henhold til leieavtale inngått 1. januar 1996 eller senere med uavhengige parter som har en varighet på 15 år eller mer på kontraktstidspunktet, verdsettes til kontraktsprisen, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 annet punktum og FSFIN § 18‑3‑11. Forlengelse av en kontrakt vil alltid anses som ny kontrakt.

At kontrakten må være inngått mellom uavhengige parter innebærer at det ikke må bestå noe direkte eller indirekte interessefellesskap mellom dem, se FSFIN § 18‑3‑6 jf. sktl. § 13‑1 og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Det er videre et vilkår at kraften tas ut av leietaker og forbrukes i egen industriell virksomhet. Skattyter kan kreve at kraft som produseres eller forbrukes i skattyters egen produksjonsvirksomhet i selskap i samme konsern som skattyter, jf. sktl. § 10‑4, likestilles med kraft som produseres i skattyters egen produksjonsvirksomhet, jf. FSFIN § 18‑3‑5.

Om hva som er forbruk i produksjonsvirksomhet, se FSFIN 18-3-4 og K-6-10.12.2 Nærmere om forbruk i produksjonsvirksomhet.

Kraftleieinntekter i henhold til slike kontrakter skal i sin helhet tilordnes leietakers andel av produksjonen i det utleide kraftverk, jf. FSFIN § 18‑3‑22 tredje ledd.

Overstiger årets krafttilgang, verdsatt til kontraktspris, årets forbruk hos kjøperen, eventuelt i selskap i samme konsern til slik industriell virksomhet, verdsettes det overskytende til spotmarkedspris hos kraftprodusenten, jf. FSFIN § 18‑3‑17 første ledd.

Har leietaker inngått slike leieavtaler med flere produsenter og forbruket til industriell virksomhet ikke er tilstrekkelig til å dekke alle leveransene fullt ut, skal leveransene i henhold til kontraktene avregnes mot forbruket til industriell virksomhet etter tidspunktet for inngåelsen i kronologisk rekkefølge, jf. FSFIN § 18‑3‑17 annet ledd. Eventuelt overskytende forbruk, som dermed ikke anses å bli benyttet i industriell virksomhet, skal verdsettes til spotmarkedspris hos kraftprodusenten. Dette fører til at spotmarkedsprisen brukes på de nyeste kontraktene i den utstrekning leietakerens tilgang til kraft fra slike kontrakter er større enn forbruk til industrielle formål, jf. FSFIN § 18‑3‑17 annet ledd annet punktum.

Om uttaksprofil, se FSFIN § 18‑3‑19 og beskrivelsen i K-6-10.10.3 Uttaksprofil.

Om partenes informasjonsplikt overfor hverandre, se FSFIN § 18‑3‑16 og K-6-10.10.4 Partenes informasjonsplikt overfor hverandre

Kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt på mellom tre og syv år, inngått fra og med 1. januar 2024 med uavhengig kjøper og som ikke er levert på stortingsbestemte vilkår, skal verdsettes til kontraktspris, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 tredje punktum (industrikraftunntaket). Finansdepartementet vil i forskrift gi nærmere retningslinjer og avgrensninger om anvendelsen av bestemmelsen. Slik forskrift forelå ikke ved redaksjonens avslutning.

Kraft som forbrukes i skattyters egen produksjonsvirksomhet, skal verdsettes til markedspris, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 3. Det samme gjelder kraft som tas ut av eier og forbrukes i eierens produksjonsvirksomhet. Forbruk av kraft i produksjonsvirksomhet i selskap i samme konsern som skattyter/eier, likestilles med kraft som forbrukes i skattyters/eiers produksjonsvirksomhet.

Om hva som er forbruk i produksjonsvirksomhet, se FSFIN § 18‑3‑4 og K-6-10.12.2 Nærmere om forbruk i produksjonsvirksomhet.

Etter FSFIN § 18‑3‑23 skal markedsprisen på slik kraft settes lik det volumveide gjennomsnittet av prisen på kraft levert til den skattepliktige i skattleggingsperioden i henhold til langsiktige kjøpskontrakter som nevnt i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 annet punktum, se K-6-10.11 Prisfastsettingen for kraft levert iht. langsiktig kontrakt på stortingsbestemte vilkår. Det er prisene som er lagt til grunn i slike kjøpskontrakter inngått mellom den skattepliktige, herunder selskap i samme konsern, og uavhengig kontraktspart, som skal legges til grunn.

Verdsetting til markedspris etter sktl. § 18‑3 annet ledd a nr. 3 gjelder for årets kraftproduksjon i skattyters egne kraftverk samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor han har eierandeler, jf. FSFIN § 18‑3‑14. Slik verdsetting kan likevel bare skje i den grad årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet overstiger årets tilgang på kraft i henhold til kontrakter eller leieavtaler som verdsettes etter sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2, dvs. kontrakter som nevnt under K-6-10.10 Prisfastsetting, kraft levert iht. langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996, K-6-10.11 Prisfastsettingen for kraft levert iht. langsiktig kontrakt på stortingsbestemte vilkår og K-6-10.12 Prisfastsetting for kraft levert iht. langsiktig kontrakt på minst 7 år inngått 1. januar 1996 eller senere.

Ved tilordning til skattyters kraftverk, skal leveransene fordeles forholdsmessig etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon, jf. FSFIN § 18‑3‑22 første ledd.

Eies kraftverket gjennom en andel i et selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter bruttometoden, skal kraftleveransen fordeles på denne andelen av kraftverkets faktiske årsproduksjon, jf. FSFIN § 18‑3‑22 annet ledd første punktum.

For interne leveranser som skal verdsettes til markedspris etter FSFIN § 18‑3‑23 skal det legges til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året, se FSFIN § 18‑3‑20.

Skattytere som har kraft som skal verdsettes etter disse reglene må framlegge en dokumentert oversikt for det enkelte inntektsår som viser årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet og årets produksjon i skattyters egne kraftverk samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor han har eierandel, jf. FSFIN § 18‑3‑13.

Etter sktl. § 18‑3 annet ledd nr. 4 skal kraft som leveres til en strømleverandør i.h.t. langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i.h.t. standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen når vilkårene som er beskrevet nedenfor, er oppfylt. Med fastprisavtaler menes avtaler med en fast pris per kilowattime over en avtalt periode.

Sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 om verdsettelse til kontraktspris gjelder ikke kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet som nevnt i FSFIN § 18‑3‑4 når sluttbrukeren har kraftkjøpsavtaler med fastpris på til sammen 150 GWh eller mer, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 4 tredje punktum jf. FSFIN § 18‑3‑29 annet ledd nr. 1. Om hva som anses som forbruk i produksjonsvirksomhet, se K-6-10.12.2 Nærmere om forbruk i produksjonsvirksomhet.

Ved vurderingen av om grensen på 150 GWh er overskredet, medregnes alle avtaler om kraftkjøp til fast pris som løper for inntektsåret, uavhengig av om avtalene er omfattet av sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2, se K-6-10.10 Prisfastsetting, kraft levert iht. langsiktig kjøpekontrakt eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 til K-6-10.12 Prisfastsetting for kraft levert iht. langsiktig kontrakt på minst 7 år inngått 1. januar 1996 eller senere. Selskaper i samme konsern, se sktl. § 10‑4 og emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, vurderes samlet. Det er det samlede volum over avtaleperioden for disse avtalene som inngår ved anvendelsen av grensen på 150 GWh. Se FIN 19. april 2023.

Sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 om verdsettelse til kontraktspris gjelder ikke konsesjonskraft som omfattes av sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 4 tredje punktum jf. FSFIN § 18‑3‑29 annet ledd nr. 2. Om konsesjonskraft som omfattes av sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2, se nærmere K-6-10.9 Prisfastsetting for konsesjonskraft.

Kraft som leveres til en strømleverandør i.h.t. langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i.h.t. standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen når følgende vilkår er oppfylt, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 4 jf. FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 1 til 8:

• Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet sørlig eller et samlet nordlig prisområde. Det kan ikke foretas salg mellom de to prisområdene. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområde NO3 og NO4. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 1.
• Kontraktene mellom kraftprodusent og strømleverandør og avtalene mellom strømleverandør og sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5 eller 7 år. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 2.
• Kontraktene mellom kraftprodusent og strømleverandør og avtalene mellom strømleverandør og sluttbruker må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 3.
• Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i.h.t. Energi Norges Standardavtale fastpris 3,5 og 7 år – Næring, eller avtale, som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i.h.t. inndelingen i prisområdene som nevnt i FSFIN § 18‑3‑29 nr. 1 annet punktum, dvs. prisområdene NO3 og NO4. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i.h.t. Energi Norges Standardavtale fastpris 3,5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 4.
• Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt maksimalt pristillegg på 99 kr per målepunkt, ikke medregnet mva eller pris for elsertifikater. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 5.
• Kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelde også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 6.
• Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 7.
• Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene i det aktuelle tidsavsnittet, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør. Se FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 8.
• Verdsettelse til kontraktspris etter sktl. § 18‑3 annet ledd nr. 4 jf. FSFIN § 18‑3‑29 første ledd gjelder også hvor strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Dette innebærer at reglene også gjelder i tilfeller hvor det mellomliggende leddet, altså strømleverandøren, har organisert kraftkjøp fra kraftprodusenten og salg til sluttbruker i flere enn to strømleverandørselskaper. Det er en forutsetning at disse mellomliggende strømleverandørselskapene inngår i samme konsern, jf. sktl. § 10‑4. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh, se FSFIN § 18‑3‑29 tredje ledd og FIN 19. april 2023.
• Verdsettelse til kontraktspris etter sktl. § 18‑3 annet ledd nr. 4 jf. FSFIN § 18‑3‑29 første ledd gjelder selv om spotprisen er lavere enn kontraktsprisen, se FSFIN § 18‑3‑30.

Ved brudd på vilkårene i FSFIN § 18‑3‑29 første ledd som er beskrevet i K-6-10.16.4 Vilkår for å verdsette til kontraktspris, herunder kravet om standard fastprisavtale med sluttbruker og maksimalt prispåslag, skal kraft som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Kraften skal likevel verdsettes til kontraktspris dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen et inntektsår sett under ett. Se FSFIN § 18‑3‑31 første ledd.

Avslutning av fastprisavtale med sluttbruker anses ikke som brudd på vilkårene i FSFIN § 18‑3‑29 første ledd, se FSFIN § 18‑3‑31 annet ledd. Det har ingen betydning hva som er årsaken til at avtalen avsluttes eller hvem som har initiert avslutningen av avtalen. Det kan f.eks. være flytting, mislighold fra sluttbruker mv., se FIN 19. april 2023.

Ved reduksjon av volum eller avslutning av avtale mellom kraftprodusent og strømleverandør kommer kontraktsunntaket ikke lenger til anvendelse. Det har ingen betydning hva som er årsaken til endringen av avtalen. For det volumet som ikke lenger skal leveres til strømleverandøren etter vilkårene for fastpris, skal prisen for levert kraft settes til spotmarkedsprisen etter hovedregelen om spotmarkedspris i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a innledningen, jf. beskrivelsen i K-6-10.8.1 Hovedregel – spotmarkedspris. Se FIN 19. april 2023.

Vederlag fra en kraftkjøper til en kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt, skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt med den faktiske verdien av vederlaget, se FSFIN § 18‑3‑31 tredje ledd første punktum. Vederlag fra en kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, se FSFIN § 18‑3‑31 tredje ledd annet punktum. (Nærmere om beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, se K-6-10 Grunnrenteinntekt.) Kraft som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren skal likevel verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden ved brudd på vilkårene i FSFIN § 18‑3‑29. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen et inntektsår sett under ett, skal kraften verdsettes til kontraktsprisen. Se FIN 19. april 2023.

Kraftleveransene fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon innenfor hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. FSFIN § 18‑3‑29 første ledd nr. 1, se FSFIN § 18‑3‑33 annet ledd annet punktum. Dersom de samlede kraftleveransene som skal tilordnes et kraftverk innenfor hhv. sørlig eller nordlig prisområde, overstiger faktisk produksjon ved det samme kraftverket, skal differansen anses dekket med kraftkjøp til spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde, se FSFIN § 18‑3-annet ledd jf. § 18‑3‑24. Differansen kommer til fradrag ved verdsettingen av produksjonen for kraftverket.

Dersom eier av vannkraftverk også eier vindkraftanlegg, skal kraftleveransene fordeles på både vannkraftverk og vindkraftanlegg, se FSFIN § 18‑3‑33 annet ledd femte punktum.

Når skattyter eller selskap i samme konsern eier en andel av et kraftverk som deltakerfastsettes etter bruttometoden, skal kraftleveransene fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon, se FSFIN § 18‑3‑33 tredje ledd.

Kraftleveransene skal fordeles etter kraftverkenes faktiske produksjon på kraftverk som den skattepliktige eller selskap i samme skattemessige konsern eier i sluttbrukers prisområde. Slike leveranser får ikke innvirkning på verdsettingen i andre prisområder. Hvis slike kraftleveranser som er tilordnet et kraftverk overstiger faktisk kraftproduksjon ved det samme kraftverket etter tilordning av leveranser som omfattes av sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 1-3 se ovenfor, skal differansen anses dekket ved kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i det aktuelle prisområdet. Differansen kommer til fradrag ved verdsettingen av produksjonen for kraftverket. Se FSFIN § 18‑3‑33 første ledd.

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn, se FSFIN § 18‑3‑32.

Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i kraftproduksjonen skal tillegges brutto salgsinntekter ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav b første punktum. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. Skattemessig verdi for driftsmidler som kan utgiftsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, skal ikke inngå i gevinstberegningen, se § 18‑3 annet ledd bokstav b annet punktum og K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt)

Hvis salgssummen helt eller delvis er inntektsført direkte, skal det inntektsførte beløp tillegges brutto salgsinntekter. Hvis gevinsten helt eller delvis er ført på gevinst- og tapskonto, skal inntektsført beløp fra gevinst- og tapskontoen tillegges. Det må føres egen gevinst- og tapskonto for hvert kraftverk. For saldogruppene a, b, d og j, skal eventuell inntektsført negativ saldo tillegges brutto salgsinntekter.

Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft skal etter skatteloven tillegges brutto salgsinntekter ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav c. Støtteordningen ble imidlertid ikke etablert slik som forutsatt da bestemmelsen ble gitt, slik at det per dato ikke foreligger noen slik ordning.

Inntekt fra utstedte el-sertifikater skal tillegges brutto salgsinntekter ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav d. Det er etablert et felles svensk-norsk el-sertifikatmarked.

Opprinnelsesgarantier er en frivillig, europeisk merkeordning for elektrisitet som er ment å vise strømkunder at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Inntekt fra slike utstedte opprinnelsesgarantier skal tillegges brutto salgsinntekter ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, se sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav e.

Til fradrag i brutto salgsinntekter kommer følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved kraftverket, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a:

• driftskostnader som regulært følger kraftproduksjonen
• konsesjonsavgift
• eiendomsskatt for kraftverket
• skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, med unntak av avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet
• inntektsårets kostnader som er aktiveringspliktige ved fastsettingen av alminnelig inntekt og som fradragsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten i stedet for å aktiveres og avskrives, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt).
• kostnader nevnt i de foregående strekpunkter, og som er pådratt i byggetiden fra og med inntektsåret 2008

Driftskostnader som regulært følger kraftproduksjonen kommer til fradrag i brutto salgsinntekter, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1. Dette omfatter blant annet

• arbeidslønn og andre personalkostnader, men bare i den utstrekning kostnadene er knyttet til kraftproduksjonen
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• erstatning til grunneiere
• kostnader til pumping av vann til ovenforliggende vannmagasin
• tap ved realisasjon av driftsmidler som saldoavskrives (skattemessig verdi av driftsmidler som er fradragsført direkte inngår ikke i tapsberegningen)
• innmatingsavgift
• andre produksjons- og reguleringskostnader som er henførbare til kraftverket

Følgende kostnader er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 annet punktum

• kostnader vedrørende overføring eller distribusjon av kraft, markedsføring og salg
• finanskostnader, herunder gjeldsrenter

Det kan ikke kreves fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for kostnader til leie av fallrettigheter, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 sjette punktum. Se for øvrig Prop. 1 LS (2010–2011) pkt.13.2. Det gis heller ikke fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for vederlag i form av årlige utbetalinger i all fremtid ved erverv av fallrettigheter. Se også URD 21. april 2016 (Oslo tingrett) i Utv. 2016/1164 (Et kraftselskap overtok en fylkeskommunes rettigheter i et vannkraftanlegg og inngikk i den forbindelse en avtale om at kraftselskapet skulle foreta årlige innbetalinger til et fond som bl.a. skulle benyttes til forskning på fornybar energi og effektiv energibruk. Fradrag for innbetalingene ble nektet fordi kostnadene ble ansett som en avtalerettslig forpliktelse som ikke var nødvendig for selve kraftproduksjonen. Retten uttalte at kostnadene ville være aktiveringspliktige, ikke direkte fradragsberettigete, anskaffelseskostnader). Det gis heller ikke fradrag for verdien av årlige, evigvarende frikraftleveranser som er vederlag for erverv av fallrettigheter, se LRD 6. februar 2022 (LB-2021-103718). (Lagmannsretten kom til at forpliktelsen ikke innebar noen oppofrelse, jf. sktl. § 6‑1, da forpliktelsen måtte anses som vederlag for fallrettighetene. Dermed kunne den heller ikke anses som noen driftskostnad som kom til fradrag i grunnrenteinntekten.)

I SKNS1-2024-30 kom Skatteklagenemnda til at verdien av erstatningskraft til en annen kraftverkseier for redusert kraftproduksjon ved at vann ble overført i tunnel fra et annet vassdrag, ikke var fradragsberettiget i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1.

Driftskostnader som ikke knytter seg til selve kraftproduksjonen, er ikke fradragsberettiget ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, selv om kostnadene anses som fradragsberettigede driftskostnader etter sktl. § 6‑1. Dette gjelder f.eks. kostnader til organisering av virksomheten, se Skatteklagenemnda i SKNS1-2022-18. (Kostnadene til juridisk bistand i forbindelse med pågående fusjonsforhandlinger hadde ikke tilstrekkelig tilknytning til kraftproduksjonen, og kunne heller ikke anses som en driftskostnad. Kostnader til teknisk gjennomgang kunne ikke anses som kostnader som «regulært» følger av kraftproduksjonen, og heller ikke som vedlikeholdskostnader). Det gis videre ikke fradrag for premie til avbruddsforsikring, da kostnaden mangler den nødvendige tilknytning til den faktiske produksjonen ved kraftverket. Utbetalinger etter forsikringen er da heller ikke grunnrenteskattepliktig.

Kostnader til pumping av vann til ovenforliggende vannmagasin, anses som driftskostnader som skal komme til fradrag ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Dette gjelder uavhengig av om pumpingen foretas med turbinene eller med egne pumper.

Kostnader for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse 10 000 kVA eller mer, settes til medgått kraft i et tidsavsnitt basert på måling multiplisert med tilhørende spotmarkedspris, jf. FSFIN § 18‑3‑26 første ledd annet punktum. Skattyter har for slike pumper og pumpestasjoner plikt til å måle kraft medgått i det enkelte tidsavsnitt, jf. FSFIN § 18‑3‑9 første punktum. For andre pumper eller pumpestasjoner, benyttes gjennomsnittlig spotmarkedspris for driftsperioden, se FSFIN § 18‑3‑26 første ledd tredje punktum jf. § 18‑3‑9 annet punktum. For slike pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i de perioder pumpen faktisk har vært i drift. Hvis det ikke dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden skjønnsmessig, jf. FSFIN § 18‑3‑9 tredje punktum. Dette gjelder også om kraften er produsert i et annet kraftverk som eies av samme eier.

Har pumping av vann til ovenforliggende magasin vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare grunnrenteskatt av, skal kraften som er medgått fordeles mellom de enkelte kraftverkene, jf. FSFIN § 18‑3‑26 annet ledd første punktum. Fordelingen skal skje på en måte som gir samsvar mellom andel av medgått pumpekraft og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til, jf. FSFIN § 18‑3‑26 annet ledd annet punktum.

Avgift som bæres av skattyteren ved innmating av kraft i sentralnettet kommer til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum og FSFIN § 18‑3‑27 første ledd. Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved å bringe kraften fra kraftverkets apparatanlegg fra utgående ledninger frem til innmatingspunktet i sentralnettet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspriser, eller skattyteren godtgjør at en kontraktspris som legges til grunn for verdsetting av kraftleveransen inkluderer innmatingskostnadene til sentralnettet, jf. FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd første punktum. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til innmatingen fastsettes sjablongmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten, se FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd tredje punktum. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter, jf. FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd tredje punktum. Følgende tapsfaktor skal brukes, jf. FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd fjerde punktum

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen anses som en driftskostnad som skal gå til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. For driftsmidler som føres på saldogruppene a, c, d samt j, vil det være eventuelt fradragsført beløp fra tom positiv saldo som skal komme til fradrag. For andre driftsmidler skal fradragsført beløp fra gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14‑45 fjerde ledd, redusere grunnrenteinntekten. Det må føres egen gevinst- og tapskonto for hvert kraftverk.

Er kostnadene til driftsmidlet fradragsført umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), må disse kostnadene trekkes ut ved tapsberegningen.

Konsesjonsavgift og eiendomsskatt for kraftverket kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Inntektsårets skattemessige avskrivninger i alminnelig inntekt på driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 første punktum. Dette omfatter både driftsmidler som benyttes direkte i kraftproduksjonen og driftsmidler som inngår mer indirekte i denne virksomheten, f.eks. bygninger eller andre driftsmidler knyttet til administrasjon utover produksjonsstyring i driftssentral og driftsmidler som brukes til vedlikehold av kraftverket, se Prop.1 LS (2017–2018) pkt. 7.2.6 s. 125.

Det gis ikke fradrag for avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 annet punktum. Se for øvrig Prop. 1 LS (2010–2011) pkt.13.2.

Avskrivninger på driftsmidler hvor kostprisen fra og med inntektsåret 2021 er kostnadsført direkte, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), reduserer ikke grunnlaget for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 tredje punktum.

Eier skattyteren flere kraftverk, må avskrivningene fordeles mellom kraftverkene, se K-6-10.21.8 Kostnader som knytter seg til produksjonen ved flere kraftverk eller til både kraftproduksjon og annen virksomhet. Det samme gjelder hvis driftsmidlet er til nytte for andre virksomheter enn kraftproduksjonen. For produksjonslinjer er det bare avskrivninger på den del av produksjonslinjen som inngår i kraftanlegget som kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, se K-6-4.5 Kraftanlegg.

Kostnader som er til nytte for kraftproduksjonen ved flere kraftverk, eller for både kraftproduksjon og annen virksomhet, herunder overføring og salg av kraft, skal fordeles skjønnsmessig mellom de forskjellige kraftverkene, eller mellom kraftproduksjonen og den andre næringsvirksomhet, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 fjerde og femte punktum. I utgangspunktet skal fordeling foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom omkostningsandel som faller på kraftproduksjonen og nytten for kraftproduksjonen. Som eksempler fra praksis, se avgjørelser referert i Utv. 2008/273 pkt. 2.2.6 og pkt. 2.2.7.

Kostnader som etter sin art kommer til fradrag i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a (jf. ovenfor) og som er pådratt i byggeperioden, kan føres til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 4. En forutsetning er at kostnadene er pådratt i inntektsåret 2008 eller senere. Fradrag kan tidligst kreves fra det tidspunkt skattyter kan aktivere kostnader for beregning av friinntekt, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b tredje punktum. Det samme tidspunktet gjelder for kostnader som fra og med 2021 kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt). Kostnadene må knytte seg til det aktuelle byggeprosjektet.

Eksempler på kostnader som kommer til fradrag er eiendomsskatt som påløper i byggeperioden, lønnskostnader, administrasjonskostnader og forsikring. Andre eksempler er avskrivninger på driftsmidler som tas i bruk i byggeperioden, og ev. ervervskostnader for slike driftsmidler som fradragsføres direkte, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt).

Kostnader som skal aktiveres som en del av kostprisen på driftsmiddel som ikke er ferdigstilt, kommer ikke til fradrag etter denne bestemmelsen. Dette gjelder for eksempel prosjekteringskostnader, herunder kostnader til konsesjonsbehandlingen. Se Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) pkt. 9.3. Slike kostnader kan imidlertid i stor grad fradragsføres direkte, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), men først fra det tidspunkt investeringen blir aktiveringspliktig ved fastsettingen av alminnelig inntekt.

Inntektsårets investeringskostnader som er knyttet til kraftproduksjonen og som ellers er aktiveringspliktige, kan fradragsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt), se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum.

Ordningen gjelder bare investeringer i kraftverk (nybygg), samt reinvesteringer i, opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg. Kostnader til vanlig vedlikehold omfattes ikke av ordningen, men fradragsføres direkte etter reglene i sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Oppkjøp av eksisterende kraftverk omfattes heller ikke, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 annet punktum. Det samme gjelder kostnader til erverv av fallrettigheter, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 tredje punktum.

Fradrag for investeringskostnadene skal skje det året kostnaden blir aktiveringspliktig ved beregningen av alminnelig inntekt. Dette vil være når det er mottatt noe som har «varig verdi» utover inntektsåret for skattepliktige. Tidspunktet for aktivering av den enkelte investeringen er det relevante, og ikke hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til, uavhengig av om prosjektet er planlagt og vedtatt, men ikke igangsatt, eller om det var under bygging ved årsskiftet 2020/21, da reglene trådte i kraft. Se også Prop. 1 LS (2020–2021) pkt. 7.5.4. s. 161.

Ved aktivering av investeringer i driftsmidler som tilvirkes over flere år, foreligger det et ombytte av verdier fortløpende: Vederlaget tilsvarer verdien av tilvirkningsprosjektet på samme tidspunkt. Aktiveringspliktige investeringer i driftsmidler må skilles fra forhåndsbetalinger. Med forhåndsbetalinger siktes det til betalinger som ligger i forkant av prosjektets fremdrift, i motsetning til delbetalinger som samsvarer med prosjektets fremdrift. Forhåndsbetalinger klassifiseres dermed som en fordring, og kommer ikke til fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten da den ikke er knyttet til kraftproduksjonen, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3.

Dersom kraftverkets påstemplede merkeytelse endres slik at det ikke lenger er omfattet av grunnrenteskatten, se sktl. § 18‑3 tiende ledd, skal de skattemessige gjenstående verdier for driftsmidler som har blitt kostnadsført umiddelbart tilbakeføres som inntekt i grunnlaget for grunnrenteskatt for det året plikten til å svare grunnrenteskatt falt bort, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 fjerde punktum. Inntektsføringen gjelder bare for de eiendelene som har vært omfattet av ordningen med umiddelbar kostnadsføring.

Grunnrenteinntekten skal reduseres med en beregnet friinntekt, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b første punktum. Formålet med friinntekten er å skjerme en vanlig normalavkastning fra grunnrenteskatten. Friinntekten kan føre til at grunnrenteinntekten blir negativ. Om fremføring av negativ grunnrenteinntekt, se K-6-10.24 Negativ grunnrenteinntekt.

Friinntekten settes til gjennomsnittet av de samlede skattemessige inngangsverdier for driftsmidler i kraftverket ved inntektsårets begynnelse og slutt, multiplisert med en normrente fastsatt av FIN i januar året etter inntektsåret. Driftsmidler omfatter alle fysiske driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen, enten de er avskrivbare (saldo eller lineært) eller ikke-avskrivbare. Dette omfatter reguleringsanlegg, kraftstasjon med eventuelt eid grunn og med maskinelt utstyr, se ovenfor om definisjon av kraftanleggsformue. Videre omfattes immaterielle rettigheter som f.eks. goodwill. Negativ saldo settes til 0, selv om den inneholder driftsmidler. Tom positiv saldo og gevinst- og tapskonto skal ikke tas med.

Kostnader til driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), skal ikke inngå ved beregning av friinntektsfradraget, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b annet punktum.

Det skal ses bort fra fallrettigheter ved beregning av friinntekt etter bestemmelsen i sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b fjerde punktum. Både avskrivbare og ikke-avskrivbare fallrettigheter unntas fra beregningsgrunnlaget. Det skal imidlertid tas hensyn til ervervede fallrettigheter som før 5. oktober 2010 er tilknyttet utbygde kraftverk, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b femte punktum. Se for øvrig Prop. 1 LS (2010–2011) pkt.13.2.

Kostnader som skal anses som en del av kostprisen for driftsmidlet skal hensyntas fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b tredje punktum. Dette gjelder både for eksisterende kraftverk og kraftverk under oppføring.

Beregningen av friinntekt påvirkes ikke av om kraftverket har hatt driftsstans i løpet av året eller at kraftverket starter opp eller legges ned.

Normrenten skal tilsvare den normerte risikofrie renten og skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007, korrigert til risikofri rente etter skatt, se FSFIN § 18‑8‑3 første punktum jf. § 18‑8‑1.

I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten skal det gjøres fradrag for en beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav c. Dette betyr at grunnrenteskatten fastsettes på grunnlag av kontantstrømmen etter fradrag for selskapsskatt. Ved beregningen av selskapsskatten som skal komme til fradrag skal en ta med de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelsen av grunnrenteskatten, se ovenfor. Kostnader til driftsmidler knyttet til kraftproduksjon som kostnadsføres umiddelbart etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum, se K-6-10.21.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt.

Dersom den grunnrenterelaterte selskapsskatten er negativ, skal selskapsskattefradraget settes til null dette året, se Prop. 1 LS (2021–2022) pkt. 7.1, og underskuddet fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav c tredje punktum. Grunnrenterelatert underskudd i selskapsskatten vil dermed utgjøre en egen fremførbar skatteposisjon.

Grunnrenteinntekten kan bli negativ som følge av at de fradrag som gis ved beregningen av grunnrenteinntekt overstiger verdien av årets kraftproduksjon. Reglene om anvendelse av negativ grunnrenteinntekt er forskjellig, ettersom den negative grunnrenteinntekten er beregnet for inntektsåret 2006 eller tidligere, eller den er beregnet for inntektsåret 2007 eller senere.

Om behandling av negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med realisasjon av kraftverk, se K-6-10.27 Grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk.

Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 eller tidligere kan fremføres mot positiv grunnrenteinntekt i senere år fra samme kraftverk, jf. sktl. § 18‑3 fjerde ledd. Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rente. Renten skal tilsvare den normerte risikofrie renten og skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007, tillagt 2 prosentpoeng, se FSFIN § 18‑8‑3 annet punktum jf. § 18‑8‑1. Negativ grunnrenteinntekt fra inntektsåret 2006 eller tidligere og som ikke er fradragsført ved utløpet av inntektsåret 2020, skulle nedjusteres med selskapsskattesatsen med faktoren 0,78 (1-0,22) som følge av at det f.o.m inntektsåret 2021 kan fradragsføres mot en høyere grunnrenteskattesats, se overgangsregel i endringslov 22. desember 2021 nr. 152 til sktl. § 18‑3 tredje ledd pkt. V.

For inntektsåret 2008 og senere kan slik negativ grunnrenteinntekt (beregnet for 2006 eller tidligere) i tillegg trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren har en eierandel i, og som anses etablert som ledd i opprustning og utvidelse knyttet til det kraftverk den negative grunnrenteinntekt er beregnet ved, jf. sktl. § 18‑3 fjerde ledd fjerde punktum. Fremføringsretten gjelder uavhengig av hvor stor eierandel skattyter har i de to kraftverkene. Eierandelen trenger heller ikke å være lik i de to verkene. Fremføringsretten gjelder uavhengig av om skattyter har direkte eierskap i det ene eller begge kraftverkene, om det gjelder eierandeler i kraftforetak med deltakerfastsetting etter nettometoden eller særskilt inntektsberegning og tilordning av eierandel i kraftforetak med deltakerfastsetting etter bruttometoden. Den negative grunnrenteinntekten kan fremføres mot positiv grunnrenteinntekt som tilordnes fra det nye kraftverket, uavhengig av når eierandelen ble ervervet.

Fremføringsretten mot positiv grunnrenteinntekt fra et annet kraftverk gjelder fra det tidspunkt det er adgang til å aktivere kostnader for friinntektsgrunnlaget for det nye kraftverket, se sktl. § 18‑3 fjerde ledd fjerde punktum jf. § 18‑3 tredje ledd bokstav b annet punktum. Dette vil være fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden.

Fremførbar negativ grunnrenteinntekt kan overføres ved skattefri overføring av kraftverk mellom selskaper etter sktl. § 11‑21 eller når det gis skattelettelser etter sktl. § 11‑22 som ledd i rasjonalisering av virksomhet.

Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 eller senere skal trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet fra et annet kraftverk som skattyteren eier (verksamordnet grunnrenteinntekt), jf. sktl. § 18‑3 femte ledd første punktum. Verksamordning kan først skje etter at eventuell negativ grunnrenteinntekt beregnet for 2006 eller tidligere er hensyntatt, jf. § 18‑3 fjerde ledd og K-6-10.24.2 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 eller tidligere. Dette innebærer at grunnrenten må beregnes per kraftverk før samordning. Er ett av skattyterens kraftverk overdratt eller hjemfalt til staten i løpet av inntektsåret, skal eventuell positiv grunnrenteinntekt inngå i den verksamordnede grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a tredje punktum. Eventuell negativ grunnrenteinntekt skal inngå etter reglene i sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a fjerde til sjette punktum, se K-6-10.27.2 Skattepliktig realisasjon.

Hvis beregningen av grunnrenteinntekten etter slik samordning blir negativ, skal skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten som hovedregel utbetales fra staten i forbindelse med skatteavregningsoppgjøret for inntektsåret, jf. sktl. § 18‑3 femte ledd annet punktum. Skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten utgjør den negative grunnrenteinntekten multiplisert med inntektsårets skattesats for grunnrenteinntekten. Skattesatsen er fastsatt til 57,7 %, jf. SSV § 3‑4.

Hvis skattyteren er et aksjeselskap eller et likestilt selskap som ved utgangen av inntektsåret tilhører et konsern, jf. sktl. § 10‑4, kan skattyter i stedet velge å la den negative grunnrenteinntekten bli avregnet mot positiv verksamordnet grunnrenteinntekt for inntektsåret fra et annet selskap i konsernet, jf. sktl. § 18‑3 femte ledd tredje punktum. Samordningen kan ikke medføre at grunnrenteinntekten blir negativ for det selskap som har positiv verksamordnet grunnrenteinntekt. Dersom grunnrenteinntekten etter slik samordning fremdeles er negativ, skal skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten utbetales fra staten i forbindelse med skatteavregningsoppgjøret for inntektsåret, jf. sktl. § 18‑3 femte ledd siste punktum.

Hvis det etter selskapsrettslige regler skal betales vederlag for skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten, jf. aksjelovene § 3‑9, skal slikt vederlag ikke anses som alminnelig inntekt hos det mottakende selskap (Ot.prp. nr.1 (2007–2008) pkt. 21.1.3.1 side 114).

Positiv grunnrenteinntekt som foreligger etter at det er foretatt samordning mellom de enkelte verk og på konsernnivå i samsvar med de reglene som er beskrevet ovenfor, skal fordeles forholdsmessig mellom de kraftverk som har fått beregnet positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret, jf. sktl. § 18‑3 sjette ledd. Ved denne fordelingen inngår også eventuell fremført grunnrenteinntekt fra 2006 eller tidligere. Videre inngår positiv grunnrenteinntekt fra eierandeler i kraftforetak med deltakerfastsetting.

Fordelingen skal foretas i forhold til størrelsen av den positive grunnrenteinntekten for det enkelte verk, etter eventuell fremføring av negativ grunnrenteinntekt fra 2006 eller tidligere. Tilordnet positiv grunnrenteinntekt fra eierandeler i kraftforetak med deltakerfastsetting likestilles med grunnrenteinntekt tilordnet fra det enkelte kraftverk. Verk som har fått beregnet negativ grunnrenteinntekt det aktuelle år og som vil være kommet fullt ut til fradrag, skal ikke tilordnes noen andel av den positive grunnrenteinntekten. Verk som ikke har fått beregnet grunnrenteinntekt for det aktuelle år, fordi virksomheten er nedlagt, skal heller ikke tilordnes noen grunnrenteinntekt.

Det enkelte kraftverkets andel av positiv grunnrenteinntekt vil danne grunnlag for det enkelte kraftverks skattekostnad for grunnrenteinntekt som skal gå til fradrag ved formuesansettelsen, jf. sktl. § 18‑5 første ledd annet punktum og vil dermed også få betydning for fastsettingen av eiendomsskatt, jf. eigedomsskattelova § 8 B-1 første ledd. se K-6-7.4.4 Nærmere om fradrag for grunnrenteskatt.

Grunnrenteinntekten kan endres ved levering av endringsmelding etter reglene i sktfvl. § 9‑4, eller ved endring av skattefastsettingen etter reglene i sktfvl. § 12‑1. Hvis grunnrenteinntekten blir endret ved levering av endringsmelding, vil endringen påvirke fordelingen av beregnet positiv grunnrenteinntekt mellom de enkelte kraftverk for det inntektsåret endringsmeldingen gjelder. Hvis grunnrenteinntekten endres ved endring av skattefastsettingen etter sktfvl. § 12‑1, vil endringen først påvirke fordelingen av beregnet positiv grunnrenteinntekt mellom de enkelte kraftverk fra 1. januar i det inntektsår vedtak om endring treffes, jf. sktl. § 18‑3 syvende ledd. Endring etter sktfvl. § 12‑1 vil dermed påvirke selve grunnrentefastsettingen i tidligere år, mens de avledede effektene for eiendomsskattegrunnlaget, alminnelig inntekt og ved beregning av utdeling til deltaker i selskap med deltakerfastsetting først påvirkes fra 1. januar det året vedtak om endring treffes.

Ved realisasjon av kraftverk skal det som hovedregel foretas beregning av gevinst/tap som vil inngå i overdragerens grunnrenteinntekt, se sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a. Dette gjelder både når kraftverk realiseres sammen med fallrettigheter, og når kraftverk og fallrettigheter realiseres hver for seg. Se for øvrig URD 11. februar 2016 (Oslo tingrett) i Utv. 2016/747. Tilsvarende gjelder ved bortfall av eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall til staten, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav c.

Kraftverk og fallrettigheter kan også realiseres uten skattlegging etter regler om skattemessig kontinuitet. Dette gjelder bare når kraftverk og fallrettigheter overføres samlet, se sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav b og K-6-10.27.3 Realisasjon uten skattlegging.

Gevinst ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter nettometoden påvirker ikke grunnrenteinntekten i det selskap hvis andeler overdras. Tilsvarende påvirkes heller ikke fastsettingen av grunnrenteinntekten i aksjeselskap mv. av at alle eller en del av aksjene i selskapet blir overdratt.

Gevinst ved enkeltstående realisasjon av driftsmidler knyttet til kraftproduksjon inngår i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav b, jf. K-6-10.17 Gevinst ved realisasjon av driftsmidler.

Grunnrentegevinst/tap ved realisasjon av kraftverk og fallrettigheter beregnes som følger, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a:

Eventuell grunnrentegevinst skal samordnes med eventuell negativ grunnrenteinntekt fra andre kraftverk som skattyteren eier og inngå i den verksamordnede grunnrenteinntekten etter reglene i sktl. § 18‑3 femte ledd, se sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a tredje punktum og K-6-10.24.3 Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 eller senere. Grunnrentetap med tillegg av rente som ikke overstiger det fradrag som er gitt for fremførbar negativ grunnrenteinntekt fra 2006 eller tidligere, kan fradragsføres i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte kraftverk for samme eller tidligere inntektsår, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a fjerde punktum. Grunnrentetap som overstiger det fradrag som er gitt for negativ fremførbar grunnrenteinntekt fra 2006 eller tidligere, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt for kraftverk som skattyter eier for realisasjonsåret, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a femte punktum. Slik negativ grunnrenteinntekt som ikke nøytraliseres på denne måten, kan bare utnyttes ved tilbakeføring i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte kraftverk for samme eller tidligere inntektsår, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav a siste punktum jf. fjerde punktum.

Kraftverk og fallrettigheter kan realiseres uten skattlegging, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav b. Det er et vilkår for skattefritak at kraftverk og fallrettigheter overføres samlet. Overtaker må videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt som skriver seg fra 2006 eller tidligere og som knytter seg til kraftverket, overføres til overtaker.

Kostnader til driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum inngår ikke i skattemessige verdier som overtaker må videreføre, se sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav b tredje punktum.

Overdras kraftverk og fallrettighet til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekten fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav d. Dette gjelder ved overdragelse av heleid kraftverk og fallrettighet og ved overdragelse av andel i selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter bruttometoden.

Bruttoinntekt og fradrag for kostnader fastsettes særskilt for overdrager og erverver etter reglene for grunnrenteinntekt i sktl. § 18‑3, se ovenfor. Saldoavskrivninger tilkommer den som er eier av driftsmidlet ved utløpet av inntektsåret. Overdrager har dermed ikke rett til saldoavskrivninger for overdragelsesåret. For driftsmidler som avskrives lineært, jf. sktl. § 18‑6, kan overdrager og erverver kreve forholdsmessige avskrivninger på bakgrunn av antall dager de har vært eiere av driftsmidler.

Overdragers grunnrenteinntekt i realisasjonsåret tillegges eventuell skattepliktig gevinst ved overdragelse av kraftverk og fallrettighet. Tilsvarende vil tap være fradragsberettiget.

Friinntekten for realisasjonsåret beregnes separat for overdrager og erverver etter hvor mange dager av inntektsåret de har eid kraftverket, jf. sktl. § 18‑3 niende ledd bokstav d annet punktum og FSFIN § 18‑3‑28. Friinntekten for overdrager beregnes bare på grunnlag av overdragerens skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar i inntektsåret, multiplisert med normrenten, jf. FSFIN § 18‑3‑28 annet ledd. Friinntekten for erverver beregnes bare på grunnlag av gjennomsnittet av inn- og utgående skattemessige verdier av driftsmidler mv., jf. FSFIN § 18‑3‑28 tredje ledd. De inngående verdiene settes til kjøpesummen. De utgående verdiene settes til de skattemessige verdiene pr. 31. desember i anskaffelsesåret. For overdrager og erverver reduseres friinntekten forholdsmessig etter hvor stor del av inntektsåret hver av dem har eid kraftverket, jf. FSFIN § 18‑3‑28 fjerde ledd.

Gevinst ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting påvirker ikke grunnrenteinntekten. Ved overdragelse av andel i selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter nettometoden, fastsettes grunnrenteinntekten for hele året under ett, uavhengig av overdragelsen. Grunnrenteinntekt som faller på andelen som er overdratt, skal fordeles mellom overdrager og erverver. Fordelingen skjer ut fra antall måneder av året hhv. overdrager og erverver har vært eier av andelen, jf. prinsippet i sktl. § 10‑41 tredje ledd. Overdragelsesmåneden henføres til erververen.

Fastsetting av grunnrenteinntekten i aksjeselskap mv. påvirkes ikke av at alle eller en del av aksjene i selskapet blir overdratt. Eventuell gevinst eller tap ved aksjesalget inngår ikke i grunnrenteinntekt.

Reglene om naturressursskatt skal sikre de kommuner/fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, en fast og forutsigbar andel av de totale skatter, uavhengig av den konkrete skattepliktige inntekt det enkelte år. Naturressursskatten kan trekkes fra i fastsatt skatt til staten av alminnelig inntekt, jf. sktl. § 18‑2 fjerde ledd.

For skattepliktige som eier vannkraftverk i Norge skal det fastsettes et grunnlag for beregning av naturressursskatt til kommuner og fylkeskommuner, se sktl. § 18‑2 og FSFIN § 18‑2‑2. Spørsmålet om hvem som er eier av kraftverket må avgjøres på samme måte som når det gjelder grunnrenteinntekt, se K-6-10.3 Hvem som anses som eier av kraftverket.

På samme måte som for grunnrenteskatt, gjelder reglene om naturressursskatt bare for kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA, jf. sktl. § 18‑2 annet ledd annet punktum. Eier skattyter flere atskilte kraftverk, skal grensen vurderes separat for hvert kraftverk i selskapet. Om hva som anses som ett kraftverk, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er). Minstestørrelsen vurderes på samme måte som ved vurderingen av om det skal svares grunnrenteskatt, se K-6-10.5 Nærmere om minstestørrelse for kraftverket. Merkeytelsen til generatorer som midlertidig er satt ut av drift skal regnes med.

Naturressursskatt fastsettes særskilt for hvert kraftverk, jf. sktl. § 18‑2 annet ledd første punktum og FSFIN § 18‑2‑3. Dette på samme måte som for grunnrenteinntekt, se K-6-10.2 Beregningsenhet. Om hva som er ett kraftverk, se K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er).

I selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter nettometoden, skal naturressursskatt fastsettes på selskapets hånd, fordelt på hvert kraftverk. Deretter skal naturressursskatt for hvert kraftverk fordeles på deltakerne. Hos selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter bruttometoden, fastsettes naturressursskatt særskilt for hver deltakers andel i hvert kraftverk i selskapet.

Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene, jf. sktl. § 18‑2 annet ledd første punktum og FSFIN § 18‑2‑4 første ledd første punktum. Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang, jf. FSFIN § 18‑2‑4 første ledd annet punktum.

For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger, beregnes naturressursskatten på grunnlag av faktisk produksjon, målt ved generatorklemme, med fradrag av 1,5 %, jf. FSFIN § 18‑2‑4 annet ledd. Fradraget anses å utgjøre summen av forbruk i kraftverket og tap ved én gangs opptransformering.

Det kommunefordelte beregningsgrunnlaget avrundes nedover til nærmeste 1000 kWh, jf. FSFIN § 18‑2‑4 femte ledd.

Er vedkommende kraftverk nytt i løpet av syvårsperioden, dvs. satt i drift da, skal det likevel beregnes et syvårs gjennomsnitt. Produksjon i år forut for det året kraftverket ble satt i drift settes til null. I det året verket startes opp settes kraftproduksjonen til det den faktisk har vært. Dette fører til at nystartede kraftverk får en lempeligere naturressursbeskatning.

Ombygging av et kraftverk medfører ikke at det anses for å være nytt ved anvendelsen av reglene om syvårs innfasing av naturressursskatten, hvis det fremdeles anses som det samme kraftverket, jf. FSFIN § 18‑2‑5 første ledd. Er det kommet et nytt kraftverk i tillegg til det gamle, se definisjonen ovenfor i K-6-4.6.2 Ett eller flere kraftverk/kraftstasjon(er), skal dette anses som nytt. Videre anses et kraftverk som nytt dersom ombyggingen medfører at inntaksstedet og/eller utløpsstedet endres slik at utnyttet fallhøyde økes med 10 % eller mer, jf. FSFIN § 18‑2‑5 annet ledd. Skattemyndighetene avgjør om utnyttet fallhøyde er økt med 10 % eller mer etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra NVE.

Samlet kraftproduksjon i kraftverket i inntektsåret og de 6 foregående år, skal reduseres med kraft brukt vedkommende år til å pumpe vann til ovenforliggende magasin (pumpekraft), jf. FSFIN § 18‑2‑4 fjerde ledd. Dette gjelder enten det er turbinene som er brukt som pumpe eller det er separate pumper. Dette gjelder også om pumpekraften er kjøpt eller egenprodusert i et annet kraftverk. Har denne pumpingen av vann til ovenforliggende magasin vært til nytte ved produksjonen i mer enn ett kraftverk, skal fradraget for denne kraften fordeles mellom kraftverkene på en måte som gir samsvar mellom medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalenten nedstrøms for det magasin det pumpes opp til.

Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, skal skattemyndighetene fastsette grunnlaget ved skjønn, jf. FSFIN § 18‑2‑4 tredje ledd. Ved skjønnet tas det hensyn til de opplysninger som er registrert hos Statnett og til påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt, multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrom.

Er et kraftverks midlere produksjonsevne varig redusert med 10 % eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget tilsvarende, jf. FSFIN § 18‑2‑8. Dette gjøres ved at produksjonen i alle år forut for reduksjonsåret som inngår i grunnlagsperioden (syvårsperioden), reduseres prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. Reduksjonen foretas første gang det året den midlere produksjonsevnen er redusert. Skattemyndighetene avgjør om en slik reduksjon skal godkjennes etter å ha innhentet sakkyndig uttalelse fra NVE.

Begynner et kraftverk å disponere vannfall som helt eller delvis har vært disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden, skal dette kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag, i den utstrekning det andre kraftverket har fått satt ned sitt beregningsgrunnlag etter FSFIN § 18‑2‑8, se FSFIN § 18‑2‑7. Om nedsettelse av beregningsgrunnlaget, se K-6-11.4.6 Reduksjon av midlere produksjonsevne.

Blir et kraftverk realisert ved hel eller delvis overføring til nye eiere, skal overtakeren videreføre overdragerens beregningsgrunnlag for de tidligere år, jf. FSFIN § 18‑2‑6. For overdragelsesåret beregnes naturressursskatten under ett for overdrager og overtaker. Den samlede naturressursskatt fordeles mellom overdrager og overtaker i forhold til hvor mange dager i inntektsåret de har eid verket. Fordelingen skjer dermed uavhengig av produksjonens størrelse før og etter overdragelsen.

Naturressursskatten beregnes av gjennomsnittlig produsert kraft i løpet av inntektsåret og de 6 foregående år, beregnet i samsvar med beskrivelsen ovenfor. Av beregningsgrunnlaget skal det svares naturressursskatt til hhv. kommunen og fylkeskommunen med følgende satser, jf. sktl. § 18‑2 tredje ledd

• 1,13 øre per kWh til kommunen(e)
• 0,21 øre per kWh til fylkeskommunen(e)

Det gis ingen fradrag i naturressursskatt. Naturressursskatt kommer ikke til fradrag i alminnelig inntekt, jf. sktl. § 18‑2 fjerde ledd første punktum. Om skattefradrag, se nedenfor.

Personlige skattytere kan kreve at naturressursskatt skal trekkes fra i fastsatt fellesskatt til staten, jf. sktl. § 18‑2 fjerde ledd annet punktum. Selskaper og innretninger som nevnt i sktl. § 2‑36 annet ledd kan kreve fradrag for naturressursskatt i skatten til staten av alminnelig inntekt.

Naturressursskatt kan også trekkes fra i skatt/fellesskatt til staten av alminnelig inntekt fra andre kilder enn kraftanlegget. Om et tilfelle hvor naturressursskatt ble trukket fra i skatt av inntekt tilordnet selskapet som deltaker i IS, og i skatt av inntekt etter sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav a, se BFU 28/2013.

Overstiger samlet naturressursskatt hos en skattepliktig den samlede fellesskatt/inntektsskatten til staten hos vedkommende, kan det overskytende tillagt en rente føres til fradrag i den skattepliktiges fellesskatt/inntektsskatt til staten for et senere inntektsår, jf. sktl. § 18‑2 fjerde ledd fjerde punktum. Slik fremføring kan skje uten tidsbegrensning. Fremføringsretten avskjæres ikke selv om skattyteren realiserer kraftanlegget, eller om kraftanlegget varig tas ut av produksjon.

Rentesatsen etter skatteloven § 18‑2 fjerde ledd fjerde punktum utgjør normert risikofri rente etter FSFIN § 18‑8‑1 tillagt 0,5 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt, jf. FSFIN § 18‑8‑2.

Fremførbar negativ ubenyttet naturressursskatt kan overføres ved skattefri overføring av kraftverk mellom selskaper etter sktl. § 11‑21 eller når det gis skattelettelser etter sktl. § 11‑22 som ledd i rasjonalisering av virksomhet.

For personlige skattytere skal formuen i kraftforetak fordeles mellom kommuner etter de vanlige regler, se emnet S-16 Skattestedet. Det er særregler for fordeling av formuen for verdier som inngår i kraftanlegget, se nedenfor.

Formue i kraftanlegg (se definisjonen ovenfor i K-6-4.5 Kraftanlegg) skal i utgangspunktet fordeles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftstasjonskommuner etter reglene i sktl. § 18‑7 første ledd til fjerde ledd. Fordelingsreglene gjelder tilsvarende for naturressursskatt, jf. sktl. § 18‑2 første ledd.

De kraftanlegg som ble prosentlignet for inntektsåret 1996 samt de kraftanlegg som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbunden skattlegging, skal likevel fordele formuen i samme prosentforhold som denne formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret 1996 etter eventuell klagebehandling, jf. sktl. § 18‑7 femte ledd. Dette vil omfatte den formuen i kraftanlegg som i prinsippet skal inngå i formuesberegningen etter sktl. § 18‑5. Denne fordelingsnøkkelen vil også gjelde for kraftanlegg som er overdratt etter utløpet av 1996. Er det skjedd endringer i kraftanlegget etter fordelingen for inntektsåret 1996, f.eks. ved at det er bygget en ny dam i en av kommunene, vil dette føre til at fordelingsnøkkelen må vurderes på nytt. Det samme gjelder ved ev. kommunegrensejusteringer og kommunesammenslåinger.

Skatt på alminnelig inntekt er for aksjeselskaper og andre upersonlige skattytere en statlig skatt. Inntekten skal derfor ikke fordeles mellom kommuner.

Om fordeling av inntekt for personlige skattytere, se sktl. § 18‑7 syvende ledd.