Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fordel i form av naturalytelser i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig inntekt. Skatteplikten gjelder uavhengig av om naturalytelsen kommer fra arbeidsgiver eller arbeidsgivers forretningsforbindelser mv., forutsatt at det er tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidsforholdet og ytelsen. Mange naturalytelser er imidlertid helt eller delvis skattefrie, se N-1-6 Diverse spørsmål ordnet alfabetisk.

Naturalytelse som i utgangspunktet er skattepliktig, kan gis som skattefri gave etter FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd innenfor beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold på kr 5 000 per år. I tillegg gjelder det skattefritak for visse oppmerksomhetsgaver mv., se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv., G-1-2 Unntak, skattefrihet for visse gaver/ytelser i ansettelsesforhold.

Uavhengig av det som beskrives nedenfor i emnet om skatteplikt for ulike typer naturalytelser, må det vurderes om ytelsen er skattefri etter reglene om personalrabatter på varer og tjenester, se N-1-5 Personalrabatt på varer og tjenester.

Om belønning for salgsinnsats, se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv., S-21-6 Kostnader dekket av leverandør mv..

Om eventuell skatteplikt for fordel ved å motta ytelser som er representasjon for yteren, se emnet R-13 Representasjon.

Se også emnet V-4 Velferdstiltak.

For at ytelser mottatt fra andre enn arbeidsgiver skal være skattepliktige som fordel vunnet ved arbeid, må det være tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen og arbeidsforholdet. Avgjørende vil være om det i det konkrete tilfellet foreligger en så nær sammenheng mellom arbeidet eller arbeidsforholdet og ytelsen, at det er naturlig å anse den «vunnet» ved arbeidet, se f.eks. Utv. 1958/616 (Rt. 1958/583) (Hagerup).

Rabatter, gaver, reiser mv. mottatt fra arbeidsgivers forretningsforbindelser anses normalt å ha tilstrekkelig tilknytning til arbeidsforholdet. Begrepet forretningsforbindelse skal forstås vidt og omfatter blant annet

• kunder
• leverandører
• andre som arbeidsgiver inngår avtale med om kjøp eller salg av varer eller tjenester
• virksomheter som ansatte kjøper varer eller tjenester fra på vegne av arbeidsgiver, når kostnadene blir refundert av arbeidsgiver (f.eks. ved tjenestereise eller andre tjenstlige innkjøp)
• andre virksomheter dersom det foreligger et element av bytteforhold ved at arbeidsgiver yter noe til denne for at arbeidstaker skal få rabatt

Har arbeidsgiver medvirket til å fremforhandle avtalen om rabatt, eller det foreligger en gjensidighet i avtaleforholdene mellom bedriftene om rabatt, er tilknytningskravet til arbeidsforholdet oppfylt. I slike tilfeller vil rabatten være skattepliktig. Den skattepliktige verdien vil være differansen mellom det som betales og prisen i sluttbrukermarkedet. Nærmere om verdsettingen, se N-1-4 Verdsetting.

Om eksempler på grensedragningen når det gjelder kravet om tilknytning for at ytelsen skal anses som en fordel vunnet ved arbeid, se Skattedirektoratets prinsipputtalelser Veileder til reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser, oppdatert 15. januar 2021 – Skatteetaten og «Spørsmål og svar – naturalytelser».

Verdien av naturalytelser hvor det ikke er fastsatt satser for beregningen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi, jf. sktl. § 5‑3. Dette gjelder enten ytelsene er trekkpliktige eller ikke.

Naturalytelser som er trekkpliktige, verdsettes på forskuddsstadiet. Alle skattepliktige naturalytelser er i utgangspunktet trekkpliktige, jf. sktbl. § 5‑6 første ledd bokstav a.

Naturalytelser i form av fri bruk/utlån av kapitalgjenstander uten overdragelse av eiendomsretten er likevel ikke trekkpliktig, bortsett fra fri bil og fri bolig, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑10 første ledd bokstav b. Full disposisjonsrett i den vesentlige delen av gjenstandens økonomiske levetid likestilles i denne forbindelse med overføring av eiendomsrett og behandles ikke som utlån. Om trekkplikt for øvrig, se emnet A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag. Også skattepliktige naturalytelser som ikke er trekkpliktige må innrapporteres i a-meldingen, og må verdsettes i den forbindelse.

Naturalytelser som er trekkpliktige og derfor må verdsettes på forskuddsstadiet, kan deles i tre grupper

• naturalytelser hvor verdien fastsettes individuelt av skattekontoret etter krav fra arbeidsgiver (gjelder bare fri bolig, se N-1-4.2.2 Verdsetting individuelt av skattemyndighetene, fri bolig)
• naturalytelser som myndighetene har fastsatt generelle satser for (for eksempel fri kost og losji, fri bil, fordel ved rimelig lån), se N-1-4.2.3 Verdsetting når det er fastsatt satser
• naturalytelser som verdsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgivers verdsetting er ikke bindende for skattemyndighetene, se N-1-4.2.4 Verdsetting når det ikke er fastsatt satser, hovedregel

Fordel ved fri eller delvis fri bolig fastsettes individuelt av skattemyndighetene på forskuddsstadiet etter krav fra arbeidsgiver, se skattebetalingsforskriften § 5‑8‑20. Om fremgangsmåten og om unntak, se emnet B-12 Bolig – fri bolig. Er fordelen ikke verdsatt på forskuddsstadiet, må arbeidsgiveren likevel foreta innrapportering av eventuell fordel for den ansatte. Har ikke arbeidsgiveren foretatt pliktig innrapportering, må den ansatte uansett ta med fordelen som skattepliktig inntekt i sin skattemelding.

Om hvilke prinsipper som skal brukes ved verdsettingen, se N-1-4.2.4 Verdsetting når det ikke er fastsatt satser, hovedregel og emnet B-12 Bolig – fri bolig.

Skattedirektoratet fastsetter før inntektsåret forskuddssatser for beregning av verdien av fri kost og losji, se satsforskriften § 6.

Det er gitt lovbestemte regler for verdsetting av fordel ved fri bil i arbeidsforhold. Nærmere om disse reglene, se emnet B-7 Bil – privat bruk.

Det er gitt lovbestemte regler for verdsetting ved bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Nærmere om disse reglene, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Skattedirektoratet fastsetter rentesatsen som skal brukes ved beregning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold, se emnet L-4 Lån i arbeidsforhold. Denne satsen er bindende for arbeidsgiveren og skattemyndighetene ved fastsetting av fordelen. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren har kjøpt naturalytelsen av andre spesielt for arbeidstakeren. Det kan ikke gis personalrabatt på disse satsene.

Verdien av naturalytelser når det ikke er fastsatt satser for beregningen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30.

Med omsetningsverdien menes allment tilgjengelig pris i sluttbrukermarkedet for samme vare eller tjeneste på samme tidspunkt. Er omsetningsverdien på tidspunktet for ytelsen påviselig lavere enn den normale som følge av f.eks. sesongsvingninger, ukurans, forringelse pga. alder mv., kan naturalytelsen verdsettes til denne lavere omsetningsverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30 annet ledd. Arbeidsgiver må kunne godtgjøre at det var en lavere verdi på ytelsestidspunktet. Om eksempler på fastsetting av pris i sluttbrukermarkedet, se Skattedirektoratets prinsipputtalelse Veileder til reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser, oppdatert 15. januar 2021 – Skatteetaten.

Reglene om verdsetting til prisen i sluttbrukermarkedet gjelder ikke for forsikringspremie til personalforsikringer som arbeidsgiver betaler, jf. FSFIN § 5‑15‑5 trettende ledd. I slike tilfeller skal det arbeidsgiver faktisk betaler legges til grunn. Dette kan omfatte kollektiv helseforsikring, ulykkesforsikring, reiseforsikring og livrenteforsikring.

Arbeidsgiver plikter å legge ved regnskapene nødvendig dokumentasjon av betydning for verdsettingen, herunder om beregning av personalrabatt og eventuelt hvorfor omsetningsverdi er lavere enn den normale, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑34.

Hvis mottakeren betaler noe til arbeidsgiveren for naturalytelsen, skal fordelen som hovedregel reduseres med vederlaget, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30 fjerde ledd.

Ved fastsetting av fordel ved arbeidstakers bruk av arbeidsgivers bil, skal fordelen ikke reduseres med eventuelt vederlag betalt av arbeidstakeren, jf. sktl. § 5‑13 første ledd tredje punktum. Det samme gjelder for arbeidstakers egenbetaling for elektroniske kommunikasjonstjenester, jf. FSFIN § 5‑12‑21 første ledd annet punktum.

Personalrabatt på varer og tjenester skattlegges bare for den del av rabattene som overstiger kr 10 000 per kalenderår, jf. FSFIN § 5‑15‑3. Det er ingen begrensning knyttet til rabattsats, slik at rabatten kan gis med inntil 100 prosent av omsetningsverdien. Den delen av personalrabatt som overstiger kr 10 000 i løpet av inntektsåret er skattepliktig i sin helhet. Beløpsgrensen gjelder for hvert arbeidsforhold, og er den samme uavhengig av om skattyter arbeider heltid, deltid eller om arbeidsforholdet er av kort varighet.

Reglene om personalrabatt gjelder for varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i annet selskap i samme konsern. Utlån av formuesgjenstander som ikke leies ut i arbeidsgivers eller konsernselskaps virksomhet, omfattes ikke av reglene om personalrabatter. Dette kan imidlertid etter omstendighetene være skattefritt etter reglene i FSFIN § 5‑15‑5 første ledd om rimelig velferdstiltak.

Arbeidsgiver kan i medhold av FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd gi skattefrie gaver for inntil kr 5 000 årlig, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv. Ubenyttet del av dette beløpet kan tillegges det skattefrie beløpet på kr 10 000 for personalrabatter. Er det ikke ytet gaver, kan derved personalrabatter ytes med inntil kr 15 000 uten skattlegging.

Regelen om skattefritak for personalrabatt omfatter ikke fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold, for eksempel rimelig lån for bankansatt, se FIN 9.mai 2008 i Utv. 2008/934. Mindre gebyrfritak vil kunne anses som skattefri personalrabatt, se SKD 2. mars 2015 i Utv. 2015/1916. Uttalelsen er nærmere omtalt i emnet L-4 Lån i arbeidsforhold, L-4-4.2.2 Nærmere om lån gitt av forretningsforbindelser mv.. Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold er særskilt regulert i sktl. § 5‑12, og FSFIN § 5‑12 A, se emnet L-4 Lån i arbeidsforhold.

Fordel ved EK-tjenester fra arbeidsgiver som omsetter EK-tjenester, omfattes heller ikke av reglene om skattefritak for personalrabatt. Sktl. § 5‑12 femte ledd om verdsettelse av EK-tjenester i arbeidsforhold er en spesialbestemmelse som går foran reglene om skattefritak for personalrabatter i FSFIN § 5‑15‑3, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelser Veileder til reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser, oppdatert 15. januar 2021 – Skatteetaten og «Spørsmål og svar – naturalytelser».

Om ansattes kjøp av aksjer til underpris, se emnet A-3 Aksjer – ansattes erverv til underpris.

Om helt eller delvis fritt arbeidstøy, se emnet A-16 Arbeidstøy mv..

Om helt eller delvis fri avis, se emnet A-19 Aviser mv..

Fordel ved barnehageplass stilt til disposisjon av arbeidsgiver og arbeidsgivers dekning av kostnader til barnehage, er i utgangspunktet skattepliktig lønnsinntekt.

Ansattes bruk av bedriftsbarnehage er ikke skattepliktig, såfremt det betales maksimalpris med eventuelt tillegg for mat og aktiviteter i barnehagen. Betales det mindre, anses differansen mellom det som betales og maksimalprisen som skattepliktig lønn. Betales det mindre enn maksimalpris i annen barnehage, og dette skyldes at arbeidsgiver yter tilskudd til barnehagen, er differansen mellom det den ansatte betaler og maksimalprisen skattepliktig.

For arbeidstaker som er internrettslig bosatt i Norge og arbeider utenlands, anses den delen av kostnaden til barnehage i utlandet som overstiger maksimalprisen som gjelder for barnehager i Norge, som en merkostnad som følge av arbeidsoppholdet, jf. sktl. § 6‑13. Arbeidsgivers dekning av den delen av barnehageutgifter som overstiger maksimalprisen, er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑11 annet ledd.

Om fri bedriftshelsetjeneste, se N-1-6.22 Helsetjeneste.

Om skattereglene ved bruk av bedriftshytte, se emnet V-4 Velferdstiltak.

Om rimelig mat i bedriftskantine, se emnet V-4 Velferdstiltak.

Arbeidsgivers dekning av ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Det samme gjelder arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring (helseforsikring). Om verdsettingen i slike tilfeller, se N-1-4.2.5 Verdsetting når det ikke er fastsatt satser, unntak for premie til personalforsikringer betalt av arbeidsgiver.

Kostnader til behandling mv. hvor dekningen fra arbeidsgiver skattlegges hos arbeidstaker, kan etter omstendighetene medføre rett til særfradrag for sykdomskostnader, se emnet S-25 Særfradrag – sykdom eller svakhet.

Om fordel ved å delta i ordning med bedriftshelsetjeneste, se N-1-6.22 Helsetjeneste.

For arbeidstaker som er internrettslig bosatt i Norge og arbeider utenlands, kan behandlingsutgifter ved sykdom eller skade og helseforsikring for skattyter og hans familie, anses som en merkostnad som følge av arbeidsoppholdet i utlandet, jf. sktl. § 6‑13. Forutsetningen er at kostnadene er nødvendig for å oppnå et likeverdig helsetilbud med det som gis kostnadsfritt i Norge. Arbeidsgivers dekning av slike kostnader vil da være skattefri.

Det er ikke skatteplikt for fordel ved redusert årsavgift på betalingskort, herunder kredittkort, eller fordel ved helt eller delvis dekning av årsavgiften når det er et tjenstlig behov for kortet, og den private bruken ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader. Se FSFIN § 5‑15‑5 syvende ledd.

Om skattlegging av fri bil, se emnet B-7 Bil – privat bruk.

Om skattlegging ved helt eller delvis fri bolig, se emnet B-12 Bolig – fri bolig.

Om skattlegging av fritt losji, se N-1-6.27 Losji.

Oppnår skattyter bonusytelser fra, f.eks. flyselskap, hotell mv. som følge av opptjening av bonuspoeng mv. på yrkesreiser og besøksreiser hvor arbeidsgiver har dekket kostnadene, skattlegges verdien av bonusytelsen som lønn dersom ytelsen benyttes privat. Bonusytelsen kan for eksempel gjelde fritt weekendopphold på hotell eller fri flyreise.

Fordel ved helt eller delvis fri briller med spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm, er ikke skattepliktig for arbeidstaker dersom behovet for slike briller er godtgjort av lege/optiker.

Om skattlegging av helt eller delvis fri campingvogn, se emnet C-1 Campingvogner.

Arbeidsgiver kan finansiere arbeidstakers private bruk av datautstyr på følgende måter:

• Datautstyr som eies eller leases av arbeidsgiveren utplasseres hjemme hos arbeidstakeren.
• Arbeidsgiveren refunderer arbeidstakers kostnader til å kjøpe eller lease eget datautstyr.
• Arbeidsgiveren overfører eiendomsretten til datautstyr til arbeidstakeren.

Fordel ved bruk av datautstyr som eies eller leases av arbeidsgiver er i utgangspunktet skattepliktig inntekt, men kan være skattefri etter nærmere regler i FSFIN § 5‑15‑4. Denne skattefritaksordningen gjelder ikke i de to sistnevnte tilfellene, hvor arbeidstaker selv eier eller leaser datautstyret.

Arbeidsgivers dekning av kostnader til bruk av internett, bredbånd mv. omfattes av reglene om elektronisk kommunikasjon og faller således utenfor hjemme-PC-ordningen, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er skattefri når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk, se FSFIN § 5‑15‑4. Reglene gjelder hvor arbeidsgiver eier eller leaser det utplasserte datautstyret og den ansatte er yrkesaktiv i hele perioden hjemme-PC-ordningen varer.

Med «datautstyr» menes datamaskin, programvare og uselvstendig tilleggsutstyr. Med datamaskin menes stasjonær PC, bærbar PC og nettbrett. Med «uselvstendig tilleggsutstyr» menes datautstyr som ikke har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet opp til datamaskinen, for eksempel skriver eller skanner.

Privat fordel ved bruk av selvstendig tilleggsutstyr faller utenfor hjemme-PC-ordningen, og anses normalt som skattepliktig inntekt. Dette gjelder for eksempel kamera, videokamera og musikkspiller. Hvis slikt utstyr har karakter av arbeidsredskaper for den ansatte, skattlegges ikke sporadisk privat bruk.

Med «tjenstlig bruk» menes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelister og andre maskinelle produkter til arbeidsgiveren, samt øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon. Øvelsesbruk må være egnet til å gi arbeidstakeren en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller fremtidige stilling i samme selskap eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. Det settes ikke noen grense for øvelsesbruk ved at arbeidstakeren anses utlært, se FIN 8. februar 2000 i Utv. 2000/552. Vilkåret om tjenstlig bruk gjelder for hver enkelt del/funksjon av utstyret. Vilkåret setter dermed grenser for hvilke typer datautstyr/funksjoner som kan utplasseres uten beskatning av eventuell privat fordel.

Skattefritaksregelen i FSFIN § 5‑15‑4 om arbeidsgivers utplassering av datautstyr hos arbeidstaker, omfatter ikke helt eller delvis vederlagsfri overføring av eiendomsretten til utstyret til arbeidstakeren. Spørsmålet om skatteplikt avhenger av om kostnadene ville vært fradragsberettigede om arbeidstakeren hadde kjøpt utstyret selv. Som utgangspunkt vil hovedformålet med anskaffelsen være avgjørende. Om denne vurderingen, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv., B-14-3.2 Fradrag.

Hvis datautstyret først er utlånt av arbeidsgiver, og arbeidstaker senere ønsker å overta eiendomsretten fra arbeidsgiver (eventuelt finansieringsselskap), må hovedformålsvurderingen foretas på overdragelsestidspunktet. Hvis hovedformålet er privat bruk, vil det foreligge en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler et lavere vederlag enn markedsverdi. For brukt datautstyr, har Skattedirektoratet fastsatt veiledende satser som normalt kan legges til grunn ved verdsettingen, se takseringsreglene § 1‑2‑16.

Helt eller delvis fri elektrisk kraft i arbeidsforhold er skattepliktig naturalytelse. Verdien settes til prisen i sluttbrukermarkedet for private husholdninger. Dette gjelder også om arbeidsgiver har avtaler med kraftleverandør som gjør at innkjøpsprisen er lavere. Om ladestasjon til el-bil ved arbeidsstedet, se N-1-6.31 Parkeringsplass ved arbeidsstedet.

Når fri elektrisk kraft medfølger som en tilleggsytelse til fri bolig, skal fordelen verdsettes sammen med boligen på forskuddsstadiet og medregnes i trekkgrunnlaget. Se emnet B-12 Bolig – fri bolig.

Verdien av helt eller delvis fri privat bruk av sykkel, herunder el-sykkel, stilt til disposisjon av eller gjennom arbeidsgiver, er skattepliktig inntekt. Fordelen settes til leieverdien på det åpne markedet for tilsvarende sykkel med tilsvarende vilkår. Sporadisk bruk skattlegges ikke.

Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i «Bestemmelser for lufttransporttjenesten i Forsvaret» (BTF 4-002), regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. FSFIN § 5‑15‑5 åttende ledd.

Om skattlegging av helt eller delvis vederlagsfri bruk av fritidsbåt, se emnet F-33 Fritidsbåter og emnet V-4 Velferdstiltak.

Gaver i arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig. Etter FSFIN § 5‑15‑1 gjelder det skattefritak for visse oppmerksomhetsgaver. I tillegg er det i arbeidsforhold skattefritak for gaver til en verdi av inntil kr 5 000 per år. Utenfor ansettelsesforhold er det skattefritak for erkjentlighetsgave på kr 500. Nærmere om dette, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.. Om skattefritak for personalrabatter, se N-1-5 Personalrabatt på varer og tjenester.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til helsestudio, treningssenter mv., se emnet V-4 Velferdstiltak.

Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser (dvs. avverge sykdom, belastningsskader mv.) og ikke behandling av sykdom mv. Mindre, kurative tiltak (reseptutstedelse mv.) som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste (småkurativ behandling) er skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader, dvs. skader som er forårsaket av arbeidet. Tilbys det kurativ behandling klart ut over det vanlige for bedriftshelsetjenester, vil fordelen være skattepliktig. Se FIN 12. november 1998 i Utv. 1998/1402. Det vises til arbeidsmiljøloven og forskrift 6. desember 2011 nr.1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område. Henvisningen til forskriften innebærer blant annet at det stilles krav om at eventuelle forebyggende tiltak er spesifikt rettet inn mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen. F.eks. vil dekning av kostnader til synsundersøkelser og oppfølgning av synsproblemer for personer som arbeider ved dataskjerm, ikke være skattepliktig. På den annen side kan kreftscreening av de ansatte i en bedrift der det ikke foreligger noen spesielle risikofaktorer, ikke anses å være ledd i en vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste, se BFU 7/2012.

Om når arbeidsgiver betaler medlemskap i privat medisinsk senter for arbeidstakere, se FIN 15. oktober 1990 i Utv. 1990/1092.

Om skattefrie treningsordninger, se N-1-6.39 Treningsordninger mv. og emnet V-4 Velferdstiltak, V-4-3.12 Helsestudio, treningssentre mv..

Kurativ behandling og andre helsetiltak som ellers er skattepliktige, jf. N-1-6.22.1 Generelt, er likevel ikke skattepliktige når tiltaket er knyttet til pandemier og andre smittsomme sykdommer, og tiltaket klart er begrunnet i å holde aktiviteten i virksomheten i gang og å redusere smittefaren, se Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 31. mars 2020 i Utv. 2020/685. Det legges videre til grunn at arbeidsgiver er nærmest til å vurdere om ytelsen er begrunnet i opprettholdelse av driften og reduksjon av smitte.

Det er i FSFIN § 5‑15‑9 gitt en egen bestemmelse om skattefritak for arbeidsgivers dekning av influensavaksine samt vaksine mot pandemier og andre smittsomme sykdommer med stor negativ virkning for samfunnet.

Om utplassering av inventar og utstyr til hjemmekontor, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv., B-14-3 Inventar og utstyr til hjemmekontoret.

Om rimelig mat i bedriftskantine, se emnet V-4 Velferdstiltak.

Om fordel ved at arbeidsgiver dekker arbeidstakers foreningskontingenter, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Fordel ved helt eller delvis fri kost i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig. Dette gjelder også for pendlere som får kosten dekket etter regning eller administrativ forpleining under arbeidsopphold utenfor hjemmet. Den skattepliktige fordelen tilsvarer kostbesparelsen i hjemmet. Skatteplikten omfatter likevel ikke fordel ved fri kost under yrkesopphold, se nedenfor.

Skattedirektoratet fastsetter satser for fri kost og losji og for kostbesparelse, se satsforskriften § 6. Satsene finnes under «satser» på Skatteetaten.no. Satsen for fri kost (alle måltider) og kostbesparelse er den samme. Disse satsene skal benyttes i arbeidsgiverens lønnsregnskap. Verdien av ytelsen fremkommer derfor direkte av lønnsregnskapet og skal innrapporteres. Det skal derfor ikke gjøres tillegg til den innrapporterte lønnen for verdien av slike ytelser ved fastsettingen.

Dersom verdsetting etter satsene i særlige tilfeller vil virke åpenbart urimelig, kan verdien av ytelsen settes noe lavere ved fastsettingen av skattegrunnlaget. Slike fravik forutsettes bare å skulle foretas i helt spesielle tilfeller, f.eks. dersom lønnstakeren har en uvanlig stor familie som alle har hatt fri kost hos lønnstakerens arbeidsgiver. Totalbeløpet for fri kost etter satsene kan da bli urimelig høyt, sammenlignet med hva det ville ha vært i egen husholdning. Satsen for kostbesparelse i hjemmet skal ikke fravikes selv om skattyter har sitt hjem i et annet land hvor levekostnadene avviker vesentlig fra det norske nivået, se HRD i Utv. 2015/2115 (Rt. 2015/1239) (Ventor). Om fri kost, se nærmere emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-9.1.1 Generelt.

Mat på møter/kurs kan serveres skattefritt til både interne og eksterne deltakere. Det forutsettes at kostnadene til serveringen er rimelige sett i sammenheng med det aktuelle møtet/kurset. Fritt måltid skal redusere eventuell skattefri kostgodtgjørelse, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-11.2.10 Påspandert måltid og emnet M-4 Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting, M-4-4.3.4 Særlig om kostgodtgjørelse ytet etter satser og vilkår fastsatt i satsforskriften 2025.

Fri kost til frivillige regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. FSFIN § 5‑15‑8 første punktum. Dette vil for eksempel gjelde for personer som yter frivillig innsats på eldresentre, idrettsarrangementer mv. Skattefriheten gjelder ikke for frivillige som også mottar annen skattepliktig godtgjørelse ved slik aktivitet, jf. FSFIN § 5‑15‑8 annet punktum.

Fordel ved kostbesparelse i hjemmet/fri kost ved opphold på tjenestereiser/yrkesopphold er ikke skattepliktig når kosten dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining (dette gjelder ikke under pendleropphold), jf. FSFIN § 5‑15‑5 femte ledd. Skattefriheten gjelder selv om skattyter benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20 eller får 10 % standardfradrag for utenlandske sjøfolk eller sokkelarbeidere.

I arbeidsforhold skal antall døgn med helt eller delvis fri kost på tjenestereise/yrkesopphold innrapporteres.

Om kostbesparelse i forbindelse med kostgodtgjørelse, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet.

Om skillet mellom yrkesopphold og pendleropphold utenfor hjemmet, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Verdien av fri kost for sjøfolk om bord på skip er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav e. Om fritt opphold om bord på sokkelinnretning på kontinentalsokkelen, se emnet S-18 Sokkelarbeidere.

I utgangspunktet er verdien av fritt losji i arbeidsforhold skattepliktig inntekt. Fritt losji på tjenestereise/yrkesopphold er ikke skattepliktig. Det samme gjelder fritt losji for sjøfolk om bord på skip og for sokkelarbeidere på sokkelinnretning, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav e nr. 1. Fri bolig/fritt losji for pendlere blir i praksis heller ikke skattlagt dersom vedkommende ville hatt krav på fradrag for kostnader til losji. Om når pendler har krav på fradrag, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet.

Om skatteplikt for fritt losji for utenlandske arbeidstakere som ikke er på tjenestereise/yrkesopphold, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2 Personer bosatt i utlandet.

Om verdsetting av fri bolig, se emnet B-12 Bolig – fri bolig. Om verdsetting av fritt losji, se Skattedirektoratets satser. Satsene finnes på skatteetaten.no.

Om rimelige lån i arbeidsforhold, se emnet L-4 Lån i arbeidsforhold.

Skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradrag.

Hvis arbeidstaker arbeider minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet, kan arbeidsgiver skattefritt dekke faktiske kostnader til overtidsmat begrenset til kr 200, jf. FSFIN § 5‑15‑5 annet ledd. Beløpsgrensen er den samme uavhengig av om arbeidsgiver kjøper inn måltidet og tilbyr det som en naturalytelse, eller om den ansatte selv kjøper inn måltidet og får kostnadene refundert av arbeidsgiver mot dokumentasjon. I tillegg kan arbeidsgiver skattefritt dekke kostnader til frakt av overtidsmaten til arbeidsstedet.

Om når personalrabatt er skattefri, se N-1-5 Personalrabatt på varer og tjenester.

Arbeidsgivers dekning av kostnader til piggdekkgebyr likestilles med dekning av kostnader til bompenger, se N-1-6.35.2 Private reiser – enkeltbilletter, klippekort, bompenger, fergekostnader o.l.. For arbeidstaker som bor utenfor det avgiftsbelagte området gjelder dette fullt ut. For arbeidstaker som bor innenfor det avgiftsbelagte området vil arbeidsgivers dekning i utgangspunktet anses som lønn, med mindre den kan anses som utgiftsgodtgjørelse.

Arbeidsgivers dekning av autorisasjonsgebyr for en ansatt regnskapsfører utløser ikke fordelsbeskatning hos den ansatte. Arbeidsgivers refusjon eller utgiftsgodtgjørelse for slikt autorisasjonsgebyr vil følge nettometoden, jf. sktl. § 5‑11.

Dekker arbeidsgiveren kostnadene ved arbeidstakerens private reiser, er dette i utgangspunktet skattepliktig arbeidsinntekt for den ansatte. Det samme gjelder hvor arbeidsgiveren stiller transportmiddel til arbeidstakerens disposisjon, eller der arbeidsgiveren anskaffer billetter til offentlig kommunikasjon til den ansatte, se N-1-6.35.2 Private reiser – enkeltbilletter, klippekort, bompenger, fergekostnader o.l. og N-1-6.35.3 Private reiser – arbeidsgiver dekker månedskort, årskort o.l.. Som privat reise anses også reise mellom hjem og fast arbeidssted. Om arbeidsgivers dekning av kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11 Kontantgodtgjørelse, refusjon og fri transport. Om bruk av arbeidsgivers bil til arbeidsreiser, se emnet B-7 Bil – privat bruk, B-7-5 Hvilke biler som omfattes av standardregelen for privat bruk.

Reisekostnader som arbeidsgiver dekker, (f.eks. buss-/togbillett, bompenger, fergekostnader) i form av enkeltbillett/klippekort/verdikort, er skattepliktig arbeidsinntekt når billettene mv. brukes av arbeidstakeren til privatturer, herunder reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser). Kostnader til klippekort, verdikort e.l. må i denne forbindelse fordeles forholdsmessig mellom privat bruk og yrkesbruk. Det kan ses bort fra mindre faktiske fordeler ved privat bruk av klippekort/verdikort.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreise som naturalytelse i form av f.eks. enkeltbillett/klippekort/verdikort, se emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet, M-2-6.5 Arbeidsgiver besørger transporten ved å eie eller disponere plass på det kommunikasjonsmidlet som benyttes.

Dekning av kostnader på yrkesreise er som hovedregel skattefri også for personer som får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere.

Dekker arbeidsgiver abonnement, f.eks. månedskort/årskort til kollektivtransport (f.eks. buss, tog eller ferge) og/eller bompenger for arbeidstaker og/eller arbeidstakers bil, og kortet brukes både til yrkesformål og av arbeidstakeren privat, skal omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet anses skattepliktig

• i sin helhet hvis skattyter bruker kortet til daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)
• for en skjønnsmessig andel hvis skattyter i noen utstrekning bruker kortet til private reiser, herunder sporadisk kjøring med bil mellom hjem og fast arbeidssted. Fordelen kan normalt settes til 50 % av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Hvis reisene lar seg identifisere, kan eksakt fordeling foretas.

Brukes abonnementet hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser og skattyter ikke bruker abonnementet på vei til eller fra fast arbeidssted (arbeidsreise), vil fordelen normalt være så liten at den kan ses bort fra.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til besøksreise som naturalytelse i form av månedskort, årskort og lignende eller kort som gjelder for et ubegrenset antall reiser med fly for et angitt tidsrom, se emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet, M-2-6.5 Arbeidsgiver besørger transporten ved å eie eller disponere plass på det kommunikasjonsmidlet som benyttes.

Rabatt som arbeidstaker oppnår på billetter til offentlige kommunikasjonsmidler mv., anses som en skattepliktig fordel hvis det er tilstrekkelig sammenheng mellom fordelen og arbeidsforholdet. Slik sammenheng kan foreligge selv om arbeidsgiveren ikke har betalt noe for rabatten. Fordelen vil f.eks. være skattepliktig hvis arbeidsgivers forhandlingsstyrke eller posisjon har vært avgjørende for oppnåelsen av rabatten, se FIN 8. oktober 2007 i Utv. 2007/1575. Se også SKD 17. desember 2016 i Utv. 2017/1426 om rabatterte periodebilletter. Skatteplikt ble ansett å foreligge hvor rabatten ble oppnådd som følge av et samarbeid mellom arbeidsgiver og offentlige myndigheter og hvor også arbeidsgiver betalte et mindre beløp pr. ansatt. Nærmere om kravet til tilknytning, se N-1-2.2 Nærmere om tilknytningen.

Skatteplikt vil ikke oppstå hvis tilsvarende rabatt lett kan oppnås uavhengig av arbeidsforholdet, f.eks. ved medlemskap i ulike foreninger.

Fordel ved at arbeidsgiver dekker feriereiser og andre privatreiser for ansatte, eventuelt med familie, er skattepliktig inntekt for den ansatte, se imidlertid N-1-6.35.7 Private reiser, ansatte i trafikkselskaper o.l.. Dette gjelder også slike reiser med billetter uten begrensning av hvor mange reiser som kan foretas, som f.eks. årskort, «Travel Pass Unlimited» og lignende ordninger. Eventuell fordel for den ansatte beregnes på samme måte som ved forskuddstrekket, jf. Skattebetalingsforskriften § 5‑8‑30 første ledd bokstav d). Fordelen fastsettes dermed med utgangspunkt i «normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise». Standarden på reisen, f.eks. om årskortet gjelder reiser på «business class» eller ikke, har betydning for verdsettingen. Det er derimot ikke nødvendig å ta høyde for at noen flybilletter kan refunderes og har fleksibelt avreisetidspunkt, mens andre flybilletter ikke har disse egenskapene. Dersom årskortet brukes hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser, og den enkelte reise er av lav verdi (f.eks. reiser lokalt med buss), vil verdien av enkeltstående privatreiser være så lav at den kan ses bort fra.

Om avgrensning mot skattefrie velferdstiltak, se emnet V-4 Velferdstiltak. Om avgrensning mot studiereiser mv., se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Det foreligger også skatteplikt hvis arbeidsgiver dekker ekstrakostnader ved reise og forlenget opphold i forbindelse med privatreise som følge av uforutsette omstendigheter, som for eksempel innstilte flyavganger, se SKD 11. mai 2010 i Utv. 2010/866. Dette gjelder selv om hjemreisen skjer i arbeidsgivers interesse.

Blir arbeidstaker kalt hjem fra privatreise tidligere enn planlagt pga. forhold hos arbeidsgiver, anses hjemreisen som tjenestereise. Arbeidsgivers dekning av merkostnader som følge av dette er skattefritt. Eventuell dekning utover dette er skattepliktig.

Et annet eksempel er hvor arbeidsgiver dekker arbeidstakers faktiske kostnader (avbestillingsgebyr e.l.) knyttet til kansellering av en bestilt feriereise fordi arbeidsgiver ønsker at arbeidstakeren flytter ferien til et annet tidsrom enn tidligere avtalt. Slik kostnadsdekning er ikke skattepliktig, da dette er faktiske kostnader som arbeidstaker er blitt påført som en direkte følge av arbeidsgivers omdisponeringer.

Dekker arbeidsgiver et utvidet (privat) opphold på en tjenestereise, skattlegges ikke dette dersom følgende vilkår er oppfylt

• tjenestedelen av reisen er av minst to dagers varighet
• utvidelsen omfatter bare inntil 2 døgn ekstra
• arbeidsgiver betaler ikke mer for reisen med et slikt utvidet opphold enn for en tilsvarende kortere, ren tjenestereise

Har arbeidsgiveren hatt merkostnader i forbindelse med utvidet opphold i forhold til hva den kortere tjenestereisen ville ha kostet, er merkostnaden skattepliktig for den ansatte. Om grensen mot feriereiser, se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv.

Dekning av kostnader til utvidet opphold på tjenestereise som følge av uforutsette omstendigheter, for eksempel innstilte flyavganger, er ikke skattepliktig, se blant annet SKD 11. mai 2010 i Utv. 2010/866.

Etter praksis fra skatteforvaltningen skulle ansatte i trafikkselskaper o.l. til og med inntektsåret 2020 ikke skattlegges for gratis eller billige privatreiser med selskapets egne transportmidler. Dette gjaldt f.eks. ansatte i togselskaper, i private eller offentlige selskaper som driver rutebil-, båt- eller flytrafikk. Se også N-1-5 Personalrabatt på varer og tjenester.

Med virkning fra og med 1. januar 2021 opphørte praksisen med skattefrihet for privatreiser for ansatte i trafikkselskaper o.l. Reglene i FSFIN § 5‑15‑3 om personalrabatter gjelder fra og med 1. januar 2021 også for ansatte i trafikkselskaper som benytter transporttjenester som omsettes hos arbeidsgiver eller konsernselskap.

Reglene om personalrabatter omfatter imidlertid inntil videre ikke arbeidsgivers besørgelse av arbeidsreiser. Dette gjelder også om arbeidstakeren reiser gratis eller med rabatt på transportmidler i persontransportvirksomhet som utøves av arbeidsgiver eller konsernselskap, se også emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Om arbeidsgiveres dekning av kostnader til besøksreise, se emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet og emnet M-5 Merkostnader – pendler med hjem i utlandet.

Feriereiser som dekkes av en pensjonists tidligere arbeidsgiver er skattepliktig for mottakeren.

I en del tilfeller mottar forhandlere eller deres ansatte feriereiser som belønning fra forretningsforbindelser. Om behandling av slike reiser, se emnet V-4 Velferdstiltak, V-4-3.9 Feriereise og emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv., S-21-6.2 Mottakers forhold.

Fordel ved at arbeidsgiver arrangerer/refunderer kostnader til røykeavvenningskurs for de ansatte er skattefri, se FSFIN § 5‑15‑5 niende ledd.

Etter FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd er følgende sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver skattefrie:

• utgifter til skjermet transport, se FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd bokstav a. Skattefritaket gjelder også nødvendig sikkerhetskjøring som ikke skjer i tilknytning til arbeid/tjeneste, se Prop.1 LS (2016–17) pkt. 17
• utgifter til installasjon av sikkerhetstiltak i ansattes bolig eller fritidsbolig, se FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd bokstav b. Dette kan f.eks. være særskilte avanserte alarmanlegg, se Prop. 1 LS (2016–17) pkt. 17
• utgifter til særlig sikker bolig, se FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd bokstav c.

Reglene omfatter både arbeidstakere og personer som innehar valgte verv og ombud. Det innebærer at personer som er folkevalgt eller innehar f.eks. styreverv skal behandles på samme måte som personer som er ansatt. Se Prop. 1 LS (2016–17) pkt. 17.

Skattefrihet for arbeidsgiverfinansierte sikkerhetstiltak gjelder bare når disse er tilrådd av politiet eller av Politiets sikkerhetstjeneste. Tilrådingen må gjelde en angitt enkeltperson og eventuelt personer i samme husstand. Tilrådingen må også angi hva sikkerhetstiltaket skal bestå av og for hvilket tidsrom det skal gjelde. Se FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd bokstav c, annet og tredje punktum.

For tiltak til særlig sikker bolig, jf. FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd bokstav c, er det et vilkår for skattefritak at den ansatte med sin husstand disponerer en egen privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig leieinntekt av denne etter sktl. § 7‑2 første ledd. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, skal Skattedirektoratet fastsette verdien av den private fordelen. Se FSFIN § 5‑15‑5 tolvte ledd bokstav c, fjerde og femte punktum.

Om fordel ved fri telefon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger mv. for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn.

For bedrifter som har yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil treningsordninger mv. som på profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og sykdom, samt å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften og som gjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter e.l., kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte. For at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel for de ansatte, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget mv. Videre er det en forutsetning at treningsordningen mv. ikke omfatter mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader og sykdom hos den ansatte. Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger mv., vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, se BFU 60/2007.

Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.

Om når treningsordning kan anses som rimelig velferdstiltak, se emnet V-4 Velferdstiltak, V-4-3.12 Helsestudio, treningssentre mv..

Om skattlegging av velferdstiltak, se emnet V-4 Velferdstiltak.

Om arbeidsgiver som etablerer utdanningstilbud til arbeidstaker, se emnet U-3 Utdanning – tilskudd og kostnader.

Om arbeidsgivers dekning av kostnader til utdanning for arbeidstakers ektefelle og barn, se emnet U-3 Utdanning – tilskudd og kostnader, U-3-9 Arbeidsgivers dekning av skolegang for arbeidstakers ektefelle/samboer og barn.