Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Renteinntekt er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑1 og § 5‑20 første ledd bokstav b.

Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt etter avregning er skattefri, jf. sktl. § 5‑60 første punktum. Dette gjelder ikke renter ved tilbakebetaling av skatt på formue i og inntekt av særskattepliktig virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5, se sktl. § 5‑60 annet punktum. Skattefriheten gjelder både for personlige- og upersonlige skattytere.

Ettergir skattyteren opptjente renter i gavehensikt, medfører dette ikke noen endring i skatteplikten. Frafaller han derimot ikke-opptjente rentekrav, påløper ingen renter, og skattyter skattlegges derfor ikke.

Indeksobligasjoner er et spareprodukt som tilbys av banker eller lignende finansinstitusjoner. Kunden etablerer en fordring som normalt ikke forrentes. Avkastningen er i stedet knyttet til indekser på utvalgte finansielle markeder. Banksparing med aksjeindeksert avkastning er, til forskjell fra indeksobligasjoner, et bankinnskudd. Avkastningselementet anses som rente i begge tilfeller, se FIN 3. juli 1998 i Utv. 1998/1054 og 14. september 2005 i Utv. 2005/1170. Om aksjeindeksbevis, se SKD 30. oktober 2006 i Utv. 2006/1757.

Om gevinst/tap ved realisasjon av indeksobligasjoner, se emnet V-5 Verdipapirer.

Om tidfesting, se R-10-5.8 Bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning og indeksobligasjoner.

Om behandling av tegningsgebyr, se emnet G-3 Gebyrer til banker, verdipapirregister mv..

Om behandling av gebyr ved førtidig innløsning, se emnet G-3 Gebyrer til banker, verdipapirregister mv..

Om renter fra verdipapirfond, se emnet V-6 Verdipapirfond.

Renter av egenkapitalbevis er skattepliktig inntekt og skattlegges som aksjeutbytte. Eventuelt skjermingsfradrag skal redusere skattepliktig del på samme måte som for aksjeutbytte. Om unntak fra skatteplikt for aksjeselskap mv. som omfattes av fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Fordelen ved at et lån etter stiftelsesvilkårene vil bli tilbakebetalt med et høyere beløp enn det som låntaker fikk utbetalt ved etablering av fordringen (renteelementet), skattlegges som renter hos långiver.

Renteelementet ved slikt lån tjenes opp og skattlegges suksessivt over lånets løpetid. Renteelementet er skattepliktig inntekt for långiveren eller eventuelt senere eier av fordringen for det som opptjenes i dennes eiertid.

Renter opptjent i utlandet, f.eks. ved bankinnskudd i utenlandsk bank, er som hovedregel skattepliktig i Norge. Begrensninger i skatteplikten for renteinntekter i virksomhet kan i visse tilfeller følge av skatteavtale, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-3.2 Skatteavtale. Skattyter som ikke er skattemessig bosatt/hjemmehørende i Norge etter skatteloven (bosatt i utlandet), er ikke begrenset skattepliktig for renteinntekt fra kilder i Norge. Om unntak, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-3.1.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Om renter av egenkapitalbevis for skattyter bosatt i utlandet, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-5.2 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Om hva som er renter ved isolert betaling av renter, delbetaling av renter og hovedstol under ett mv., se emnet R-12 Renter av gjeld.

Om behandling av bonus til bankkunder, se FIN 12. november 1997 i Utv. 1998/100.

Om hva som anses ettergitt ved delvis ettergivelse av renter og hovedstol, se emnet R-12 Renter av gjeld.

Ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp skal tilbakebetaling av lånet med beløp utover lånets pålydende (overkurs) pga. lavere alminnelig rentenivå, behandles som gevinst hos långiver ved realisasjon av fordringen. Slik gevinst vil alltid være skattepliktig i virksomhet. Om skatteplikt utenfor virksomhet, se emnet V-5 Verdipapirer, V-5-3.5.3 Gevinst/tap.

Om behandlingen av underkurs hos långiver ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.13 Innfrielse av fastrentelån før forfall.

Underkurs som långiver godtgjør låntaker ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp, er skattepliktig inntekt for låntaker, jf. sktl. § 5‑1 tredje ledd.

Om behandlingen av overkurs hos låntaker ved innfrielse av fastrentelån før rentebindingstidens utløp, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.13 Innfrielse av fastrentelån før forfall.

Renteinntekt som er mottatt i utenlandsk valuta før utløpet av året, skal omregnes til norske kroner etter betalingsdagens kurs. Renteinntekter som er påløpt, men ikke mottatt i løpet av året, skal omregnes til kroner etter valutakursen ved inntektsårets utløp.

Når det ikke foreligger opplysninger om størrelsen av renteavkastning på fordringer, fastsettes den på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 6 %, jf. takseringsreglene § 1‑2‑30.

Mangler opplysninger om fordringens størrelse gjennom året, beregnes renten på grunnlag av fordringens størrelse per 31. desember i inntektsåret.

Etter sktl. § 5‑22 skal det foretas ekstra skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning som er omfattet av sktl. § 10‑1 første ledd. Bestemmelsene gjelder også for renter utbetalt fra tilsvarende utenlandsk selskap. Videre gjelder reglene for utbetalinger av renter fra selskap med deltakerfastsetting som omfattes av sktl. § 10‑40. Formålet med reglene er skattemessig å likebehandle avkastning av lån (fremmedkapital) og egenkapital, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 5.6.4. Om unntak, se R-10-4.2.2 Unntak.

Bare personlige skattytere som er skattemessig bosatt i Norge omfattes av ekstrabeskatningen. Det er ikke noe vilkår at den personlige skattyteren er aksjonær, deltaker eller på annen måte har eierandel i det selskapet lånet er ytet til.

Det er faktiske påløpte renter etter skatt (skattesats på alminnelig inntekt) som overstiger en beregnet skjerming som skal ekstrabeskattes. Skjermingen beregnes månedsvis. I tillegg skattlegges de faktiske rentene på vanlig måte som alminnelig inntekt. Dersom den faktiske påløpte renten etter skatt ikke overstiger skjermingsrenten, kommer sktl. § 5‑22 ikke til anvendelse. Det skal i slike tilfeller heller ikke fastsettes inntektstillegg etter sktl. § 13‑1, selv om den faktiske renten er lavere enn markedsrenten, se BFU 1/2023.

Inntekt som er skattepliktig etter sktl. § 5‑22 skal oppjusteres med 1,72, jf. sktl. § 5‑22 annet ledd tredje punktum. Oppjusteringen skjer ved skatteberegningen.

For hver enkelt måned skal det foretas en beregning av grunnlaget for ekstrabeskatningen. Ved beregningen tas det utgangspunkt i faktisk påløpt rentebeløp i kalendermåneden (linje 1 i oppstillingen nedenfor). Har den personlige skattyteren flere utlån til samme selskap, skal lånene sees under ett. Ved utlån til flere selskaper skal det skje en separat beregning av ekstrabeskatningen for hvert enkelt selskap. Dette grunnlaget reduseres med skattesatsen for alminnelig inntekt, normalt 22 % (eventuelt 18,5 % for skattytere bosatt i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke). Det gjøres så fradrag for skjerming.

Grunnlaget for ekstrabeskatningen for den enkelte måneden beregnes som følger:

Denne renteinntekten skal oppjusteres med 1,72, jf. sktl. § 5‑22 annet ledd tredje punktum. Oppjusteringen skjer ved skatteberegningen.

Det er ikke anledning til å overføre ubenyttet skjerming fra måneder der den effektive renten er lavere enn skjermingsrenten.

Skjermingsfradraget settes lik lånesaldoen ved månedens begynnelse multiplisert med månedens skjermingsrentesats, se FSFIN § 5‑22‑3 annet ledd. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden brukes lånesaldoen ved opptaksdatoen. Ved flere låneopptak av samme selskap samme måned, brukes lånesaldoen ved siste låneopptak. Dette gjelder uansett om det er et nytt lån eller økning av et allerede eksisterende lån.

Eksempel

Eksempel

Person A gir et lån til selskap B den 10. januar på kr 100 000. Den 25. januar gir A et nytt lån til selskap B på kr 50 000. Grunnlag for skjermingsfradrag for A denne måneden vil da være kr 150 000.

Ved utstedelse av fordring til underkurs skal lånesaldoen beregnes ut fra utstedelseskursen.

Ved kreditorskifte i løpet av kalendermåneden, skal skjermingsfradraget tilordnes den som er kreditor den datoen lånesaldoen beregnes, normalt ved månedens begynnelse.

Skattedirektoratet fastsetter skjermingsrenten forskuddsvis for hver tomånedersperiode i inntektsåret. Renten fastsettes med utgangspunkt i Norges Banks rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid med et tillegg på 0,5 prosentenheter, nedjustert med 22 %, avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng, jf. FSFIN § 5‑22‑4.

For 2025 er skjermingsrenten:

Skjermingsrenten for hver tomånedersperiode publiseres på skatteetaten.no etter hvert som den fastsettes.

Eksempel

Eksempel

Lånesaldo 1. januar 2025 er kr 300 000

Lånesaldo 1. februar 2025 er kr 240 000

Avtalt rentesats januar og februar 2025 er 6,0 %. Skjermingsrenten for januar og februar 2025 er 3,9 %.

Tabellen viser eksempel på beregning av renter til ekstrabeskatning.

Januar:
	Faktisk påløpt rentebeløp (300 000 x 6,0 % x 1/12)	kr	1 500
-	alminnelig inntektsskatt 1 500 x 22 %)	kr	330
-	skjermingsfradrag (300 000 x 3,9 % x 1/12)	kr	975
=	renteinntekt til ekstrabeskatning januar	kr	195

Renteinntekten skal multipliseres med 1,72 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 5‑22 annet ledd tredje punktum.

Tabellen viser eksempel på beregning av renter til ekstrabeskatning.

Februar:
	Faktisk påløpt rentebeløp (240 000 x 6,0 % x 1/12)	kr	1200
-	alminnelig inntektsskatt (1200 x 22 %)	kr	264
-	skjermingsfradrag (240 000 x 3,9 % x 1/12)	kr	78
=	renteinntekt til ekstrabeskatning februar	kr	188

Renteinntekten skal multipliseres med 1,72 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 5‑22 annet ledd tredje punktum.

Selskaper som omfattes av reglene har etter sktfvl. § 7‑4 plikt til å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlige skattytere for lån som omfattes av reglene. Lånesaldo ved inngangen til hver måned skal fremgå.

Det er unntak fra opplysningsplikten på lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank, se sktfvl. § 7‑4 siste punktum.

Skattedirektoratet har bestemt at selskapene foreløpig ikke skal gi slike opplysninger ukrevd til skattemyndighetene.

Renteinntekt skattlegges etter realisasjonsprinsippet, som hovedregel i det inntektsåret rentene tjenes opp (påløper/ubetinget krav oppstår), se sktl. § 14‑2 første ledd. Det er uten betydning når rentene skal betales etter låneavtalen, enten det er forskuddsvis eller etterskuddsvis.

Om når tap på skattlagt rentefordring anses for å være endelig konstatert og om adgangen til nedvurdering av utestående fordring ved årets utgang, se emnet F-18 Fordringer.

Reglene nedenfor gjelder for

• alle skattytere som ikke har bokføringsplikt, (se emnet R-3 Regnskap – foretak med bokføringsplikt), og
• skattytere som har bokføringsplikt, for renter som ikke inngår i regnskapet.

Er opptjente renter, som er forfalt til betaling etter låneavtalen, ikke blitt betalt ved inntektsårets utgang, skal skattyteren

• for renter opptjent og skattlagt i året før inntektsåret; gis tilsvarende inntektsfradrag (bare aktuelt for etterskuddsrenter), jf. sktl. § 14‑20 annet ledd bokstav a nr. 2, og
• for renter opptjent i inntektsåret; ikke skattlegges for de forfalte, men ikke-betalte (del av) rentene dette året, jf. sktl. § 14‑20 annet ledd bokstav a nr. 1. (Dette er aktuelt både for forskuddsrente og etterskuddsrente.)

Betales slike renter som er tilbakeført ved et fradrag i forfallsåret eller som ikke er skattlagte i opptjeningsåret, skattlegges disse rentene i betalingsåret.

Om når renten skal anses betalt, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.1 Betaling av renter.

Om tidfesting ved skattlegging av renter av avviklings- og omstillingsfond for reineiere, se emnet R-6 Reindrift.

Om behandlingen av renter av premiefond, se emnet P-6 Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon, P-6-5 Premiefond.

Om tidfesting ved skattlegging av avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring), se emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring), F-23-5 Skatteplikt for avkastning av sparedelen.

På visse bankinnskudd får skattyter godskrevet full rente hvert år, men må tåle reduksjon ved eventuelt uttak, med fastsatt prosent av det uttatte beløp. Påløpte renter skattlegges fullt ut. Om fradrag for uttaksprovisjon, se emnet G-3 Gebyrer til banker, verdipapirregister mv..

Noen typer innskudd kan ha bindingstid hvor skattyter oppnår høyere rente. Først det året bindingstiden utløper, får innskyter en ubetinget rett til, dvs. opptjener den høyere renten. Løper det en lavere rente som innskyter uansett skal godskrives, skal denne inntektsføres løpende.

For bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning og indeksobligasjoner der positiv avkastning godskrives spareren med endelig virkning det enkelte året, skattlegges avkastningen løpende som renteinntekt.

For bankinnskudd med aksjeindeksert avkastning og indeksobligasjoner der positiv avkastning først godskrives spareren med endelig virkning i forbindelse med oppgjør av fordringen, tidfestes avkastningen som renteinntekt i oppgjørsåret.

Se nærmere FIN 3. juli 1998 i Utv. 1998/1054 og FIN 14. september 2005 i Utv. 2005/1170.

Om tidfesting av renteelementet som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere kurs enn utstedelseskursen, se emnet V-5 Verdipapirer, V-5-3.3 Mengdegjeldsbrev.

Renteinntekter skattlegges som hovedregel hos den som eide bankinnskuddet eller fordringen mv. i den perioden renten ble opptjent.

Blir f.eks. en rentebærende obligasjon overdratt i løpet av inntektsåret, skal selgeren skattlegges for renter opptjent før overdragelsen og kjøperen for renter som opptjenes etter overdragelsen. Det er uten betydning hvem som var eier av obligasjonen da rentene forfalt til betaling, eller hvem av dem som får rentene utbetalt. Tilsvarende gjelder for fordeling av renteelementet for gjeldsbrev som skal innløses til høyere kurs enn utstedelseskurs, se emnet V-5 Verdipapirer, V-5-3.5.2 Avkastning.

Ved en gevinst/tapsberegning må den del av totalvederlaget som inneholder opptjente men ikke utbetalte renter, skilles ut og behandles som renteinntekt for selger og vil medføre redusert inngangsverdi for kjøper. For mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere skal renteelementet som ligger i underkursen beskattes ved realisasjon, jf. sktl. § 14‑23 første ledd. For slike mengdegjeldsbrev er slik utskillelse dermed bare aktuelt hvis det også skal betales løpende kupongrente. Se nærmere emnet V-5 Verdipapirer, V-5-3.3.7 Beregning av gevinst/tap.

Aksjeselskap mv. som omfattes av sktl. § 2‑38 første ledd, er ikke skattepliktig for lovlig utdeling av renter på egenkapitalbevis, se emnet F-32 Fritaksmetoden. Eier et selskap med deltakerfastsetting egenkapitalbevis, skal slike renter ikke inngå ved fastsetting av skattepliktig inntekt til fordeling på deltakerne, jf. sktl. § 10‑41 annet ledd, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

For fysiske personer skattlegges renter av egenkapitalbevis i sparebanker mv., utover skjermingsfradraget, hos den som eier egenkapitalbeviset på det tidspunktet rentene er besluttet utbetalt. Rentene behandles som aksjeutbytte.

Renter av bankinnskudd som er sperret, skattlegges hos den som skal godskrives renteinntektene.

Rentekompensasjon, som innlåner etter avtale med utlåner er forpliktet til å yte, ved verdipapirlån etter sktl. § 9‑11, klassifiseres på samme måte som den avkastningen den erstatter, det vil si renter på de underliggende utlånte verdipapirene. Skattesubjekt for rentekompensasjonen er den endelige mottakeren av kompensasjonen (gjelder ikke for mellomliggende innlånere/utlånere).

Om hvem som skal skattlegges for avkastning av sparedelen for livsforsikring, se emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring).

Om fordeling av renteinntekter mellom ektefeller, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere.

Om hvem som skal skattlegges for barns renteinntekt, se emnet B-1 Barn og ungdom.

Om hvem som skal skattlegges for renteinntekter ved dødsfall, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo.