Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

All aktivitet i skog skal vurderes etter de alminnelige kriteriene for virksomhet slik de er formulert av Høyesterett, jf. bl.a. HRD i Utv. 1985/386 (Rt. 1985/319) (Ringnes), HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig) og HRD i Utv. 2023/1 (HR-2022-2404-A) (Ramme Eiendom) samt langvarig praksis. For at det skal foreligge virksomhet må aktiviteten

• ta sikte på å ha en viss varighet
• ha et visst omfang
• være egnet til å gi overskudd (ha overskuddsevne)
• drives for skattyters regning og risiko

Generelt om disse kriteriene, se emnet V-9 Virksomhet – allment. På grunn av den lange omløpstiden for skog, må kravet til aktivitet, økonomisk avkastning mv. vurderes over en vesentlig lengre tidsperiode enn hva som er normalt for andre typer virksomhet.

Hvis skattyter også driver jordbruksaktivitet sammen med skogbruksaktiviteten, er det den samlede aktiviteten som skal inngå i vurderingen av om det drives virksomhet, se HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig).

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 1. mars 2016 i Utv. 2016/846 gitt retningslinjer for virksomhetsvurderingen.

Skogbruksaktivitet som er egnet til å gi økonomisk overskudd, men som ikke er så vidt omfattende at den oppfyller kriteriene for å kunne anses som virksomhet alene eller sammen med jordbruksaktivitet, skal ikke behandles etter reglene for skogbruk, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekter. Dette vil alltid gjelde inntekt fra skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner mv. (såkalt «husbehovsskog»).

Om skattemessig behandling av husbehovsskog, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.57 Skog som dekker gårdens behov.

For enkeltpersonforetak som driver skogbruksvirksomhet gjelder reglene i sktl. § 14‑81 om utjevning av skogbruksinntekt ved bruk av tømmerkonto. Om reglene for bruk av tømmerkonto, se S-17-13 Tømmerkonto.

Momenter som tillegges vekt ved vurderingen av om skogbruksaktiviteten alene er egnet til å gå med overskudd over tid er blant annet

• årlig nyttbar tilvekst
• tømmerpriser og avvirkningskostnader
• driftsforhold som terreng, avstand til bilvei, mv.
• kostnader knyttet til ungskogpleie, vedlikehold av skogsbilveier og tynning mv.
• miljørestriksjoner
• det økonomiske formålet

Det er uten betydning ved vurderingen av aktivitetskravet om arbeidet med skjøtsel og drift utføres av den som eier skogen selv eller om arbeidet utføres av andre på hans vegne. Aktivitetsnivået må vurderes konkret, og ses i sammenheng med den lange omløpstiden for skog.

Som utgangspunkt vil aktivitet i skog med årlig nyttbar tilvekst opp til 100 kubikkmeter normalt ikke oppfylle kravene til virksomhet. Spesielt høyt aktivitetsnivå er et moment som kan tale for at det likevel drives virksomhet. Tilvekst og aktivitetsnivå må ses i sammenheng med det økonomiske formålet og egnethet til å gå med overskudd over tid.

Høyt aktivitetsnivå i nedre del av intervallet mellom 100 og 200 kubikkmeter er et moment som taler for at det drives virksomhet, mens liten eller ingen aktivitet i øvre del av intervallet, kan indikere at det ikke drives virksomhet.

Ved årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter vil det som oftest være grunn til å anta at kriteriene for å anse aktiviteten som virksomhet er oppfylt. Liten eller ingen aktivitet kan indikere at det likevel ikke drives virksomhet. Årsaken til lav aktivitet må være faktorer som gjør aktiviteten åpenbart uegnet til å gå med overskudd over tid, som vanskelig tilgjengelighet, uforholdsmessig høye avvirkningskostnader mv.

Produksjon av juletre, pyntegrønt, biobrensel eller lignende fra egen skog anses som del av skogbruksaktiviteten. Det samme gjelder økonomisk utnyttelse av jakt- eller fiskerettigheter og korttidsutleie av inntil to utleiehytter når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet.

Eksempler på aktiviteter som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig økonomisk og innholdsmessig nærhet til skogbruk er salg av foredlet trevirke, bygningsmaterialer og lignende. Det samme gjelder aktivitet knyttet til tomtesalg og tomtefeste.

Økonomisk aktivitet av forskjellig art som har skogeiendommen som felles utgangspunkt, og består i utnyttelse av eiendommens potensiale, kan inngå i en samlet virksomhetsvurdering, se BFU 59/2006. Dette innebærer likevel ikke at det foreligger en skogbruksvirksomhet hvor reglene om tømmerkonto i sktl. § 14‑81 kommer til anvendelse.

Skogbruk og jordbruk som hver for seg oppfyller virksomhetskriteriene, anses som atskilte virksomheter.

Der skattyter driver både jord- og skogbruksaktivitet, og vilkårene for virksomhet ikke er oppfylt for den ene eller begge aktivitetene, skal jordbruk og skogbruk vurderes samlet når det skal avgjøres om det drives virksomhet eller ikke. For skattytere som har skogbruk og ev. jordbruk som levevei, må det økonomiske formålet med virksomheten aksepteres slik at skattyteren i utgangspunktet må stå fritt når det gjelder vurderingen av driftsopplegg. Skattyteren må kunne prøve og feile, se HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig). Se også Utv. 2023/1 (HR-2022-2404-A) (Ramme Gård).

Det er uten betydning i denne sammenhengen om skattyter eier jordbruksarealet, leier det eller kombinerer eie og leie.

Inntekt fra skog som ikke oppfyller alle kriteriene for virksomhet, enten alene eller sammen med jordbruk, men som er egnet til å gå med overskudd over tid, skattlegges som kapitalinntekt, jf. sktl. §§ 5‑1 første ledd og 5-20 første ledd bokstav a. Skogeieren kan kreve fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre inntekten, jf. sktl. § 6‑1 første ledd.

Retten til fradrag for kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing og markbearbeiding, rydding av hogstflater, ungskogpleie, tynning og lignende, samt til bygging og påkostninger på skogsveier jf. sktl. § 8‑2 fjerde ledd, gjelder uavhengig av om aktiviteten i skogen anses som virksomhet eller som passiv kapitalavkastning.

Når vilkårene er oppfylt gis det fradrag for kostnader som er pådratt selv om inntektene kommer i et senere år.

Om avgrensning mot ikke-økonomisk aktivitet, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.2 Avgrensing mot ikke-økonomisk aktivitet – krav til overskuddsevne. Skogsdrift som ikke alene eller sammen med jordbruk er egnet til å gå med overskudd over tid, anses som ikke-økonomisk aktivitet (hobbyaktivitet), se HRD i Utv. 1985/386 (Rt.1985/319) (Ringnes) og HRD i Utv. 2023/1 (HR-2022-2404-A) (Ramme Eiendom). Om kombinasjonsbruk, se S-17-1.4 Særlig om jord- og skogbruksaktivitet som drives sammen.

Anses driften som ikke-økonomisk aktivitet skal inntektene ikke skattlegges, og det er heller ikke fradragsrett for kostnader knyttet til slik aktivitet. Dette gjelder uavhengig av om brutto omsetning et enkelt år overstiger grensen for registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven.

Før 2016 var det en viss praksis for at en del skattytere ble behandlet som om de drev skogbruksvirksomhet, uten at de alminnelige vilkårene for å anse aktiviteten som virksomhet var oppfylt. Fra 2016 er denne praksisen endret, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 6.3. En skogbruksaktivitet skal ikke behandles som virksomhet uten at de alminnelige vilkårene som er beskrevet ovenfor er oppfylt.

Ved avvikling av enkeltpersonforetak som følge av at praksisendringen skal avviklingen ikke utløse uttaksbeskatning etter sktl. § 5‑2.

FSFIN § 8‑2‑2 har regler om oppløsning av selskap med deltakerfastsetting uten realisasjonsbeskatning som følge av at aktiviteten ved årsskiftet 2015/16 ikke fylte de alminnelige vilkårene for virksomhet etter skatteloven, men hvor denne likevel til og med inntektsåret 2015 ble behandlet som skogbruk etter skatteloven § 14‑81.

Følgende vilkår i FSFIN § 8‑2‑2 tredje ledd må være oppfylt for at selskapet kan oppløses uten realisasjonsbeskatning etter skatteloven § 5‑1 jf. § 9‑2:

Formuesverdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har som varig inntektskilde ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. sktl. § 4‑11 annet ledd. Fastsettingen av formuesverdier skal skje ved å kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten. Reglene om verdsetting av skog er tatt inn i takseringsreglene kapittel 4. Formuesverdsettingen etter ovennevnte regler gjelder uavhengig av om skogsdriften anses som virksomhet eller ikke. Skog som regnes som såkalt husbehovsskog formuesverdsettes som tidligere sammen med jordbrukseiendommen.

Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skogeiendommens antall dekar økonomisk drivbar skog. Arealet fordeles på de fire bonitetsklassene: Svært høy bonitet (tilvekst 0,7 m3), høy bonitet (tilvekst 0,4 m3), middels bonitet (tilvekst 0,25 m3) og lav bonitet (tilvekst 0,08 m3).

Det totale antallet kubikkmeter tilvekst på eiendommen multipliseres med fastsatte sjablongverdier for nettoavkastning per kubikkmeter. Det er utarbeidet flere sjablongverdier hvor det er tatt hensyn til variasjoner når det gjelder bl.a. priser og kostnader (både faste kostnader og driftskostnader). I skattemeldingen legges sjablongene inn automatisk når kommune og gårds- og bruksnummer legges inn.

Dersom de totale kostnadene ved drift av en skog over flere år vesentlig overstiger sjablongkostnaden som gjelder for det distriktet skogeiendommen tilhører, kan formuesverdien nedjusteres etter takseringsreglene § 4‑8. Det samme kan gjøres dersom eiendommen har en unormal hogstklassefordeling.

Formuesverdien på skogeiendommen fastsettes ved at nettoverdien av tilveksten på eiendommen multipliseres med en kapitaliseringsfaktor (skogfaktoren). Skogfaktoren er fastsatt til 5, jf. takseringsreglene § 4‑9.

Skogbrukseiendom anses som driftsmiddel og skal derfor verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd.

Det skal foretas individuell revisjon på skogeiendommer som har fått verdien vesentlig endret. Eksempler på årsak til verdiendring kan være:

• frasalg
• tilkjøp
• fredning
• naturskader
• ny driftsplan med stor bonitetsendring

Ved enkeltrevisjoner skal de retningslinjene og sjablongverdiene (unntatt skogfaktor) som er gitt av SKD ved den siste generelle revisjonen, legges til grunn. Skogfaktor som skal benyttes, er fastsatt til 5. Det er ikke adgang til å bygge på de faktiske prisene og driftskostnadene som gjelder i det året enkeltrevisjonen foretas.

Skogskoie mv. som i hovedsak nyttes i skogsdriften og derfor er driftsmiddel i skogbruket, verdsettes særskilt og skal ikke inngå i den beregnede verdien av skogen. Skogskoier vil bare unntaksvis anses som driftsmiddel i skogbruket, se S-17-14.30 Skogskoier.

Verdi av våningshus på rene skogeiendommer, fritidsboliger mv. beregnet for eget bruk eller utleie, inngår ikke i skogverdien og føres i skattemeldingen som formuesverdi på boliger og fritidsboliger.

Verdi av sandtak, steinbrudd, torvtak mv. skal ikke tillegges skogverdien. Slike forekomster skal føres som annen fast eiendom i skattemeldingen.

Sandtak, steinbrudd mv. som anses som driftsmiddel verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd.

Verdi av jaktrettigheter skal ikke tillegges skogverdien, men skal føres som annen skattepliktig formue i skattemeldingen. Verdi av slik jaktrett skattlegges i praksis bare hvis skogeieren har så stort skogareal i kommunen at det gir fellingstillatelse til minst ett dyr etter arealnormene i kommunen. Viltnemnda kan gi opplysninger om kravet til arealstørrelse og gitte fellingstillatelser.

Jaktrettigheter som anses som driftsmiddel verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd.

SKD fastsetter i takseringsreglene verdien av fordel ved egen utnytting ved jakt, se takseringsreglene § 3‑1‑1 åttende ledd hvor det fremgår at formuesverdien beregnes ved antall felte dyr multiplisert med beløp fastsatt i takseringsreglene § 3‑2‑5. Denne verdien multipliseres med en kapitaliseringsfaktor på 10, jf. takseringsreglene § 2‑1‑5. Formuesverdsettingen skal baseres på faktisk felte dyr.

Er jaktrettighetene leid ut, beregnes formuesverdien ved at brutto utleieinntekt multipliseres med kapitaliseringsfaktoren fastsatt i takseringsreglene § 2‑1‑5. Inntekter og kostnader knyttet til eventuell guiding, leie av hund, overnatting mv. holdes utenfor ved beregningen.

Verdi av fiskerett som er av noe omfang, skal ikke tillegges skogverdien, men skal føres som annen skattepliktig formue i skattemeldingen. Formuesverdien fastsettes ved å multiplisere årlig leieinntekt med kapitaliseringsfaktoren fastsatt i takseringsreglene § 2‑1‑5.

Fiskerettigheter som anses som driftsmiddel verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd.

Verdien av bortfestede tomter skal ikke inngå i skogverdien. Nærmere om formuesbeskatningen ved bortfeste, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom.

Formuesverdien for driftsløsøre settes til 70 % av saldoverdien ved utgangen av inntektsåret, sktl. § 4‑17 annet ledd. Beregningsgrunnlaget (saldoverdien) kan fravikes dersom skattyteren påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn gruppenes saldoer.

Lager av skogsvirke ved årets slutt, herunder ved, verdsettes til tilvirkningsverdi, se emnet V-2 Varebeholdning. Mengden ved på lager ved årsskiftet oppgis i kubikkmeter.

Verdien av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.

Innkjøpte varer, f.eks. kunstgjødsel, drivstoff mv. som ligger på lager ved inntektsårets utgang, skal tas med som formue til anskaffelseskost eksklusive merverdiavgift, jf. takseringsreglene § 2‑1‑3.

Innestående midler på skogfond er en betinget fordring som ikke skal tas med særskilt som formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav a.

Skog som hører til en jordbrukseiendom og som ikke er større enn til gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses som husbehovsskog og verdsettes derfor under ett med jordbrukseiendommen etter sktl. § 4‑11 første ledd. I slike tilfeller skal også jakt- og fiskerettigheter tas med.

Er de opplysningene skogeieren gir om areal og fordeling på boniteter hentet fra godkjent skogbruksplan (driftsplan), eller er de gitt etter en vurdering fra sakkyndige innenfor skogforvaltningen, skal disse benyttes.

Erklæres oppgavene for uriktige av skogkyndige som de er fremlagt for, kan de fravikes. Hvis oppgavene fravikes, skal grunnene til dette anføres for hvert enkelt punkt.

Der skogeieren ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om grunnlaget for skogverdien kan skattemyndighetene fastsette skogverdien ved skjønn, jf. sktfvl. § 12‑2. Skogverdien fastsettes på grunnlag av innhentede opplysninger om eiendommen fra den lokale skogforvaltningen og de gjennomsnittsprisene og sjablongverdiene som gjelder for det distriktet hvor skogeiendommen ligger.

Ved midlertidig vern reduseres ikke skogens formuesverdi. Når det foreligger endelig vedtak om vern, skal eiendommens formuesverdi revideres.

Som hovedregel skal inntekter og kostnader i skogbruksvirksomhet tidfestes etter realisasjonsprinsippet, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Det er i utgangspunktet salgssummen for det tømmeret som er levert (se nedenfor) i året, som skal inntektsføres.

Det skal tas hensyn til endring i lager av skogsvirke mv. (avvirket men ikke levert).

Skog på rot inngår ikke i varelageret.

Om inntektsutjevning i skogbruket for enkeltpersonforetak ved bruk av tømmerkonto, se S-17-13 Tømmerkonto.

Om skogfond, se S-17-14.27 Skogfond.

Om skattepliktig gevinst ved realisasjon av fast eiendom og varige driftsmidler som ikke kan avskrives, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Vederlag for skogsvirke som er solgt på vanlige leveringsvilkår, skal inntektsføres det året virket blir levert, selv om oppgjøret foretas det etterfølgende året. Virket anses levert senest når det er målt og/eller merket.

Tømmer solgt på rot etter forutgående individualisering, anses levert i det året rotkontrakten er inngått. Dette gjelder uansett om tømmeret er avvirket eller ikke. Hvis individualisering er foretatt etter at kontrakten om salg ble opprettet, anses leveringen å ha skjedd først ved individualiseringen.

Etteroppgjør på rotkontrakt inntektsføres i avregningsåret.

Salg av tømmer på rot til den som samtidig kjøper skoggrunnen, anses ikke som rotsalg, men er en del av salgssummen for eiendommen.

Beholdning av tømmer som er avvirket, men som ikke er levert innen årets utgang (varelager), skal ved inntektsfastsettingen verdsettes til tilvirkningsverdien som settes til påløpte driftskostnader, se emnet V-2 Varebeholdning. Verdien av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.

Etter sktl. tidligere § 14‑81 tredje ledd, som er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2017, kunne skattyteren søke om at nettoinntekten ved ekstraordinær hogst som han måtte foreta ved naturkatastrofe som f.eks. brann, vindfall eller billeskader, tillagt eventuell erstatning, ble fordelt til skattlegging over flere år enn normalt. Skattyter som har fått slik tillatelse, kan videreføre inntektsføringen i samsvar med denne.

Dersom en skogeier, som har fått fordelt inntekten ekstraordinært etter den opphevede bestemmelsen, realiserer skogeiendommen før fordelingsperioden er over, er skattyteren forpliktet til å ta med hele det gjenstående beløpet som årsinntekt i det siste inntektsåret som han eier skogen.

Ved arv, gave og gavesalg gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9‑7. Det gjenstående beløpet vil være en skatteposisjon som videreføres hos ny eier.

Om den skattemessige behandlingen av underskudd i skogbruket, se S-17-14.38 Underskudd.

Om gevinst ved realisasjon av hele eller deler av skogbrukseiendom, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon og emnet T-13 Tomt, T-13-3.6.2 Realisasjon av/fra jordbruks- eller skogbrukseiendom.

Salg av påstående skog sammen med grunnen behandles som salg av fast eiendom. Dette gjelder uansett eierform. Innestående skogfondsmidler følger skogen ved realisasjon.

Om skattefritak for erstatning ved skogvern, se sktl. § 9‑3 sjette ledd, jf. § 9‑13 åttende ledd, og emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-8 Skattefritak for gevinst ved vern av skog.

Om betinget skattefritak, se emnet B-3 Betinget skattefritak. Dette er aktuelt for følgende tilfeller:

• ufrivillig realisasjon etter sktl. § 14‑70
• innløsning av festet tomt etter sktl. § 14‑72
• makeskifte med kommune, fylkeskommune og staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene etter sktl. § 14‑71
• ekspropriasjon av hele eller del av landbrukseiendom etter sktl. § 14‑73

Om gevinst ved stiftelse eller realisasjon av rettigheter, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom.

Inntekt ved salg av tømmer på rot behandles som skogbruksinntekt.

Når begrepet «ekspropriasjon» brukes nedenfor, omfatter dette også avståelse der erververen kunne krevd ekspropriasjon.

Om skatteplikt for gevinst ved ekspropriasjon av grunn mv., se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon og emnet T-13 Tomt, T-13-3.6.2 Realisasjon av/fra jordbruks- eller skogbrukseiendom.

Ekspropriasjon av påstående skog sammen med grunnen, behandles som salg av fast eiendom. Dette gjelder uansett eierform.

Om ulempeerstatning på gjenværende eiendom ved ekspropriasjon av en del av eiendommen, se emnet S-11 Skadeserstatning, S-11-2.4 Ulempeerstatning.

Gevinst ved engangserstatning for ufrivillig avvirkning av skog er skattepliktig inntekt. Erstatning som er kompensasjon for tap på grunn av at skogen avvirkes før den er hogstmoden (venteverditap), skal ikke skattlegges. Dette bygger på lang praksis som følge av HRD i Utv. 1965/220 (Rt. 1965/347). Se også HRD i Utv. 1970/497 (Rt. 1970/975).

Gevinst ved engangserstatning for retten til å anlegge kraftledningsgate i skog er skattepliktig etter sktl. § 5‑1 første ledd jf. § 9‑2 annet ledd bokstav a, da dette anses som en stiftelse av varig rettighet i fast eiendom. Om fastsetting av inngangsverdi, se emnet I-3 Inngangsverdi, I-3-14 Stiftelse av varig rettighet som innskrenker rådigheten for eier av formuesobjekt.

Erstatning for skader i anleggsperioden vil være skattepliktig når den skal dekke et inntektstap eller økte kostnader.

Erstatning for bruk av skogsveier mv. under anlegg og vedlikehold av kraftlinje mv., er skattepliktig inntekt. Engangserstatning inngår i skogbruksinntekten i det året erstatningen er fastsatt.

Erstatning for vanskeliggjort skogsdrift i nærheten av kraftgate, kantskade, fare for vindfall mv., må betraktes som ulempeerstatning, se emnene S-11 Skadeserstatning, S-11-2.4 Ulempeerstatning. Erstatningsbeløpet anses skattefritt i utbetalingsåret når det er gitt som engangserstatning. Erstatningen skal redusere inngangsverdien på grunnen. Dette gjelder selv om inngangsverdien blir negativ.

Overtar eksproprianten skogbestanden i forbindelse med avståelse av bruksrett til grunnen, skal den delen av erstatningen som gjelder den påstående skogen behandles som skogbruksinntekt (rotsalg), se HRD i Utv. 1970/497 (Rt 1970/975).

Når erstatningen ikke fremgår direkte av skjønnet, kan det vederlaget som skal skattlegges, beregnes ut fra den avsetningen til skogfond som skjønnet har fastsatt. En kan vanligvis legge til grunn at satsen for avsetning til skogfond er 10 %, og på dette grunnlaget regne seg fram til tømmerets bruttoverdi. Herfra trekkes de direkte driftskostnadene som kan påregnes ved rasjonell drift i vedkommende skogområde, og som det må antas at ekspropriasjonsskjønnet også har regnet med.

I de tilfellene eksproprianten engasjerer skogeieren for å forestå utdriften, vil forholdet bli det samme som ved rotsalg, se S-17-14.6.2 Rotsalg.

Overtar eksproprianten skogbestanden i forbindelse med ekspropriasjon av eiendomsrett til grunnen, anses erstatning for grunnen med påstående skog som salgssum for fast eiendom. Det samme gjelder når eksproprianten neddemmer grunnen og denne blir ubrukelig for eieren, se HRD i Utv. 1971/288 (Rt. 1971/337).

Når skogbestanden ikke overtas av eksproprianten, vil skogeieren foreta avvirkning med salg for egen regning. Inntekten er da vanlig skogbruksinntekt. Det har ingen betydning for skatteplikten om en del av denne inntekten skriver seg fra ikke-hogstmoden skog.

Overføring av skoggrunn ved jordskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 (jordskifteloven) anses ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9‑2 tredje ledd bokstav g.

Ved jordskifte vil grunneieren etter skiftet normalt ha et eget areal som representerer den samme grunnverdien som før skiftet. Ved skifte av grunnen tas det ikke hensyn til påstående skog, men denne blir taksert og verdiberegnet før og etter skiftet.

Verdien av den påstående skog som en grunneier hadde før skiftet, og verdien av den påstående skogen på det arealet han blir eier av etter jordskiftet, vil nesten alltid være forskjellig. Det vil derfor være nødvendig å foreta et oppgjør mellom grunneierne.

Vederlag for avgitt skog (påstående skog) som blir avregnet med kontantvederlag, kan ikke skattlegges hos mottakeren, fordi overføringen ikke anses som realisasjon. Den som betaler vederlaget må aktivere dette under skog og grunn. Hvis den som avgir skog får en hogstrett som vederlag, vil inntekten ved utøvelse av denne retten være skattepliktig som skogbruksinntekt. Dette gjelder enten hogstretten gis i den skogen han har måttet avgi eller i en annen skog.

Kostnader ved jordskifte kan fradragsføres direkte, se FIN i Utv. 1985/400.

Inntekter fra enkeltpersonforetak som driver skogbruksvirksomhet utjevnes ved hjelp av tømmerkonto, jf. sktl. § 14‑81. Tømmerkontoen har store likhetstrekk med en gevinst- og tapskonto etter sktl. § 14‑45, og avløste de tidligere reglene om gjennomsnittsfastsetting i enkeltpersonforetak. Reglene om tømmerkonto gjelder ikke for andre foretaksformer.

Årets overskudd fra skogbruksvirksomhet, herunder verdien av tømmer uttatt til eget bruk, kan inntektsføres direkte. Den delen av årets overskudd som skattyter velger å ikke inntektsføre direkte, skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 første ledd første punktum. Eventuelt underskudd fra skogbruksvirksomheten kan ikke fradras direkte i inntektsåret, men må føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 første ledd andre punktum.

Ordningen med tømmerkonto gjelder også for skogbruksaktivitet som alene ikke er tilstrekkelig omfattende til å utgjøre virksomhet, men som sammen med jordbruksaktivitet fyller vilkårene for å anses som virksomhet.

Inntekt fra skogbruksaktivitet som bare anses som passiv kapitalforvaltning, kan ikke føres på tømmerkonto.

Minst 20 % av positiv saldo på tømmerkontoen må inntektsføres i året. Er saldoen negativ, kan inntil 20 % fradragsføres. Negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogbruksvirksomhet, jf. sktl. § 14‑81 første ledd fjerde punktum. Det er gjenstående negativ saldo på tømmerkonto etter eventuell direkte avregning mot årets overskudd som er grunnlag for fradragsføring med inntil 20 % etter sktl. § 14‑81 første ledd tredje punktum.

Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto i sktl. § 14‑45, gjelder tilsvarende så langt de passer for tømmerkonto, jf. sktl. § 14‑81 første ledd femte punktum. Om gevinst- og tapskonto, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto. På samme måte som for gevinst- og tapskonto fortsetter inntektsføring/fradragsføring selv om virksomheten har opphørt, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto, G-4-4 Opphør av virksomhet.

Inntekter fra jakt, fiske, torvuttak og lignende og leieinntekter fra slike aktiviteter omfattes ikke av tømmerkontoordningen, men tidfestes etter alminnelige regler i sktl. § 14‑2, jf. § 14‑81 annet ledd. Det fremgår av samme bestemmelse at ikke-skattepliktig del av uttak fra skogfondskonto heller ikke omfattes, men slik inntekt er uansett skattefri.

Det er resultatet før fradrag for gjeldsrenter som er grunnlag for overføring til tømmerkonto, jf. sktl. § 14‑81 tredje ledd.

Om behandling av bl.a. tømmerkonto ved generasjonsskifte og andre arv- og gavesituasjoner, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-4.2 Skatteposisjoner som ikke er knyttet til et formuesobjekt.

Overgangsregel ved innføringen av tømmerkontoen som gjaldt for inntektsåret 2017 er omtalt i Skatte-ABC 2017/2018.

Om arbeidstøy, se emnet A-16 Arbeidstøy mv..

Om fradrag for aviskostnader, se emnet A-19 Aviser mv..

Om bil, se emnene om bil og emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Skogeier som også driver jordbruk, kan velge å ta nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved, inn i grunnlaget for det jordbruksfradraget han eventuelt har krav på. I slike tilfeller skal denne inntekten ikke tas med i skogbruksinntekten, men skal inngå i jordbruksinntekten. Nærmere om disse reglene, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag, J-4-2.2.3 Spesielt om nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved.

Egen bolig innen skogkomplekset skal fritaksbehandles når vilkårene for fritaksbehandling for øvrig er oppfylt, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling).

Om fordeling av inntekt fra felles bedrift mellom ektefeller, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere. Ektefeller som driver virksomhet sammen, kan også velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting og inngå selskapsavtale. Nærmere om dette, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting. I et slikt tilfelle vil det tidligere enkeltpersonforetaket opphøre i omdanningsåret.

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Om erstatning ved ekspropriasjon, se S-17-10 Ekspropriasjon eller avståelse hvor erververen kunne krevd ekspropriasjon.

Om skadeserstatning, se S-17-14.25 Skadeserstatning.

Etterbetaling fra skogeierandelslag hvor skogeieren er medlem, anses som virksomhetsinntekt, se emnet S-3 Samvirkeforetak, S-3-9.2 Etterbetaling fra samvirkeforetak.

Inntekt fra fallrettigheter tidfestes i opptjeningsåret og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.

Festeinntekter tidfestes i opptjeningsåret og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.

Inntekt, herunder fordel ved egen utnyttelse av rett til fiske i elv som renner gjennom vedkommende skogområde, skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 annet ledd.

Kostnader til å opprettholde fiskebestanden er fradragsberettiget.

Om føderåd, se emnet F-36 Føderåd, F-36-3.2.2 Løpende ytelser.

Kostnader til grøfting i skogbruket føres direkte til fradrag (skogkultur), jf. sktl. § 8‑2 fjerde ledd.

Om hvilke hytter som skal fritaksbehandles, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling). Eventuelle skattepliktige utleieinntekter fra fritaksbehandlede hytter, se sktl. § 7‑2 annet ledd, anses ikke som skogbruksinntekt, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen.

Om skogskoier, se S-17-14.30 Skogskoier.

Utleiehytter (dvs. hvor vilkårene for fritaksbehandling ikke er oppfylt, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd) skal regnskapsbehandles, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

Inntekten fra korttidsutleie av 1 til 2 hytter som ligger på skogbrukseiendommen, kan anses som inntekt av skogbruk når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet. Inntekten skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 annet ledd.

For utleie av hytter som ikke inngår i skogbruksaktiviteten, må det vurderes konkret om inntekten skal anses som kapitalinntekt eller som inntekt av annen virksomhet. Om grensedragningen, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.4.12 Utleie av bygninger.

Regnskapsbehandlet hytte kan avskrives dersom det dreier seg om utleie med stadig skifte av leieboere, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.5.7 Boligbygg, kortidsutleie av boliger og hytter. Hver hytte avskrives på egen saldo i saldogruppe h. Dette gjelder uavhengig av om hytteutleien anses som inntekt av skogbruk eller som egen virksomhet.

Inntekt av jakt, herunder bortleie av jaktrett skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 annet ledd. Kostnader til viltpleie for å opprettholde terrengets jaktverdi er fradragsberettiget.

I de tilfellene det er på det rene at eieren ikke har utnyttet jaktretten et år, skal han ikke inntektsbeskattes for jakten, se Riksskattestyrets rundskriv nr. 561 avd. I (Utv. 1977/117).

Inntekt av jakt, herunder fordel ved egen utnyttelse av jaktrett i egen skog, er skattepliktig. Dette gjelder også når utnyttelsen foregår ved deltakelse i jaktlag.

Av praktiske grunner foretas beskatning bare dersom skogeieren har så stort areal innen kommunen at det tilsvarer areal for minst én fellingstillatelse etter de arealnormene som er fastsatt for vedkommende kommune, se Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Viltnemnda kan gi opplysning om hvilken arealstørrelse som kreves og om de fellingstillatelser som er gitt de enkelte jaktvald.

Når eieren selv utnytter sin jaktrett, er det verdien per felte dyr som skal skattlegges. Det skal ikke gjøres fradrag i skogeierens inntekt for den delen som faller på vederlagsfri deltakelse fra slektninger og venner som har deltatt i jakten når disse ikke er eller har vært ansatt i skogeierens skogbruksnæring, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Inntekten per dyr skal settes overensstemmende med fordelen/bortleieverdien, men etter en nettobetrakting. SKD fastsetter beløpene i takseringsreglene § 3‑2‑5.

Ved fastsetting av inntektsfordelen på denne måten (dvs. etter en nettobetraktning), skal det ikke gjøres fradrag for kostnader til hundehold, våpen, skyteprøve mv.

I spesielle tilfeller kan reglene om nettofastsetting fravikes slik at inntekten fastsettes etter regnskap, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Fradragssatser for kostnader til gevær, ammunisjon, øvelsesskyting, spesielle klær mv., fastsettes i takseringsreglene § 3‑3‑3.

Hvis ansatte og pensjonister som har vært ansatt hos skogeieren får overdratt hele utnyttelsen av elgjakten vederlagsfritt, regnes dette fullt ut som lønn (naturalytelse). De må da skattlegges etter verdien av det kjøttet den enkelte mottar. Fordelsbeskatning unnlates i praksis hvis den kjøttkvoten som faller på hver ansatt som deltar i jaktlaget er av mindre verdi.

Hvis jaktretten leies bort, skattlegges leieinntekten som skogbruksinntekt.

Dersom grunneieren etter utleieavtalen skal ha hele eller deler av felte dyr, skal han i tillegg til kontantvederlaget skattlegges for kjøttverdien av mottatt slakt.

Omkostninger ved jordskifte og grensegang kan fradragsføres direkte, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Om fradrag for kostnader til juridisk bistand i forbindelse med erverv av fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom, se emnet J-7 Juridisk bistand/prosesskostnader, J-7-3.5 Fast eiendom.

Juletre- og pyntegrøntproduksjon følger reglene om skattlegging av skogbruk, jf. sktl. § 8‑2. Dette gjelder også der produksjonen foregår på tidligere dyrket mark. Drives det skogbruksvirksomhet på eiendommen, inngår resultatet fra produksjonen av juletrær og pyntegrønt i den inntekten som kan føres på tømmerkonto, jf. sktl. § 14‑81.

Det er i praksis lagt til grunn at FSFIN § 8‑1‑11 bokstav a nr. 6 siste strekpunkt også skal gjelde for skogbruksvirksomhet. Det innebærer at kjøreinntekter, det vil si arbeid for andre ved bruk av egne maskiner og redskaper, skal tas med som skogbruksinntekt når kjøringen foregår med traktor eller andre maskiner som er driftsmiddel i skogbruket, såfremt disse brukes minst 60 % i egen skog. Inntekten tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som kan føres på tømmerkontoen.

Skogbruksdelen av kontingenten til Norges Bondelag kan føres til fradrag i skogbruksinntekten selv om jordbruket ikke anses som virksomhet. Fradraget skal tidfestes etter vanlige regler. Om begrensning av fradraget, se emnet K-3 Kontingenter.

Inntekt fra kraftverk anses ikke som en del av skogbruksinntekten. Se for øvrig emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft.

Lønn som påløper i forbindelse med selve driften av skogbruket, behandles som øvrige driftskostnader og reduserer nettoinntekten som kan føres på tømmerkontoen. Lønnskostnader som påløper ved tilvirkning av bygninger og anlegg som skal aktiveres, skal inngå i bygningens eller anleggets inngangsverdi, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.17.3 Oppføring av bygning.

Om lønn til egne barn, se emnet B-1 Barn og ungdom.

Sikringsradio anses som driftsmiddel for skattytere som arbeider i skogen. Om skattereglene vedrørende mobiltelefon som brukes i yrket, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Erstatning for skade på skogbestand, f.eks. ved brann eller storm, er i utgangspunktet skattepliktig inntekt. Dette gjelder uavhengig av om skogen/trærne er totalskadet eller bare delvis skadet. Videre gjelder det uavhengig av om erstatningen er fra Statens Naturskadefond, et forsikringsselskap eller fra andre. Erstatninger inngår i skogbruksinntekten det året erstatningsutmålingen er fastsatt og tas med i grunnlaget for eventuell overføring til tømmerkonto. Om fordeling av inntekt fra inntektsåret 2016 eller tidligere i forbindelse med ekstraordinær hogst ved naturskade, se S-17-8.5 Tidligere regler om ekstraordinær hogst ved naturskade/fordeling av inntekt. Erstatning for skade på grunnen skal skrives ned på grunnens inngangsverdi. Dette gjelder selv om inngangsverdien blir negativ. Erstatning som er kompensasjon for tap på grunn av at skogen må avvirkes før den er hogstmoden (venteverditap), skal ikke skattlegges. Dette bygger på lang praksis som følge av HRD i Utv. 1965/220 (Rt. 1965/347). Se også HRD i Utv. 1970/497 (Rt. 1970/975). Til gjengjeld gis ikke fradrag for kostnader ved denne avvirkningen som overstiger eventuelt vederlag for virket.

Se for øvrig emnet S-11 Skadeserstatning.

Takst, skogbruksplaner, kart mv. behandles etter reglene for immaterielle driftsmidler, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel. I praksis kan kostnadene fordeles til fradrag over 10 år.

Er kostnadene under kr 30 000, kan beløpet føres til fradrag det året de pådras.

Kapittel 4 i skogbrukslova inneholder bestemmelser om avsetning til skogfond og bruk av midler fra fondet. I skogfondforskriften er det gitt utfyllende bestemmelser om skogfond.

Avsetning til skogfond behandles som driftskostnad eller kapitalkostnad. For skogeier som ikke anses å drive inntektsgivende aktivitet, er ikke avsetningen fradragsberettiget.

Utbetaling fra skogfondskonto behandles som skattepliktig inntekt hvis skogeieren tidligere har fått fradrag ved innbetalingen. Dette gjelder selv om den inntektsgivende aktiviteten senere har opphørt.

Som hovedregel skal skogfondsmidler inntektsføres når midlene er stilt til disposisjon, dvs. når utbetaling er foretatt. FIN har imidlertid uttalt at beløpet kan inntektsføres i det tidligere året kostnadene er påløpt. En forutsetning er at skogeieren innen utløpet av inntektsåret har fått melding om at beløpet er godkjent til utbetaling. Utbetales skogfondsmidler i året før kostnadene påløper, kan skogeieren vente med inntektsføringen, slik at inntekter og kostnader kommer på samme år.

Utbetaling fra skogfond regnes som skattepliktig inntekt, for personlige skattytere i den kommunen hvor skogen ligger, jf. sktl. § 8‑2 annet ledd. Godtar kommunen at skogfondsmidler overføres til bruk i skog i annen kommune, tas de til inntekt der. Skatteplikten gjelder uavhengig av om skogen har skiftet eier etter at midlene ble innbetalt.

Av § 11 i skogfondforskriften fremkommer hvilke formål skogfondet kan benyttes til. Av frigitte tidligere avsatte skogfondsmidler som utbetales i inntektsåret, skal 15 % av det utbetalte beløpet tas til inntekt, jf. sktl. § 8‑2 annet ledd bokstav a og FSFIN § 8‑2‑1. Dette gjelder dersom de tidligere avsatte skogfond-midlene brukes til følgende formål:

• skogkultur (§ 11 nr. 1)
• bygging og opprustning av skogsveier (§ 11 nr. 2)
• sommervedlikehold av skogsbilvei (§ 11 nr. 3)
• miljøtiltak (§ 11 nr. 4)
• skogbruksplanlegging med miljøregistrering (§ 11 nr. 5)
• investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser (§ 11 nr. 6)
• forsikring mot stormskader og brann på skog (§ 11 nr. 7)
• kompetansehevende tiltak (§ 11 nr. 8)
• oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog (§ 11 nr. 9)

Resterende 85 % av frigitte midler er endelig skattefrie.

Særreglene for bruk av skogfondsmidler er knyttet til den enkelte skattyter og gjelder bare skog som er inntektsgivende aktivitet.

Det er kun midler som utbetales fra skogfond som gir skattefordel etter sktl. § 8‑2 andre ledd, se SKD 23. januar 2019 i Utv. 2019/145. Skogeiere som har fått fritak for innbetaling til skogfondet kan dermed ikke benytte de gunstige skattereglene knyttet til skogfond. For dem vil utbetaling fra skogfondet være skattepliktig i sin helhet. De aktuelle skogeierne må derfor fra inntektsåret 2019 avstå fra å benytte fritaket fra krav om innbetaling til skogfond, dersom vedkommende skal kunne benytte reglene i sktl. § 8‑2 andre ledd.

Det følger av skogfondforskriften § 11 første ledd nr. 10 at frigitte skogfondsmidler også kan benyttes til dekning av merverdiavgift på tiltak som nevnt i nr. 1-9. For skattytere som er merverdiavgiftspliktige blir frigitte skogfondsmidler som er benyttet til dekning av merverdiavgift, skattepliktig i sin helhet på vanlig måte (dvs. ingen skattefordel ved at kun 15 % blir skattlagt). For skattytere som ikke er merverdiavgiftspliktige og som ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift, anses merverdiavgiften som en del av kostnaden ved de ulike tiltakene. I slike tilfeller gjelder skattefordelen også for den delen av de frigitte skogfondsmidler som benyttes til dekning av merverdiavgift.

For skattytere som har skog i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på den enkelte kommune i forhold til skogfondsmidler brukt med skattefordel i vedkommende kommune.

Statsforvalteren skal ved slutten av hvert regnskapsår sende utskrift til skattemyndighetene og til den enkelte skogeier over avvirket kvantum, bruttoverdi og beløp satt av til skogfond, jf. skogfondforskriften § 10 siste ledd.

Det er fradragsrett for samtlige påløpte kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing, markberedning, rydding av hogstflater, inngjerding av skogkulturfelt til vern av nyplanting, ungskogpleie, tynningshogster, gjødsling og sprøyting, jf. sktl. § 8‑2 fjerde ledd. Om tilskudd til skogkultur, se S-17-14.36 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (MIS-tilskudd).

Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller ennå ikke har inntektsgivende skog, kan få fradrag for kostnader til skogreising med inntil 10 % av inntekten ved skattefastsettingen i samme kommune, jf. sktl. § 8‑2 femte ledd. Dette gjelder bare i områder som anses skogløse eller skogfattige. For upersonlige skattytere regnes fradraget av den delen av inntekten som skriver seg fra vedkommende kommune. Vedkommende departement avgjør med bindende virkning om et område skal anses som skogløst eller skogfattig.

Skogskoie som i hovedsak nyttes i skogsdriften, anses som driftsmiddel i skogbruket. Inntekt ved utleie inngår alltid i skogbruksinntekten. Inntekten skal uansett tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 annet ledd. Slike skogskoier avskrives på egen saldo i saldogruppe h.

For at en skogskoie skal anses som avskrivbart driftsmiddel i skogbruket, er det en forutsetning at den faktisk blir brukt av skattyter selv og/eller leid hjelp i betydelig grad i forbindelse med skogsdriften og at den ikke i vesentlig grad tjener skogeierens ferie- og fritidsformål. Det er bare i unntakstilfeller at nye eller moderniserte hytter kan anses som avskrivbart driftsmiddel i skogbruket, se LRD 6. april 1987 (Eidsivating) i Utv. 1987/391 og URD 29. november 1974 (Solør herredsrett) i Utv. 1975/19.

Om ev. avskrivninger på skogskoier mv. som leies ut til fritidsformål, se S-17-14.16.3 Avskrivning.

For en arbeidende skogeier hvor hjemmet er langt borte fra eiendommen, kan skogskoie/hytte, i den grad denne ikke nyttes som fritidsbolig, ofte ha karakter av å være pendlerbolig på arbeidsstedet. Slik pendlerbolig gir ikke rett til avskrivning, men rett til fradrag for andel av driftskostnader til pendlerbolig, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-7.2.2 Kostnader til egen pendlerbolig, generelt. Dersom skogshusværet i hovedsak klassifiseres som fritidsbolig, skal det fritaksbehandles.

Samtlige kostnader til bygging/påkostning av skogsveier skal fradragsføres løpende, jf. sktl. § 8‑2 fjerde ledd. Det er ikke adgang til å aktivere kostnader til nye skogsveier og avskrive disse. Bygges det kombinert skogsvei og vei til hyttefelt, utfartsområde o.l., må veikostnadene fordeles slik at bare skogsveidelen kommer til fradrag. Det er en forutsetning for fradrag for skogbruksdelen at hovedbruken gjelder skogbruket. Om tilskudd til veibygging, se S-17-14.36 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (MIS-tilskudd).

Det gis ikke direkte fradrag for kjøp av andel i en allerede eksisterende skogsbilvei, men kostnadene skal aktiveres som en del av inngangsverdien på skoggrunnen.

Om stiftelse av rettighet til bruk av skogsbilvei, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom, R-14-3.1 Engangsbetaling for rettighet.

For vei som for en del brukes i skogbruksvirksomheten, men hvor denne bruken utgjør mindre enn halvparten av den totale bruken, kan en forholdsmessig del av kostnader til vedlikehold mv. fradragsføres i skogbruksvirksomheten. Dette gjelder også kostnader til asfaltering av tidligere asfaltert vei. Se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-4.2 Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken skjer i inntektsgivende aktivitet. Hvis veien er driftsmiddel i annen inntektsgivende aktivitet, må den andelen av vedlikeholdskostnadene som belastes skogbruket, tilbakeføres/inntektsføres i den andre inntektsgivende aktiviteten.

Snøscooter som i det vesentligste brukes til transport av skogsvirke, anses som driftsmiddel i virksomhet og aktiveres for avskrivning i saldogruppe d. Dette vil som regel bare gjelde større snøscootere som er hensiktsmessig konstruert for slik transport (ofte med fastmontert vinsj).

Brukes slik snøscooter også privat, må kostnadene vedrørende privat kjøring tilbakeføres. Fordelen ved den private bruken kan i praksis beregnes etter en forholdsmessig fordeling av kostnadene.

Mindre snøscootere som særlig er konstruert for persontransport, anses i alminnelighet ikke som driftsmiddel i skogbruket. Dersom de i en viss utstrekning skulle bli brukt til transport av skogsvirke, kan det gis fradrag med et skjønnsmessig beløp.

Om studiereiser og kurs, se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Sykepenger er skattepliktige, og føres direkte i skattemeldingen. De skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som kan/skal føres på tømmerkontoen. Sykepengene skal skattlegges i bostedskommunen selv om de erstatter skogbruksinntekt som skal skattlegges stedbundet.

Se for øvrig emnet P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning.

Om kostnader til telefon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, har bestemmelser om tilskudd til bl.a.

• skogkultur (§ 4)
• veibygging (§ 5)
• ulike miljøtiltak (§ 6)
• drift med taubane, hest mv. (§ 7)
• utdrift av skogsvirke til bioenergi mv. (§ 8)

Felles for tilskuddene etter denne forskriften er at de skal dekke fradragsberettigede kostnader og/eller kompensere for tapte skattepliktige inntekter. Tilskuddene er skattepliktige i det året de innvilges, og inngår dette året i den inntekten som kan/skal føres på tømmerkontoen.

Benyttes tilskuddet til investeringer knyttet til nærings- og miljøtiltak, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene. Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattyter utsette inntektsføringen til det senere året hvor investeringene skjer og nedskrivning kan foretas, se også emnet T-11 Tilskudd – offentlige tilskudd, T-11-8 Tidfesting av inntekt. For å kunne utsette inntektsføringen, må skattyter på forespørsel kunne legge fram en framdriftsplan og kostnadsestimat for de investeringene som skal foretas.

Gevinst ved salg av tomt fra skoggrunn skal tidfestes etter vanlige regler, og inngår ikke i den inntekten som kan/skal føres på tømmerkontoen, jf. sktl. § 14‑81 annet ledd. Om behandlingen av gevinst ved salg av tomt i forhold til personinntekt, se emnet E-5 Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen), E-5-4.3.3 Særlig om areal i jord- eller skogbruk.

Årets underskudd i skogbruk kan overføres til fradrag i andre inntekter i samme inntektsår, både i skogkommunen og i andre kommuner. For enkeltpersonforetak kan det være fradragsført beløp fra tømmerkonto, som skal overføres skattemeldingen til fradrag i annen alminnelig inntekt. Fradragsført beløp fra tømmerkonto må imidlertid korrigeres for eventuelle leieinntekter mv. (etter fradrag for tilhørende kostnader) som ikke skal føres på tømmerkonto, men som skal anses som virksomhetsinntekt i skogbruket, jf. sktl. § 14‑81 annet ledd.

Underskudd som selskapsdeltaker eller aksjeselskap har utenom skogbruket, kan føres til fradrag i skogbruksinntekt.

Ordningen med engangspremie til ungskogforsikring ble opphevet fra 1. juli 2005. Fordeling av resterende fradrag for slik engangsbetalt premie kan videreføres i den utstrekning skogeieren ikke har fradragsført hele premiesummen tidligere år. Det har vært lagt til grunn at slik premie bør fordeles til fradrag over 20 år (kostnadsfordeling). Det er likevel i praksis godtatt at premien fradragsføres over et kortere tidsrom, likevel ikke under fem år. For forsikring tegnet i 2005 og som er fordelt over 20 år, vil siste år med fradragsføring være år 2024.

Tømmer som uttas til eget bruk, verdsettes vanligvis til antatt salgsverdi på skogens vanlige leveringssted. Verdien reduseres med sparte kostnader sammenlignet med om tømmerkvantumet hadde vært solgt (herunder også spart avvirkningsavgift og eventuelt innsparte kostnader til fremdrift). Verdien økes med ekstra kostnader i forbindelse med kjøring til sagbruk eller til gården, slik at regnskapet skal vise det samme nettoresultatet som om tømmeret hadde vært levert for salg.

Uttak av brensel skal settes til den verdien veden har, hjemkjørt og ferdig til bruk. SKD fastsetter i takseringsreglene § 3‑2‑6 beløpssatser for uttak av brensel fra egen skog i de tilfellene det i hovedsak benyttes ved til oppvarming av egen bolig.

Kostnadene fradragsføres i skogregnskapet på vanlig måte.

Hvis det gis bort skogsvirke, skal verdien av dette uttaksbeskattes hos skogeieren, jf. sktl. § 5‑2. Verdien av avvirket skogsvirke settes til salgsverdien. Er det gitt bort tømmer på rot, settes verdien til rotverdi.

Godtgjørelse på kr 38 per time til skogsarbeidere til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader) anses ikke å gi overskudd, jf. satsforskriften § 13.

Om skattefritak for erstatning ved skogvern, se sktl. § 9‑3 sjette ledd, jf. § 9‑13 åttende ledd, og emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-8 Skattefritak for gevinst ved vern av skog. I dette punktet omtales også bestemmelsen i sktl. § 9‑13 åttende ledd annet punktum om skattefrihet hos deltaker for utdeling fra selskap med deltakerfastsetting av midler som knytter seg til skogvernerstatning. Om lemping av skatt etter skatteforvaltningsloven § 9‑9 for selskapsdeltakere som tidligere år er skattlagt for slik utdeling fra selskapet, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-8 Skattefritak for gevinst ved vern av skog. Se for øvrig Prop. 130 LS (2016–2017) punkt. 7.