Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

For at det skal foreligge en jordbruksvirksomhet, må de generelle vilkårene for å anse aktiviteten som virksomhet være oppfylt. Generelt om hva som er virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment. Vilkårene som må være oppfylt for at en virksomhet kan anses som jordbruksvirksomhet, er fastsatt i FSFIN § 8‑1‑11.

Jordbruksvirksomhet er som utgangspunkt virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Jordbruksvirksomhet omfatter således all vanlig plante-, grønnsak- og fruktdyrking og husdyrhold, inkludert avl og oppdrett som er knyttet til jordbruksvirksomheten, når denne har til formål å produsere og omsette egne produkter. Skogbruk som er egen virksomhet, anses ikke som jordbruk.

Om

• hvem som er berettiget til jordbruksfradrag, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag
• hvilke vilkår som må være oppfylt for at en eiendom anses som «alminnelig gårdsbruk» ved anvendelse av reglene om realisasjon, herunder oppregulering av inngangsverdi etter overgangsregelen til sktl. § 9‑3 sjette ledd, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon
• hvilke inntekter underskudd på våningshus oppstått i inntektsårene 1995 til 2004 kan fremføres til fradrag i, se J-2-8.8.3 Fremføring av underskudd oppstått årene 1995 til 2004 ved drift av våningshus

Inntekt av annen virksomhet enn jordbruksvirksomhet slik den er definert i FSFIN § 8‑1‑11, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag, kan inngå i jordbruksinntekten som biinntekt dersom omsetning og uttak fra denne virksomheten til sammen ikke overstiger kr 30 000 (ekskl. mva.), se FSFIN § 8‑1‑11 bokstav b.

Om inntekt fra bortforpaktning, se emnet J-3 Jordbruk – forpaktning.

Om opphør av virksomheten som sådan, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet.

Overtakelse av landbrukseiendommer vil normalt skje ved

• kjøp hvor vederlaget danner grunnlaget for gevinst/tapsberegning hos selger og for inngangsverdi for kjøper
• arv, gave eller gavesalg hvor reglene i sktl. § 9‑7 om kontinuitet mv. kommer til anvendelse

Fastsetting av inngangsverdi og fordelingen av inngangsverdien er omtalt nedenfor.

Inngangsverdi ved erverv av landbrukseiendom er i utgangspunktet kostprisen betalt til selger, herunder eventuell gjeldsovertakelse. For formuesobjekt ervervet ved arv etter dødsfall som har skjedd 1. januar 2014 eller senere, og ved gave ytet 1. januar 2014 eller senere, skal arving/gavemottaker i utgangspunktet overta givers/arvelaters inngangsverdi. Dette gjelder også ved erverv til underpris (gavesalg).

Se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet om

• skattemessig kontinuitet på eiendeler og forpliktelser som overtas ved arv etter dødsfall som har skjedd 1. januar 2014 eller senere, ved gavesalg, eller ved gave ytet 1. januar 2014 eller senere
• selgers adgang til å velge bort inntektsoppgjør ved gavesalg og i stedet la reglene om kontinuitet komme til anvendelse
• inngangsverdi for eiendeler ervervet ved arv, gave eller gavesalg før 1. januar 2014

Generelt om inngangsverdi, se emnet I-3 Inngangsverdi.

Fast eiendom som faller inn under reglene om alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, omfattes ikke av reglene om kontinuitet ved arv og gave dersom arvelater eller giver kunne solgt eiendommen med skattefri gevinst etter sktl. § 9‑13. Inngangsverdien for slik eiendom som er ervervet ved arv, gave, gavesalg eller på skifte med medarvinger, skal settes til tre fjerdedeler (75 %) av antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9‑7 femte ledd siste punktum.

Unntaket fra kontinuitet i sktl. 9-7 femte ledd gjelder ikke hvor arvelater/giver har eid alminnelig gårdsbruk eller skogbruk i 6 til 9 år, slik at salgsgevinsten bare ville vært delvis skattefri, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-7.2 Eiertid fra og med 6 år, men under 10 år. Ved arv og gave gjelder det derfor kontinuitet etter sktl. § 9‑7. Ved gavesalg kan overdrager etter sktl. 9-7 sjette ledd velge mellom full kontinuitet, slik at erververen trer inn i overdragerens inngangsverdi, eller foreta gevinst-/tapsoppgjør. Mottakeren skal i begge tilfeller videreføre overdragerens inngangsverdi på gårdsbruket/skogbruket, men i sistnevnte tilfelle skal inngangsverdien korrigeres for ev. gevinst/tap som overdrageren hadde i forbindelse med overdragelsen, jf. sktl. § 9‑7 sjette ledd, andre og tredje punktum. Det skal også korrigeres for den skattefrie delen av gevinsten. Se for øvrig emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Hvis arvelater/giver ikke har oppfylt kravet til eiertid for landbrukseiendommen, jf. sktl. § 9‑13, men oppfylt kravet til eier- og botid i sktl. § 9‑3 annet ledd for våningshuset, kan arvingens/gavemottakers inngangsverdi for våningshuset settes til antatt salgsverdi, se sktl. § 9‑7 femte ledd tredje punktum. Dette gjelder også i gavesalgstilfellene. Er kravet til eiertid for landbrukseiendommen oppfylt, jf. sktl. § 9‑13, er også våningshuset omfattet av bestemmelsen i sktl. § 9‑7 femte ledd siste punktum om oppregulering til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi. Inngangsverdien for våningshuset kan derfor ikke settes til antatt salgsverdi samtidig som øvrige deler av landbrukseiendommen settes til tre fjerdedeler (75 %) av antatt salgsverdi.

Kapitalisert verdi av føderådsytelser skal ikke inngå i kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne, se sktl. § 8‑1 niende ledd. Om skattemessig behandling av føderåd, se emnet F-36 Føderåd.

Ved kjøp, herunder kjøp til underpris, skal den samlede inngangsverdien fordeles forholdsmessig på de ulike eiendelene etter antatt omsetningsverdi.

Fordelingen av vederlaget vil også være aktuelt for selger i forbindelse med gevinst-/tapsberegningen, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-9.1 Generelt om gevinstberegningen og J-5-9.3 Flere eiendeler realiseres under ett.

Hvis selgeren omfattes av reglene om skattefritak i sktl. § 9‑13, gjelder særlige regler om fordelingen dersom vederlaget overstiger 75 % av den totale verdien for alt som er overdratt, men likevel ikke overstiger summen av 75 % av antatt salgsverdi for landbrukseiendommen og 100 % av antatt salgsverdi for øvrige eiendeler. Nærmere om denne fordelingen, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-6 Vilkåret om at vederlaget ikke må overstige tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

Fordelingen av vederlaget skal i prinsippet være lik for selger og kjøper. Har partene gjennomført en fordeling av vederlaget i kontrakten, legges denne til grunn, med mindre det kan påvises at fordelingen av vederlaget er feil. I konsesjonspliktige overdragelser kan skattemyndighetene be om å få landbruksmyndighetenes prisvurdering av den aktuelle eiendommens enkelte deler.

Nærmere om reglene for kontinuitet ved arv og gave, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Hvis selgeren av en eiendom har betinget seg føderåd i form av borett i bolig på eiendommen, vil den prisen kjøperen har betalt normalt være redusert som følge av boretten. Ved fordelingen av inngangsverdien på de ulike delene av eiendommen, må prisreduksjonen som skyldes boretten henføres til føderådsboligen. Denne prisreduksjonen kan normalt settes til den kapitaliserte verdien av boretten. Er den kapitaliserte verdien av boretten større enn føderådsboligens verdi, settes verdien av føderådsboligen til null ved fordelingen av samlet kostpris. Overskytende beløp fordeles forholdsmessig på de øvrige delene av den faste eiendommen, herunder avskrivbare bygninger.

Eksempel

Eksempel 1

Et gårdsbruk har en total omsetningsverdi på kr 3 000 000 hvorav føderådsboligen har en omsetningsverdi på kr 600 000 før reduksjon for kapitalisert verdi av borett. Eiendommen overdras til kjøperen for kr 2 550 000. Overdrageren beholder vederlagsfri borett i føderådsboligen så lenge vedkommende lever. Borettens kapitaliserte verdi er satt til kr 450 000.

Inngangsverdien fordeles mellom føderådsboligen og de øvrige delene av eiendommen slik:

Føderådsbolig: kr 600 000 – kr 450 000 = kr 150 000

De øvrige delene av den faste eiendommen: kr 2 550 000 – kr 150 000 = kr 2 400 000

Eksempel

Eksempel 2

Samme som eksempel 1. Total omsetningsverdi er fortsatt kr 3 000 000, men kapitalisert verdi av borett er kr 750 000, og vederlaget er kr 2 250 000.

Inngangsverdien på føderådsboligen settes til kr 0 da kapitalisert verdi av boretten overstiger verdien av føderådsboligen med kr 150 000 (kr 750 000 – kr 600 000).

Inngangsverdien for øvrige deler av den faste eiendommen som i utgangspunktet har en omsetningsverdi på kr 2 400 000, blir etter dette kr 2 250 000. Dette fordi inngangsverdien må reduseres med den delen av kapitalisert føderådsytelse (kr 150 000) som overstiger omsetningsverdien av føderådsboligen.

Er boretten knyttet til en del av/leilighet i våningshuset, blir fremgangsmåten som ovenfor, men med den forskjellen at det er våningshusets verdi som skal reduseres. Overstiger den kapitaliserte verdien av boretten den andelen av verdien på våningshuset som forholdsmessig faller på føderådsleiligheten, skal den overskytende delen direkte redusere verdien på den øvrige delen av våningshuset før inngangsverdien fordeles på de øvrige delene av den faste eiendommen.

Er en landbrukseiendom overtatt ved arv eller gave, skal inngangsverdien for erververen settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi dersom arvelater eller giver på dødsfalls- eller overdragelsestidspunktet kunne realisert eiendommen skattefritt etter sktl. § 9‑13, se sktl. § 9‑7 femte ledd siste punktum. Dette gjelder også i gavesalgstilfellene hvor vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi og kravet til eiertid i sktl. § 9‑13 er oppfylt. For slik eiendom hvor det er påheftet plikt til å yte føderåd, vil «antatt salgsverdi» være den verdien eiendommen har etter at det er tatt hensyn til føderådsytelsen. Det vil dermed være tre fjerdedeler av denne verdien som blir inngangsverdien.

Er ikke vilkårene for skattefritak etter sktl. § 9‑13 oppfylt hos arvelater/giver/selger, gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9‑7 første til tredje ledd også for den faste eiendommen. I slike tilfeller skal kapitalisert verdi av eventuell føderådsytelse, herunder borett, ikke påvirke inngangsverdien. Dette fordi den kontinuitetsbaserte inngangsverdien ikke har noen tilknytning til de faktiske verdiene på ervervstidspunktet. Kunne arvelater/giver solgt våningshuset skattefritt på dødsfalls-/gavetidspunktet, men ikke landbrukseiendommen for øvrig, se J-2-4.2.3 Unntak fra kontinuitet for våningshus hvor arvelater/giver ikke kunne solgt landbrukseiendommen skattefritt, skal mottakerens inngangsverdi for våningshuset i utgangspunktet settes til antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9‑7 femte ledd tredje punktum. Hvis boretten i et slikt tilfelle gjelder boenhet i våningshuset, må den kapitaliserte verdien av boretten redusere inngangsverdien på våningshuset.

Inngangsverdien for grøfter kan ikke aktiveres og avskrives hos den nye eieren ved eiendomsoverdragelser, men skal anses som en del av jordverdien. Hvis arvelater/giver har grøfter aktivert på saldo, og reglene om kontinuitet i sktl. § 9‑7 tredje ledd kommer til anvendelse for den faste eiendommen, skal saldoverdien av grøfter likevel videreføres hos arving/gavemottaker. Dette gjelder bare i de tilfellene hvor arvelater/giver ikke kunne realisert den faste eiendommen skattefritt etter sktl. § 9‑13, dvs. hvor han ikke har eid den i minst 10 år, se sktl. § 9‑13, jf. § 9‑7 femte ledd.

Ved kjøp av hel buskap, beregnes verdien av de enkelte dyregruppene etter gjennomsnittspris, men samlet verdi må tilsvare kjøpesummen. Ved fordelingen på dyregrupper kan det være praktisk å legge til grunn det verdiforholdet mellom gruppene som fremkommer ved bruk av formuessatser for buskap i takseringsreglene, se takseringsreglene § 3‑1‑4 bokstav a «Buskap».

Enhetsprisen avrundes til nærmeste kr 10.

Hester må alltid føres opp enkeltvis med navn, alder og kostpris.

Overtas buskap ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg.

Kostprisen på melkekvoten fastsettes etter samme prinsipper som kostprisen på de øvrige eiendelene som erverves ved overtakelsen. Forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om Kvoteordningen for melk (fastsatt av Landbruksdepartementet) regulerer nærmere hva som kan selges fritt, og hvor stor andel som må selges til staten til fastsatt pris.

Overdras melkekvote sammen med landbrukseiendom hvor arvelater/giver kunne solgt eiendommen skattefritt, gjelder reglene om diskontinuitet også for melkekvoten, se sktl. § 9‑7 femte ledd første punktum, jf. § 9‑13 sjette ledd. Kunne ikke arvelater/giver realisert landbrukseiendommen skattefritt, kommer reglene om kontinuitet til anvendelse, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg.

Varelager som overtas ved kjøp av landbrukseiendom, må verdsettes særskilt med utgangspunkt i omsetningsverdien som varelager. Ved kjøp i sommerhalvåret kan det bli aktuelt å foreta verdsetting av avling på rot. Verdien av avling på rot bør minst tilsvare kostnader til våronnarbeid, såfrø, gjødsel mv., se SKD 13. desember 1958 i Utv. 1959/24.

Overtas varelager ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg.

Maskiner og redskaper som overtas ved kjøp av landbrukseiendom, og som skal inngå på samme samlesaldo, kan vurderes under ett da den innbyrdes fordelingen normalt ikke er relevant for skattemessige formål.

Overtas maskiner og redskaper ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg.

Jordbrukseiendom verdsettes under ett med driftsbygninger, våningshus, føderådsbolig, jord og grunn, jf. sktl. § 4‑11 første ledd. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner skal verdsettes under ett med jordbrukseiendommen. Produktiv skog utover dette, anses ikke som en del av jordbrukseiendommen, og verdsettes etter reglene om skogbruk i sktl. § 4‑11 annet ledd, se emnet S-17 Skogbruk , S-17-6 Formue . Dette gjelder uavhengig av om skogsdriften anses som virksomhet.

Eiendom hvor det drives jordbruksvirksomhet, se J-2-1 Jordbruksvirksomhet , anses som jordbrukseiendom ved formuesbeskatningen. Dette kan omfatte så vel typiske gårdsbruk, som rene jordarealer. En eiendom kan også anses som jordbrukseiendom, selv om det ikke lenger drives virksomhet på eiendommen, jf. SKD 11. april 1988 i Utv. 1988/454. En eiendom anses som jordbrukseiendom, hvis den ut fra sin beliggenhet, størrelse, bruk, dyrket areal mv. bærer preg av jordbruk og egner seg til jordbruksdrift. Hvor aktiviteten er lagt ned eller betydelig endret slik at eiendommen ikke lenger bærer preg av jordbruk, kan det bli spørsmål om eiendommen skal verdsettes som vanlig boligeiendom etter sktl. § 4‑10 og ikke som jordbrukseiendom etter sktl. § 4‑11. I tillegg til eiendommens historie som jordbrukseiendom og om eiendommen har jordbrukspreg, er det av betydning om det foreligger offentligrettslige restriksjoner på eiendommen som gjør at omsetningsverdien av våningshus pr. kvadratmeter blir lavere enn andre bolighus. Det er kun aktuelt å verdsette eiendommen etter reglene om boligeiendom dersom våningshuset kan omsettes i samme marked som vanlige boligeiendommer, herunder som et bolighus med store tilknyttede arealer. Se også vedtak i Skatteklagenemnda (stor avdeling 01) NS 17/2017 .

Dersom en del av jordbrukseiendommen benyttes til annen inntektsgivende aktivitet eller annen virksomhet, må det vurderes konkret om slik aktivitet gjør at denne delen av eiendommen ikke lenger kan anses som en del av jordbrukseiendommen. I så fall skal denne delen av eiendommen verdsettes separat.

For jordbrukseiendom som er driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet gis det for 2025 30 % reduksjon i den fastsatte verdien ved formuesskattleggingen, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Dette er samme reduksjon som ble benyttet for inntektsåret 2024. Dette gjelder ikke eiendommer som er eid av selskaper der eiendommens fulle verdi skal benyttes, jf. sktl. § 4‑12 syvende ledd og § 4‑40.

Eiendomsverdien fra tidligere år må korrigeres dersom eiendommen er endret ved f.eks. vesentlig påkostning, tilkjøp eller avståelse av deler av eiendommen, jf. takseringsreglene § 3‑1‑2 fjerde og femte ledd.

Skattyter kan kreve at formuesverdien på jordbrukseiendommen settes ned etter en individuell vurdering, dersom formuesverdien ligger vesentlig over nivået på sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Se for øvrig takseringsreglene § 3‑1‑2. Om nedsettelse av formuesverdien på våningshus, se takseringsreglene § 3‑1‑2 syvende ledd og emnet B-11 Bolig – formue, B-11-8 Våningshus på gårdsbruk.

Ved opparbeidelse av tomter for salg må det vurderes konkret når tomtene ikke lenger skal anses som en del av jordbrukseiendommen. Så lenge arbeidet med å etablere tomtene er på et tidlig stadium verdsettes tomtene som en del av jordbrukseiendommen, men etter hvert som f.eks. tomtenes infrastruktur blir opparbeidet må tomtene skilles ut til separat verdsettelse.

Ved evigvarende bortfeste av tomter skal bortfesteren (den formelle eieren) formuesbeskattes for den kapitaliserte verdien av kravet på årlig vederlag. Dette gjelder ved tomtefeste til bolig- eller fritidshus hvor rettighetshaveren har en ubetinget rett til å forlenge festeavtalen på samme vilkår ved festetidens utløp, jf. tomtefesteloven § 33. Den delen av eiendommen som er bortfestet skal i slike tilfeller holdes utenfor ved verdsettingen av jordbrukseiendommen etter sktl. § 4‑11 første ledd. Se FIN 15. august 2008 i Utv. 2008/1389. Nærmere om dette, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom.

Om verdsetting hos eieren av eiendom som er beheftet med tidsbegrensede bruksrettigheter, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom, R-14-2.3.2 Eieren av beheftet eiendom.

Naturforekomster som har spesiell verdi, som f.eks. grus, verdsettes under ett med jordbruket. Drives f.eks. grusforekomst som egen virksomhet, skal forekomsten verdsettes særskilt. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten med uttak av forekomsten drives av eieren selv eller av andre.

Melkekvoter verdsettes under ett med jordbrukseiendommen. Dette gjelder uansett om melkekvoten er ervervet mot vederlag etter 1. januar 1997, eller ikke. Jordbrukseiendommens formuesverdi må således vurderes på nytt ved erverv eller frasalg av kvote. Endring av formuesverdien er skjønnsmessig, og er ikke nødvendigvis lik omsetningsverdien på melkekvoten. Det er den langsiktige endringen av jordbrukseiendommens verdi som følge av kvoteendringen som skal vurderes i denne sammenhengen. Har formuesverdien utviklet seg skjevt i forhold til en antatt riktig verdi sammenlignet med andre eiendommer, kan en ved vurderingen ta hensyn til dette og eventuelt la være å endre formuesverdien. Endringen kan også falle bort dersom utslaget av å ta hensyn til kvoteendringen antas ubetydelig.

Rettigheter skal tas med i verdien av jordbrukseiendommen. Dette gjelder f.eks. allmenningsrett. Se for øvrig emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom.

Formuesverdien av buskap settes, som hovedregel, til den verdien som er lagt til grunn ved inntektsfastsettingen, se sktl. § 4‑17, jf. § 14‑5 annet ledd, se J-2-8.10 Buskap.

Om verdsetting av hester, se takseringsreglene § 3‑1‑4.

Voksne kyr, griser, geiter og sauer deles opp i to grupper: dyr som var voksne ved årets begynnelse og nye voksne dyr tilført i året, av eget oppal eller innkjøpt.

Kyr, griser, geiter og sauer som var voksne ved årets begynnelse eller anskaffet som hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overdragelse), verdsettes ved årets slutt etter en beregnet gjennomsnittlig enhetspris basert på alle voksne dyr av den enkelte dyreart ved årets begynnelse. Enhetsprisen skal avrundes til nærmeste kr 10.

Nye voksne dyr av eget oppal av kyr, griser, geiter og sauer, skal i prinsippet verdsettes til de direkte oppdrettskostnadene (tilvirkningsverdien). Verdi av eget arbeid med oppdrettet skal ikke medregnes. SKD fastsetter hvert år satsene for dyr av eget oppal. For yngre dyr av storfe, griser, geiter og sauer fastsettes enhetsprisen i forhold til satsene for voksne dyr.

Satser for verdsettingen av dyr av eget oppal framgår av takseringsreglene § 3‑1‑4.

Innkjøpte dyr av storfe, griser, sauer og geiter til fornyelse eller utvidelse av egen buskap, føres i balansen etter samme satser som for dyr av eget oppal. Dette gjelder selv om innkjøpsprisen er betydelig høyere.

Fôringsdyr (av alle slag) som er innkjøpt med tanke på salg som slakt eller som livdyr, skal verdsettes til tilvirkningsverdi, se emnet V-2 Varebeholdning. De skal i balansen settes til innkjøpspris med tillegg av beregnede fôrkostnader fram til årsskiftet.

Verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, skal verdsettes til slakteverdien ved årets slutt. Slakteverdien fastsettes etter takseringsreglene § 3‑1‑4.

Formuesverdien for driftsløsøre settes til 70 % av saldoverdien ved utgangen av inntektsåret, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Beregningsgrunnlaget (saldoverdien) kan fravikes dersom skattyteren påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere.

Formuesverdien av faste tekniske installasjoner skal skattlegges sammen med bygningen (driftsmidlet), se sktl. § 4‑11 første ledd og takseringsreglene § 3‑1‑2, jf. § 2‑1‑2. Dette gjelder selv om faste tekniske installasjoner skal avskrives på egen saldo for hver bygning, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav j og § 14‑41 fjerde ledd fjerde punktum. Formuesverdien av fast utstyr som inngår i saldogruppe d, se J-2-8.11 Bygning, skillet mellom bygningen, faste tekniske installasjoner og løsøre, skattlegges også sammen med bygningen. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, utenom det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi.

Den delen av egenprodusert avling som regnes å gå med til gårdsdriften, så som fôr, frø, settepoteter og lignende, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav h.

Avlingslager som skal selges, er skattepliktig formue med den verdien som lageret er ført opp med ved årets slutt, se takseringsreglene § 3‑1‑4.

Innkjøpte varer som f.eks. kraftfôr, kunstgjødsel, drivstoff, diverse materialer o.l. som ligger på lager ved inntektsårets utgang, verdsettes til innkjøpsprisen tillagt eventuell frakt.

Innkjøpt grovfôrlager som er i behold ved årets utgang, er skattepliktig formue og verdsettes til innkjøpspris.

Inntekter og kostnader i jordbruksvirksomhet tidfestes som hovedregel etter realisasjonsprinsippet i sktl. § 14‑2, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet. Sktl. § 14‑29 gjør unntak fra realisasjonsprinsippet for tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk. Bestemmelsen lovfester tidligere praksis.

Tilskudd og erstatning knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk som skal dekke inntektsbortfall, kan fordeles til beskatning med et likt beløp over de årene skattyter har forpliktet seg til ikke å produsere, produsere mindre eller produsere på en annen måte, jf. sktl. § 14‑29 første ledd.

For tilskudd eller erstatning knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk som er øremerket til å dekke bestemte fremtidige kostnader, kan tidfestingen utsettes til kostnaden påløper, jf. sktl. § 14‑29 annet ledd. Dette kan f.eks. gjelde erstatning som skal dekke fremtidige kostnader som følge av avlingsskade.

Tilskudd til driftsomstilling eller erstatning som benyttes til investeringer, kan nedskrives på disse investeringene, jf. sktl. § 14‑29 tredje ledd. Skattlegging kan i så fall utsettes til investeringene skjer og nedskrivning kan foretas.

Om eksempler på tidfesting av ulike typer tilskudd og erstatninger mv., se J-2-8.63 Tilskudd.

Etterskudd fra meierier og andre salgsorganisasjoner organisert som samvirkeforetak, som fatter vedtak om utbetaling av etterskudd for leveranser på årsmøtet etter regnskapsavslutningen, tas alltid med i vedtaksåret. Bare når vedtaket om etterskudd fattes innen utgangen av leveringsåret, skal beløpet medregnes som inntekt dette året.

Om gevinst/tap ved realisasjon av driftsmidler, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Om uttak av driftsmidler, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Inntekt fra enkeltpersonforetak som driver jord- og hagevirksomhet kan fra og med inntektsåret 2025 utjevnes ved hjelp av jordbrukskonto, jf. sktl. § 14-82. Jordbrukskontoen har store likhetstrekk med en gevinst- og tapskonto etter sktl. § 14-45. Reglene om jordbrukskonto gjelder ikke for andre foretaksformer enn enkeltpersonforetak.

Inntekt fra jord- og hagebruksvirksomhet som danner grunnlag for føring på jordbrukskonto, omfatter i utgangspunktet de samme inntektene som kan danne grunnlag for jordbruksfradrag etter sktl. § 8‑1 femte ledd, jf. sktl. § 14‑82 første ledd annet punktum. Se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag , J-4-2.2 Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget . Inntekter som omfattes av FSFIN § 8‑1‑11 bokstav a nr. 3, 4, 6 samt bokstav b omfattes likevel ikke av reglene om jordbrukskonto, jf. sktl. § 14‑82 annet ledd. Dette gjelder bl.a.

• leiekjøring
• utleie av driftsmidler
• omsetning i annen virksomhet inntil kr 30 000
• inntekt fra bygningsutleie
• utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter
• uttak av jord, sand og stein mv.

Årets overskudd fra jord- og hagebruk kan inntektsføres direkte. Det er den delen av årets overskudd som skattyter velger å ikke inntektsføre direkte, som skal føres på jordbrukskontoen, jf. sktl. § 14-82 første ledd første punktum. Det er resultatet før fradrag for gjeldsrenter som er grunnlag for overføring til jordbrukskonto, jf. sktl. § 14-82 tredje ledd.

Eventuelt underskudd som omfattes av regelen om jordbrukskonto kan ikke fradras direkte i inntektsåret, men må føres på jordbrukskontoen, jf. sktl. § 14-82 første ledd tredje punktum.

Minst 85 % av positiv saldo på jordbrukskontoen må inntektsføres i året, jf. sktl. § 14‑82 første ledd fjerde punktum. Er saldoen negativ, kan inntil 85 % fradragsføres. Negativ saldo på jordbrukskonto kan alltid føres mot årets overskudd fra jordbruksvirksomhet, jf. sktl. § 14-82 første ledd femte punktum. Det er gjenstående negativ saldo på jordbrukskonto etter eventuell direkte avregning mot årets overskudd som er grunnlag for fradragsføring med inntil 85 % etter sktl. § 14-82 første ledd fjerde punktum.

Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto i sktl. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for jordbrukskonto, jf. sktl. § 14-82 første ledd sjette punktum. Om gevinst- og tapskonto, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto . På samme måte som for gevinst- og tapskonto fortsetter inntektsføring/fradragsføring selv om virksomheten har opphørt, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto , G-4-4 Opphør av virksomhet .

Om behandling av bl.a. jordbrukskonto ved generasjonsskifte og andre arv- og gavesituasjoner, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet , A-17-4.2 Skatteposisjoner som ikke er knyttet til et formuesobjekt . 

Utbytte av bruksrett i allmenning, normalt i form av allmenningsrabatter på kjøp av materialer mv., er skattepliktig inntekt og inntektsføres ved uttaket. Rabatter som også kan oppnås av de som ikke er bruksberettigede, anses ikke som allmenningsrabatt. For trevirke som brukes til fradragsberettiget vedlikehold av bygninger, gjerder og lignende, kan allmenningsrabatten føres til fradrag sammen med det som er betalt for virket. For uttatt virke som brukes til nybygg eller påkostninger, må allmenningsrabatten aktiveres sammen med det beløpet som er betalt for virket. Det vil si at kjøp av materialer fra allmenning alltid skal bruttoføres.

Tilskudd etter lov 19. juni 1992 nr. 52 om bygdeallmenninger (bygdeallmenningsloven) § 5‑5 som allmenningen yter for bruk av trebesparende virke, er skattepliktig inntekt, og skattlegges det året beløpet blir godskrevet den allmenningsberettigede.

Allmenninger anses ikke som egne skattesubjekter. Inntekter som oppstår på allmenningens hånd skattlegges først ved utdeling til de allmenningsberettigede, se HRD i Utv. 2017/1975 (HR-2017-2125-A) (To allmenninger kunne ikke skattlegges for gevinst ved salg av bygninger og tomter fra allmenningenes grunn, da en allmenning ikke er eget skattesubjekt). Allmenningskasser er egne skattesubjekt, og skattlegges på vanlig måte for aktivitet med utspring i kassens egne midler, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav h.

Allmenninger skal uoppfordret gi skattekontoret opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, kontanter, rabatter eller andre fordeler, og samtidig opplyse hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd, jf. sktfvl. § 7‑5 annet ledd.

Kostnader til overtrekkstøy som nyttes ved husdyrbruk, er fradragsberettigede. Nærmere om arbeidstøy, se emnet A-16 Arbeidstøy mv.

Om fradrag for aviskostnader, se emnet A-19 Aviser mv..

Honorar/lønn til avløsere utbetales av gårdbrukeren selv eller av avløserring/avløserlag. Vanligvis behandles utbetalingen som lønn i alle relasjoner (arbeidsgiveravgift, skattetrekk og lønnsrapportering mv.). Dette gjelder også arbeidsbytte ved naboavløsning selv om det ikke betales penger, eller det betales reduserte beløp fordi kravene motregnes. Ytelser og motytelser verdsettes til full verdi og behandles som lønn i alle sammenhenger.

Avløserlag i jordbruket er egne skattesubjekter, se FIN 11. mai 1995 i Utv. 1995/689.

Laget har arbeidsgiveransvar for avløsere som får oppdrag gjennom laget. Alle tilskudd fra landbruksmyndighetene inntektsføres hos laget.

Avløsertilskudd som er en del av jordbruksoppgjøret, gis som refusjon av faktiske kostnader til avløsning for jordbrukere som driver husdyrhold.

Tilskuddet skal inntektsføres og lønnskostnadene fradragsføres. Der brukeren er medlem av avløserlag og tilskuddet utbetales til avløserlaget, er det bare brukerens innbetaling til avløserlaget som skal kostnadsføres.

Avløsertilskudd ved sykdom betales direkte til gårdbrukeren. Ved bruk av kommunal landbruksvikar er det kun den betalte egenandelen som skal kostnadsføres.

Om avskrivning på driftsmidler, se emnene om driftsmidler.

Frittstående plansiloer og gjødselkummer avskrives i saldogruppe h med forhøyet sats på 10 % (antatt brukstid på 20 år eller mindre).

Kostnader til ordinær legekontroll og annet forebyggende helsearbeid for gårdbrukeren og hans familie anses som privatkostnader uten fradragsrett. Kostnadene kan være fradragsberettiget dersom en gårdbruker tilknyttes en fellesordning for bedriftshelsetjeneste etablert etter retningslinjer gitt av Direktoratet for Arbeidstilsynet.

Om slike kostnader for ansatte, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.8 Behandlingsutgifter og behandlingsforsikring ved sykdom eller skade og N-1-6.22 Helsetjeneste.

Om når bil anses som driftsmiddel, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader. I praksis vil det sjelden være aktuelt at en personbil er driftsmiddel i jordbruksvirksomhet.

Bor skattyter i egen bolig utenfor jordbrukseiendommen, skal kjøring til og fra eiendommen normalt behandles som arbeidsreise (kjøring mellom hjem og fast arbeidssted), se for øvrig emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Varebil eller lastebil som er driftsmiddel, avskrives på saldogruppe c. Se for øvrig emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Egen bruk og utleie av våningshus med tjenende bygninger og andre bolighus på gårdsbruk behandles etter de generelle reglene for bolig, se nærmere emnene om bolig og sktl. kap. 7.

Eventuelt underskudd for bolighus som fyller vilkårene for regnskapsbehandling, kan trekkes fra i annen skattepliktig inntekt.

Om verdien av eget arbeid på egen bolig utført av skattyteren selv, se emnet B-10 Bolig – eget arbeid. Verdien av eget arbeid på våningshus som faller utenfor bestemmelsen i sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 6 om skattefritak for fritidsarbeid på egen bolig, er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid etter sktl. § 5‑1 på samme måte som for andre. Inntekten anses ikke som inntekt av jordbruksvirksomheten.

Verdien av gårdbrukerens eget arbeid på føderådsbolig er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid (ikke virksomhetsinntekt). Dette gjelder uavhengig av om arbeidet utføres på fritiden eller ikke, se for øvrig emnet B-10 Bolig – eget arbeid, B-10-2.2 Boligbygg til utleie eller salg. Om fradrag for vedlikeholdsarbeid, se emnet B-10 Bolig – eget arbeid, B-10-8.1 Vedlikeholdsarbeid.

Bolig for ansatte anses som driftsmiddel. Verdien av gårdbrukerens arbeid ved oppføring av eller påkostning på slik bolig er derfor skattepliktig, se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Nærmere om skatteplikten for eget og ansattes arbeid ved tilvirkning av driftsmidler, se emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-2.3.4 Løsøregjenstander, bygg og anlegg til bruk som eget driftsmiddel.

Underskudd oppstått i inntektsårene 1995 til 2004 ved drift av våningshus i jordbruk, kan fortsatt fremføres, men kommer til fradrag bare i inntekt av jordbruk og skogbruk redusert med eventuelt jordbruksfradrag, men før fradrag for fremførbare underskudd fra tidligere år, se sktl. § 8‑1 tiende ledd. Underskuddet kan fremføres mot positiv inntekt i jordbruksvirksomheten, selv om det er underskudd i for eksempel skogbruksvirksomheten.

Udekket underskudd ved drift av våningshus fra inntektsårene 1995 til 2004 kan fremføres mot inntekt av skogbruk også i inntektsår etter at jordbruksvirksomheten er opphørt. Det samme gjelder mot nettoinntekt fra den opphørte jordbruksvirksomheten, for eksempel inntektsføring av negativ saldo eller av positiv gevinst- og tapskonto, eller av gevinst ved salg av gårdsbruket.

Jordbruksvirksomhet omfatter også inntekt av gartneri og binæringer.

Som inntekt av jordbruk eller skogbruk regnes også inntekter som har tilknytning til jord- eller skogbrukseiendommen som ikke anses som en egen virksomhet men som skattlegges som kapitalinntekt. Dette gjelder f.eks. inntekt ved utleie av melkekvote, utleie av hytter som tilhører gårdsbruket, bortfeste og annen utleie av grunnen samt inntekt av kapitalskog. Om kapitalskog, se emnet S-17 Skogbruk, S-17-1.5.1 Passiv kapitalforvaltning.

Driftsresultatet vil inkludere eventuell bortforpaktningsavgift og årlige erstatninger som skal erstatte tapte avlinger. Det samme gjelder inntekt f.eks. ved utleie av jaktrett, utleie av lakseelv (også gjennom elveeierlag) og utleie av driftsbygninger. Skattepliktig gevinst ved salg av grunn (selv om den overføres gevinst- og tapskonto), festeavgifter og årlige utbetalinger for fallrettigheter skal tas med i virksomhetsinntekten som underskuddet kan føres til fradrag mot.

Sykepenger som utbetales på grunnlag av virksomhetsinntekt fra jordbruk og skogbruk likestilles med inntekt fra disse virksomhetene når det gjelder å dekke opp framførbart underskudd fra drift av våningshus.

Føderådsmottakerens fordel ved å bo i føderådsbolig/føderådsleilighet fastsettes sjablongmessig etter satser i takseringsreglene § 3‑2‑4 dersom føderådsyteren dekker driftskostnadene ved boligen eller deler av disse. Satsene i takseringsreglene skal brukes uavhengig av hvilket beløp som er ført opp i føderådskontrakten.

Nærmere om føderåd, herunder om skatteplikten for mottakeren og fradragsretten for yteren, se emnet F-36 Føderåd.

Om føderådsyterens opplysningsplikt for fordel ved å bo i føderådsbolig, se sktfvl. § 7‑2 første ledd bokstav b. Nærmere om opplysningsplikten, se skatteforvaltningshåndboken.

Er føderådsmottakernes borett opphørt, anses den tidligere føderådsboligen som en alminnelig bolig, og skal behandles etter de vanlige reglene, se emnene om bolig.

Dersom ansatte på gården disponerer bolig som eies eller leies av arbeidsgiveren, må arbeidsgiveren be skattekontoret om verdsetting av ytelsene, se emnet B-12 Bolig – fri bolig. Ved hver lønnsutbetaling skal verdien av bofordelen komme med under jordbrukets inntekter og nøytraliseres for jordbrukeren gjennom fradrag for brutto lønnskostnader. Vedlikehold, forsikringer o.l. kommer til fradrag i virksomhetsinntekten.

Boliger til ansatte kan bare avskrives dersom det antas at verdien vil bli vesentlig redusert om gårdsdriften legges ned eller om boligene blir overflødiggjort av andre grunner. Bare rent unntaksvis vil vilkårene for avskrivninger på slike boliger være oppfylt. Se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Om fradrag når røkterboligen ligger i fritaksbehandlet bygning hvor eieren selv bor, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv..

Inntekt av utleie i regnskapsbehandlet bolig er skattepliktig. Korttidsutleie av egen bolig er alltid skattepliktig etter sjablongregelen i sktl. § 7‑2 annet ledd, uavhengig av om boligen skal regnskapsbehandles eller fritaksbehandles. Skattlegging etter sjablongregelen skal ikke foretas dersom utleien anses som virksomhet. Inntekt fra langtidsutleie av fritaksbehandlet bolig er skattefri. Om når bolig skal fritaksbehandles og om skattlegging etter sjablongregelen, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling).

Ved skattepliktig langtidsutleie hvor leieinntekten ikke skal tas med i virksomhetsinntekten, skal leieinntekten rapporteres som vanlig utleieinntekt i skattemeldingen.

Om skattemessig behandling av bolig som brukes av forpakter, se emnet J-3 Jordbruk – forpaktning.

I seksjonert bolig skal hver seksjon vurderes for seg. Seksjoner som hovedsakelig nyttes til bruk som gir rett til avskrivning, f.eks. lager, verksted og lignende, kan avskrives selv om seksjonen ligger i boligbygg.

Kostnader til anskaffelse og montering av sentralenheten til kombinert brannvarslingsanlegg for driftsbygning og våningshus, kan avskrives i saldogruppe d dersom hovedtyngden av de sikrede verdiene gjelder driftsbygninger og driftsløsøre lagret i driftsbygninger. Dette gjelder selv om sentralenheten er plassert i våningshuset. Da samtlige driftskostnader i så fall føres i regnskapet, må den private andelen av kostnadene og eventuelt andel knyttet til skattefri utleie, tilbakeføres på samme måte som for andre driftsmidler i virksomhet som for en del brukes privat.

Er ikke vilkårene for avskrivning av sentralenheten oppfylt, gis fradrag for den forholdsmessige delen av verdiforringelsen som knytter seg til virksomheten. Denne verdiforringelsen kan i praksis settes til en forholdsmessig andel av enhetens kostpris fordelt over sannsynlig levetid.

Detektorene i driftsbygningene og monteringskostnadene for disse kan avskrives. Detektorene i våningshuset og monteringskostnadene for disse skal aktiveres på våningshuset.

Tilskudd fra forsikringsselskap til kjøp av brannvarslingssystem er i prinsippet skattepliktig inntekt, men kan nedskrives på investeringen.

Kostnadene til drift av kombinert brannvarslingsanlegg for driftsbygning og våningshus, skal fordeles forholdsmessig på driftsbygninger og våningshus etter verdiene på de bygningene brannvarslingsanlegget skal sikre. Den delen som faller på driftsbygningene, er fradragsberettiget. Er våningshuset fritaksbehandlet, vil den delen av kostnadene som faller på våningshuset ikke være fradragsberettiget. Om behandling av kostnadene dersom våningshuset er regnskapsbehandlet, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

Buskap føres ved inntektsfastsettingen i inngående og utgående beholdning med de verdiene som brukes ved formuesfastsettingen. Endringen i verdiene påvirker derved inntekten. Om verdsetting av buskap, se J-2-6.4 Verdsetting av buskap.

Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av buskapen, se emnet B-3 Betinget skattefritak. Om overføring av gevinst ved realisasjon av hel buskap ved opphør av driftsgren til gevinst- og tapskonto, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon.

Om hovedreglene for skillet mellom bygning (saldogruppe h), faste tekniske installasjoner (saldogruppe j) og løsøre (saldogruppe d), se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-6.12 Oppdeling av et driftsmiddel. Spesielt om produksjonsanlegg for elektrisk kraft, se J-2-8.40 Kraftproduksjon på gårdsbruk .

Innredninger i driftsbygning, som for eksempel båser og lignende, anses som en del av bygningen hvis de er fastmontert (f.eks. støpt/sveiset/spikret) på en slik måte at de ikke kan fjernes uten at innredningen blir skadet. Innredninger i driftsbygning, som f.eks. båser og lignende, anses som løsøre selv om de er fastmontert (f.eks. skrudd fast) hvis de kan fjernes på en rimelig enkel måte uten å skade innredningen.

Produksjonsmaskineri, som for eksempel melkeanlegg, fôrutleggingsutstyr, fôrheis og anlegg for gjødselhåndtering, anses som løsøre. Dette gjelder selv om nødvendige komponenter til produksjonsmaskineriet er inkorporert i bygget, for eksempel innstøpte rør for melkeanlegg.

Datautstyr som er anskaffet av hensyn til virksomheten, behandles som driftsmiddel når det kan sannsynliggjøres at utstyret hovedsakelig blir nyttet i virksomheten. Datautstyr avskrives i saldogruppe a. Se for øvrig emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Verdi av eierens eget arbeid med tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel skal inntektsføres og aktiveres som en del av inngangsverdien. Det samme gjelder lønnskostnadene for ansatte som utfører arbeid med tilvirkning av driftsmiddel. Ved tilvirkning av avskrivbare driftsmidler i landbruket godtas det i samsvar med langvarig praksis at verdien av eierens eget arbeid ikke inntektsføres med den følge at verdien av arbeidsinnsatsen heller ikke legges til avskrivningsgrunnlaget. Se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Denne praksisen gjelder ikke der det skjer en omdisponering fra en annen virksomhet. Nærmere om skatteplikt ved slik omdisponering, se emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-2.3.4 Løsøregjenstander, bygg og anlegg til bruk som eget driftsmiddel.

Om behandling av verdien av eget arbeid på egen bolig, se emnet B-10 Bolig – eget arbeid og J-2-8.8 Bolig.

Om deling av inntekt mellom ektefeller, herunder inntekt av jordbruksvirksomhet, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere. Om når ektefeller skal skattlegges som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting.

Det nyttes i noen tilfeller felles måler for elektrisk kraft brukt privat og i virksomhet. Den delen av kostnadene til elektrisk kraft som vedrører virksomheten, kan føres til fradrag. Andelen av kostnadene som vedrører virksomheten, må vurderes ut fra antatt forbruk, når en tar hensyn til det kraftkrevende utstyret som brukes. Videre kan elektrisk kraft brukt ved skattepliktig utleie av hele eller deler av bolighus føres til fradrag.

Strøm til privat bruk er ikke fradragsberettiget. Uttak av ved fra egen skog samt bruk av parafin eller fyringsolje/diesel til oppvarming, må tas inn i vurderingen av om den private andelen av kostnadene til elektrisk kraft anses rimelig.

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Erstatning for tapt avling er skattepliktig jordbruksinntekt. Om tidfestingen, se J-2-4 Erverv av jordbrukseiendom.

Etterbetaling (bonus) fra slakterier, meierier o.l., skal inntektsbeskattes hos medlemmene når etterbetalingen (bonus) mv. besluttes utdelt. Nærmere om etterbetaling (bonus), se emnet S-3 Samvirkeforetak.

Kostnader til utgraving/etablering av fangdammer for oppsamling av avrenning fra jordbruksareal kan ikke fradras direkte, men må aktiveres og avskrives i saldogruppe h. Tilskudd som ytes til etablering av fangdammer må nedskrives på saldoen. Kostnader til senere tømming og opprensking av slike fangdammer kan fradragsføres direkte.

Om fellesanlegg for vannforsyning, se J-2-8.68 Vannforsyningsanlegg.

Inntekt fra tomtefeste er skattepliktig, og eventuelt underskudd er fradragsberettiget. Festeavgift inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradrag, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag, J-4-2.2.1 Generelt. Festeavgiften går også inn i inntekt som fremførte underskudd på våningshus kan trekkes fra i, jf. sktl. § 8‑1 tiende ledd. Hvis det ikke drives bortfeste i et slikt omfang at dette anses som en egen virksomhet, skal festeinntekten ikke inngå i personinntekten, se sktl. § 12‑11 tredje ledd bokstav a. Kostnadene skal på tilsvarende måte ikke redusere grunnlaget for beregning av personinntekt. Om i hvilke tilfeller bortfeste skal anses som virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Om forpaktning, se emnet J-3 Jordbruk – forpaktning.

Om kostnadsføring og avskrivning av frukt- og bærfelt, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

Vedlikeholdsplanting kan fradragsføres direkte.

Fyringsanlegg som er montert i eller i tilknytning til driftsbygning/næringsbygg, og hvor energiforbruket i hovedsak skal tjene denne bygningens generelle brukelighet som bygning, skal avskrives i saldogruppe j.

Fyringsanlegg hvor energiforbruket i hovedsak medgår til å dekke oppvarmingsbehov mv. knyttet til produksjonen, skal aktiveres i saldogruppe h, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav h annet punktum, og avskrives med forhøyet sats etter sktl. § 14‑43 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av hvor fyringsanlegget er plassert. Fyringsanlegg omfatter i denne forbindelsen innretningen/anlegget hvor selve varmeproduksjonen skjer og varmerør fram til vegg i de bygninger/lokaler hvor varmen skal benyttes. Rørframføring mv. som er montert inne i bygning/lokaler hvor varmen skal benyttes i produksjonen, skal avskrives i saldogruppe d, eventuelt anses som en del av bygningen. Om denne grensedragningen, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-6.11.1 Generelt. Brukes varme fra et slikt anlegg til oppvarming av andre driftsbygninger/næringsbygg hvor oppvarmingen bare skal tjene bygningens brukelighet som bygning, skal rørframføring og andre installasjoner inne i disse bygningene aktiveres på saldogruppe j.

Hvis et fyringsanlegg som er avskrivbart også leverer energi til egen bolig, skal eieren fordelsbeskattes for verdien av uttaket.

Fyringsanlegg hvor minst halvparten av energiproduksjonen forbrukes privat, kan ikke avskrives etter saldoreglene. Leverer anlegget også varme til virksomheten og/eller føderådsbolig, gis fradrag for en forholdsmessig del av de totale årlige driftskostnadene, herunder en forholdsmessig del av verdiforringelse ved slit og elde. Denne verdiforringelsen kan i praksis settes til en forholdsmessig andel av anleggets kostpris fordelt over anleggets sannsynlige levetid. Er et ikke-avskrivbart fyringsanlegg lokalisert i regnskapsbehandlet føderådsbolig hvor alle kostnadene knyttet til vedlikehold og eventuell utskiftning/fornyelse fradragsføres ved driften av føderådsboligen, kan det ikke i tillegg gis særskilt fradrag for den forholdsmessige andelen av disse kostnadene som faller på energiforbruket i virksomheten.

Generelt om føderåd, se emnet F-36 Føderåd.

Verdien av føderåd er fradragsberettiget etter sktl. § 6‑52, og føres som en kostnad i regnskapet. For føderåd i form av naturalytelser vil yteren måtte inntektsføre samme verdi som virksomhetsinntekt, jf. sktl. § 5‑1.

De faktiske kostnadene som er pådratt for å oppfylle føderådsforpliktelsen, inngår som en del av driftskostnadene i regnskapet.

Nærmere om føderådsbolig, se J-2-8.8.4 Føderådsbolig/leilighet.

Opplysninger om føderåd i jord- og skogbruk skal innrapporteres én gang i året. Nærmere om innrapporteringen, se emnet F-36 Føderåd, F-36-8 Innrapportering av føderåd. Innrapporteringsplikten knyttes til plikten til å levere næringsoppgave.

Kostnader til kjøp av gjeterhund som brukes i virksomheten, er fradragsberettiget. Er kostprisen kr 30 000 eller høyere, skal hunden avskrives på saldogruppe d. Salg av valper fra gjeterhund vil være omsetning i jordbruket.

Hvis ikke høyere kostnader til fôring av gjeterhund kan dokumenteres, kan fradraget settes til en sats som fastsettes i takseringsreglene § 3‑3‑4. Denne satsen gjelder per år, uavhengig av om skattyteren har én eller flere gjeterhunder.

Inngangsverdien ved nyanlegg av grøfter i jordbruket skal aktiveres og avskrives etter saldoreglene i saldogruppe h. Grøfting som foretas ved nydyrking skal imidlertid behandles som en del av nydyrkingskostnadene, se J-2-8.45 Nydyrking/overflatedyrking. Grøfting i tilknytning til planering av jord, anses som en del av planeringskostnadene, se J-2-8.46 Planering av tidligere dyrket jord.

All grøftefornyelse på dyrket mark skal anses som vedlikehold. Tidligere aktiverte grøfter som erstattes ved grøftefornyelsen, må fortsatt saldoavskrives på vanlig måte inntil restsaldo kan fradragsføres.

Legges en åpen bekk i rør, anses dette som nyanlegg og kostnadene må aktiveres og saldoavskrives på vanlig måte. Graves det en åpen kanal til erstatning for eksisterende lukket avløp med behov for utbedring, anses dette som vedlikehold.

Inngangsverdien for grøfter kan ikke aktiveres og avskrives hos den nye eieren ved eiendomsoverdragelser, men skal anses som en del av jordverdien. Om unntak, se J-2-4.3.3 Grøfter.

Grønn omsorg, også betegnet som «Inn på tunet», innebærer at gårdsbruk tilbyr ulike former for omsorgstjenester i samarbeid med offentlig sektor. Dette kan for eksempel være aktiviserings- og arbeidstreningstilbud, ulike tilbud til skoleklasser og gårdsbarnehager.

Grønn omsorg vil ofte kunne anses som egen virksomhet, eventuelt som binæring til jordbruksvirksomheten når omsetningen fra grønn omsorg er under kr 30 000. I andre tilfeller anses godtgjørelse fra grønn omsorg som lønnsinntekt, se også emnet F-21 Forpleining. Om fradrag for bruk av våningshuset til slik aktivitet, se nærmere i J-2-8.29 Gårdsturisme.

Gårdsturisme innebærer gjerne at turistene bor i gårdens våningshus/føderådsbolig og får anledning til å se på/delta i gårdens ordinære gjøremål. Gårdsturisme er ofte en binæring knyttet til gårdsdriften. Dette gjelder når omsetningen er under kr 30 000. I andre tilfeller er gårdsturismen egen virksomhet, eventuelt i tillegg til jordbruksvirksomheten. Holdes det husdyr og dyrkes planter mv. hovedsakelig av hensyn til turistene, anses hele virksomheten som turistnæring og ingen del som jordbruksvirksomhet, heller ikke eventuelt salg av jordbruksprodukter i mindre omfang.

Reglene om skattefrie leieinntekter i fritaksbehandlet våningshus kommer ikke til anvendelse ved utleie i forbindelse med gårdsturisme. Om fradrag for kostnader hvor deler av fritaksbehandlet våningshus er brukt i slikt inntektserverv, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv.. Om fradrag ved regnskapsbehandling, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

Omfatter gårdsturismen bespisning, kan det som alternativ til fradrag for faktiske kostnader gis fradrag for kost etter sats, se takseringsreglene § 3‑3‑1. Fradrag gis da etter satsene i satsforskriften § 6, med et tillegg på 30 %.

Om hestesport i form av deltakelse i trav- eller galoppkonkurranser skal anses som virksomhet, må vurderes konkret etter de vanlige kriteriene, se emnet V-9 Virksomhet – allment, særlig V-9-3.2 Avgrensing mot ikke-økonomisk aktivitet – krav til overskuddsevne og V-9-4 Når anses en virksomhet påbegynt.

FIN har i Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 26 behandlet spørsmålet om kriteriene for når hestehold skal anses som næring/virksomhet. Departementet viser til at hestebransjen (de som driver med trav- og galoppsport) samlet sett har små utsikter til å gå med overskudd.

For at oppstart av denne typen økonomisk aktivitet skal kunne anses som virksomhet, må det foreligge dokumentasjon som sannsynliggjør at aktiviteten er egnet til å gå med overskudd, eksempelvis innkjøpte hesters tidligere prestasjoner eller innkjøpte følls stamtavler. Se også SKD 13. mars 2002 i Utv. 2002/901 om hvilke momenter som er relevante.

Kan det ikke på oppstartstidspunktet sannsynliggjøres at aktiviteten er egnet til å gå med overskudd, kan senere innkjøring av premier i trav eller galopp vise at aktiviteten likevel er egnet til å gå med overskudd. Forutsetningen er at det er sannsynlig at premiene ikke er et tilfeldig utslag av heldige omstendigheter, men en indikasjon på at aktiviteten vil gi overskudd i et lengre tidsperspektiv. Ett år med overskudd vil normalt ikke være tilstrekkelig til at dette framstår som sannsynlig. Viser senere års inntjening at aktiviteten likevel oppfylte vilkårene for virksomhet de første årene, må skattekontoret normalt godta endring av fastsettingen for de tidligere årene innenfor femårsfristen i sktfvl. § 12‑6. Det er skattyter som i slike tilfeller må anmode om endring, slik at skattemyndighetene kan vurdere spørsmålet på nytt og eventuelt endre skattefastsettingen etter sktfvl. 12-1.

Har Skatteklagenemnda for noen av årene kommet til at det ikke foreligger virksomhet, kan dette vedtaket bare endres av Skatteklagenemnda etter sktfvl. § 13‑9.

Kostnader til hestehold er bare fradragsberettiget i den utstrekning hestene brukes i inntektsgivende aktivitet.

For at kostnadene til hestehold skal komme til fradrag i jordbruksvirksomheten, må hestene enten nyttes i driften av jord- eller skogbruket, eller hesteholdet må dreie seg om avl, oppdrett eller oppstalling. Oppstalling er i denne sammenhengen en total tjeneste der fôring inngår som en integrert del av tjenesten. Inntekt av annet hestehold hvor omsetningen ikke overstiger kr 30 000, er likevel å anse som biinntekt til jordbruksvirksomheten dersom hesteholdet isolert sett er å anse som virksomhet.

Brukes stall, fôr mv. fra jordbruksvirksomheten til hester som nyttes privat eller i annen virksomhet enn jordbruksvirksomheten, må en forholdsmessig andel av kostnadene tilbakeføres, se takseringsreglene § 3‑2‑7.

Husdyrbygg i jord- og skogbruk avskrives med forhøyet avskrivningssats på 6 %. Nærmere om dette, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-9.2 Satsene.

Hytter som brukes av jordbrukeren selv, skal fritaksbehandles. Om kravet til bruk og om sporadisk utleie, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling).

Utleiehytter skal regnskapsbehandles. Inntekten fra korttidsutleie av 1 – 2 hytter som ligger på jordbrukseiendommen, anses som inntekt av jordbruk når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet. Inntekten inngår da i grunnlaget for jordbruksfradrag og i grunnlaget for beregning av personinntekt i jordbruket. Anses utleien som egen virksomhet, men omsetningen ikke overstiger kr 30 000, inngår inntekten også i jordbruksinntekten (biinntekt), jf. FSFIN § 8‑1‑11 bokstav b.

Inntekten fra langtidsutleie av 1 til 4 hytter som ligger på jordbrukseiendommen, anses normalt som kapitalinntekt knyttet til jordbruksvirksomheten. Inntekten inngår i grunnlaget for jordbruksfradrag, men ikke i grunnlaget for beregning av personinntekt.

Nærmere om når utleie anses som virksomhetsinntekt, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.4.12 Utleie av bygninger.

Regnskapsbehandlet hytte kan bare avskrives dersom det dreier seg om utleie med stadig skifte av leieboere, f.eks. campinghytte. Dette vil gjelde uansett om hytteleien anses som inntekt av jordbruk eller egen virksomhet. Utleiehytter skal eventuelt avskrives i saldogruppe h med egen saldo for hver hytte.

Jordskifte i henhold til lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m (jordskiftelova) anses ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9‑2 tredje ledd bokstav g. Omkostninger ved jordskifte er normalt fradragsberettigede som driftskostnader.

Juletre- og pyntegrøntproduksjon anses som skogbruksinntekt selv om produksjonen foregår på dyrket mark, se emnet S-17 Skogbruk, S-17-14.19 Juletre- og pyntegrøntproduksjon.

Kjøreinntekter, det vil si arbeid for andre ved bruk av traktor eller andre maskiner som er driftsmiddel i jordbruket, skal anses som jordbruksinntekt når driftsmidlene nyttes minst 60 % i egen jord- eller skogbruksvirksomhet. Dette forutsetter imidlertid at denne aktiviteten ikke skal anses som selvstendig virksomhet, se FSFIN § 8‑1‑11 bokstav a nr. 6 siste strekpunkt. Nærmere om dette, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag, J-4-2.2.1 Generelt.

Klimaanlegg behandles skattemessig på tilsvarende måte som fyringsanlegg, se J-2-8.24 Fyringsanlegg/varmeanlegg.

Drives det utleie i bolig som eieren delvis bebor, i et slikt omfang at boligen skal regnskapsbehandles, er det fradragsrett for den delen av vedlikeholdskostnadene som gjelder utleiedelen. Om fordeling av kostnadene mellom del som brukes av eieren privat og utleiedelen, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

I de tilfellene der vedlikehold er fradragsberettiget, må det ved utbedring av kloakkanlegg på gårdsbruk i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt det foreligger vedlikehold eller påkostning, se emnet V-3 Vedlikehold.

Det anses likevel som vedlikehold om det i forbindelse med et eldre anlegg, som isolert sett er modent for utskifting, foretas endringer som skyldes endret krav til rensing, f.eks. at slamkummen erstattes av kjemisk minirenseanlegg. Engangsavgift/-gebyr ved tilknytning til offentlig kloakkledning kan aldri fradragsføres selv om tilknytningen skyldes offentlig pålegg. Avgiften må aktiveres og kan ikke avskrives.

Kontingent til Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og eventuelle andre næringsorganisasjoner og arbeidsgiverforeninger, er fradragsberettiget innenfor visse grenser for skattyter og ektefelle som driver jordbruksvirksomhet, jf. sktl. § 6‑19. Fradragsrett for begge ektefeller er betinget av at begge betaler kontingent. Både forpakter og bortforpakter kan kreve fradrag for sine kontingenter.

Eksempler på andre næringsorganisasjoner innen jordbruket der det er fradragsrett for betalt kontingent, er Norsvin, Norsk Sau- og Geit, Norsk Fjørfelag og Norges Birøkterlag.

Om begrensninger i fradragsretten, se emnet K-3 Kontingenter.

Har arbeidstakeren fri kost og losji, er dette en kostnad for arbeidsgiveren sammen med kontantlønnen og skal fradragsføres etter satsene i takseringsreglene § 2‑3‑1, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold. Det kan ikke fradragsføres kost og losji til jordbrukerens egne barn som ved siden av skolegang blir lønnet for arbeid på bruket i ferie eller fritid.

Fradrag for losji (eget eller delt rom) blir gitt indirekte gjennom fradrag for bruttolønn der losji etter sats inngår. De ansatte som har kosten i jordbrukerens husholdning, skal dessuten regnes med ved uttak av gårdsprodukter mv., som jordbrukeren skal skattlegges for etter satsene i takseringsreglene.

Produksjonsanlegg for elektrisk kraft, som mini- og mikrokraftverk, solcelleanlegg mv. der hele eller størsteparten av kraftproduksjonen brukes i jordbruksvirksomheten, inngår som et driftsmiddel i jordbruket.

Produksjonsanlegg som anses som en fast teknisk installasjon i en bygning, avskrives på egen samlesaldo i saldogruppe j, se nærmere emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo , D-2-6.12 Oppdeling av et driftsmiddel . Dette kan f.eks. gjelde solcelleanlegg som monteres på taket av en driftsbygning. Produksjonsanlegg som ikke er fastmontert på eller integrert i en annen bygning, avskrives i saldogruppe h. Hvis produksjonsanlegget har til hovedformål å produsere strøm til egen bolig- eller fritidsbolig, se J-2-8.40.2 Anlegg tilknyttet egen bolig og fritidsbolig , vil anlegget ikke være avskrivbart, heller ikke som en del av bygningen. Investeringen i anlegget anses som en påkostning på eiendommen, og vil komme til fradrag ved et eventuelt senere skattepliktig salg av eiendommen. Se også SKD 5. mars 2025 .

Hvis ekstern omsetning av kraft fra anlegg som anses som driftsmiddel i jordbruket i et normalår ikke overstiger kr 30 000 i løpet av året, tas hele inntekten av kraftproduksjonen med som inntekt i jordbruket, jf. FSFIN § 8‑1‑11 bokstav b. Overstiger ekstern omsetning denne grensen, anses anlegget som driftsmiddel i annen virksomhet. Hele inntekten av kraftproduksjonen, også den delen som brukes i jordbruksvirksomheten, anses da som inntekt av annen virksomhet. Den delen av kraftproduksjonen som er inntektsført som uttak til bruk i jordbruksvirksomheten, føres til fradrag i jordbruksinntekten.

Verdien av kraft til privat bruk skal uttaksbeskattes. Se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester , U-24-3 Generelt om fastsetting av uttaksfordelen . Om avskrivning på særskilte driftsmidler til produksjon av vannkraft, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft .

I sktl. § 7‑11 er det gitt særregler om skattelegging ved salg og overføring av elektrisk strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi tilknyttet egen bolig og fritidsbolig, herunder våningshus og kårbolig. Reglene gjelder for alle typer fornybare energikilder, men det mest praktiske vil være solenergi fra eget solcelleanlegg.

Særreglene gjelder kun når energiproduksjonen har til hovedformål å forsyne egen bolig og fritidsbolig, herunder våningshus og kårbolig, med strøm, jf. sktl. § 7‑11 annet punktum. Nærmere om reglene, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling) , B-17-18 Salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig . Reglene gjelder hvor anlegget er plassert på eiendommen, men det er uten betydning hvor på eiendommen anlegget er plassert. Reglene gjelder f.eks. hvor anlegget er plassert på taket av en driftsbygning. Anlegg som har til hovedformål å produsere strøm for salg eller til bruk i virksomhet anses som driftsmiddel, se J-2-8.40.1 Driftsmiddel , og faller utenfor særreglene.

Det må skilles mellom lønn til jordbrukets drift (inkl. fri kost og losji mv.) og lønn som skal aktiveres som del av inngangsverdien på bygninger og anlegg.

Om lønn til egne barn, se emnet B-1 Barn og ungdom og J-2-8.39 Kost og losji til ansatte.

Om skillet mellom løsøre og bygning, se J-2-8.11 Bygning, skillet mellom bygningen, faste tekniske installasjoner og løsøre.

Om naturskadeerstatning, se J-2-8.56 Skadeserstatning.

Verdiøkning ved nydyrking eller overflatedyrking av jord er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav d. Med verdiøkning menes i denne sammenhengen summen av de kostnadene som påløper, påplusset verdien av gårdbrukerens egen arbeidsinnsats. Kostnadene til nydyrkingen påplusset verdien av egen arbeidsinnsats, må derfor legges til inngangsverdien hvis et senere salg medfører skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Dette vil gjelde salg som ikke faller inn under skattefritaksregelen i sktl. § 9‑13. Tilskudd som ytes fra stat, fylke, kommune eller selskap med offentlig støtte til nydyrking/overflatedyrking, er heller ikke skattepliktig, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav c.

Verdi av eget arbeid utført av jordbrukeren selv eller hans husstand i forbindelse med nydyrking/overflatedyrking, er ikke skattepliktig inntekt.

Kostnader til nydyrking og overflatedyrking av jord er fradragsberettiget i forbindelse med jordbruksvirksomhet eller ved oppstarting av slik virksomhet, men bare med den delen av kostnadene som ikke dekkes av mottatte offentlige tilskudd som er skattefrie, se ovenfor. Dyrkingsveier regnes som en del av nydyrkingskostnadene. Slike veier må normalt aktiveres inntil nydyrking faktisk skjer. Kostnadene til nydyrkingen føres til fradrag i regnskapet uten nærmere spesifisering.

Eventuelt tilskudd skal inntektsføres. Hvis kostnadene er høyere enn tilskuddet, kommer differansen automatisk til fradrag. Hvis de samlede kostnadene er lavere enn tilskuddet, er denne delen av tilskuddet skattefritt og må korrigeres. Ved beregning av eventuelt overskudd på tilskudd skal verdien av bruk av egne maskiner og redskaper på anlegget tas med som kostnad. Da driftskostnadene til maskiner og redskaper er ført i regnskapet under postene drivstoff, vedlikehold, avgifter og assuranser samt at avskrivninger skjer felles etter saldosystemet, kan det tas utgangspunkt i landbruksnemndas kostnadsoverslag (kalkyle). De direkte kostnadene trekkes fra summen i kostnadsoverslaget. Differansen anses som verdien av skattyterens personlige innsats og bruk av egne maskiner og redskaper. Alt etter hvilket utstyr som er nyttet, anses normalt fra 50 til 70 % å utgjøre leieverdien av maskinene. Maskinandelen legges til de direkte kostnadene som da utgjør de samlede kostnader til nydyrkingen. Da jordforbedring (kalking o.l.) ikke alltid foretas i takt med selve nydyrkingsarbeidet, settes kostnadsbeløpet til det som er oppført i kostnadsoverslaget. Under jordforbedring i kostnadsoverslaget tas kalk, sand, mikronæringsstoffer o.l. med. Gjødsel tas ikke med i kostnadsoverslaget. På anlegg hvor maskinarbeidet ikke er så omfattende, f.eks. ved overflatedyrking, kan det komme på tale å bruke lavere satser for maskinandelen enn 50 % av differansen mellom kostnadsoverslaget og de direkte kostnadene. Normalt skal kostnadene tas med det året arbeidet blir utført (leveringstidspunktet), og tilskuddet føres til inntekt når det mottas. For å kunne foreta en korrekt beregning av eventuell skattefri del av tilskuddet når arbeidet på et anlegg går over flere enn ett år, kan det være aktuelt å aktivere kostnader og reskontroføre delvis utbetalt tilskudd inntil anlegget er ferdig.

Verdiøkning av jordbrukseiendom ved planering av tidligere dyrket jord er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav d. Med verdiøkning menes i denne sammenhengen summen av de kostnadene som påløper, påplusset verdien av gårdbrukerens egen arbeidsinnsats. Slik verdiøkning må imidlertid tas med ved beregning av inngangsverdi (kostpris) hvis et senere salg medfører skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Dette vil gjelde salg som ikke faller inn under skattefritaksregelen i sktl. § 9‑13. Tilskudd som ytes fra stat, fylke, kommune eller selskap med offentlig støtte til planering i jordbruk, er heller ikke skattepliktig, jf. sktl. § 8‑1 første ledd bokstav c og d. Tilskuddet skal redusere fradragsberettigede kostnader, jf. sktl. § 8‑1 tredje ledd.

Verdi av eget arbeid utført av gårdbrukeren selv eller hans husstand i forbindelse med planeringen, er ikke skattepliktig inntekt.

Kostnader til planering av tidligere dyrket jord er fradragsberettiget, men bare med den delen av kostnadene som ikke dekkes av eventuelt mottatt tilskudd.

Kostnader til planering som overstiger kr 10 000 etter fradrag for eventuelt skattefrie offentlige tilskudd, se ovenfor, skal fordeles til fradrag (kostnadsfordeling) over 10 år fra og med det året anlegget er ferdig, med 1/10 per år, se sktl. § 14‑84. Selgeren kan fortsette fradragsføringen etter at eiendommen er solgt. Fradragsretten for planering er betinget av at arbeidet er planlagt, kostnadsberegnet og godkjent av landbruksmyndighetene. Planering som skjer samtidig med nydyrking av arealet, behandles fullt ut som nydyrkingskostnader, dvs. at kostnadene kommer direkte til fradrag.

Formålet med anskaffelse og bruk av plenklipper på gårdsbruk anses i utgangspunktet hovedsakelig å være av privat karakter, og kostnadene kan ikke fradras i jordbruksinntekten. Nyttes plenklipperen i slike tilfeller noe til arealer som ligger i tilknytning til driftsbygningene eller til andre formål knyttet til jordbruket, vil et årlig beløp som står i rimelig forhold til bruken og de totale driftskostnadene, herunder en forholdsmessig del av verdiforringelsen ved slit og elde, kunne føres til fradrag i virksomheten.

Kan det sannsynliggjøres at den vesentligste delen av bruken av en plenklipper er knyttet til virksomheten, anses klipperen som driftsmiddel. Da samtlige driftskostnader i så fall føres i regnskapet, må den private andelen av kostnadene tilbakeføres på samme måte som for andre driftsmidler i virksomhet som for en del nyttes privat.

Produksjon av ferdigplen for salg anses som jordbruksvirksomhet.

Om prosesskostnader, se emnet J-7 Juridisk bistand/prosesskostnader.

Om gevinst ved realisasjon i jordbruk, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon.

Renter av kundefordringer skal være med som driftsinntekt da de skal inngå i grunnlaget for personinntekt.

Utleie av rettigheter i jordbrukseiendom, som f.eks. beiterett, fiskerett, veirett og rett til neddemming eller tørrlegging, skattlegges som kapitalinntekt. Det betyr at inntekt fra slike aktiviteter ikke skal inngå i grunnlaget for personinntekten, se emnet E-5 Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen), E-5-5.7.1 Utleie av hele formuesobjektet. Inntekten skal imidlertid inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag, J-4-2.2.1 Generelt.

Dersom utleieaktiviteten er å anse som egen næringsvirksomhet, skattlegges aktiviteten som virksomhetsinntekt på vanlig måte. Om hva som er virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Samdrift er et selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Ungdom som er 17 år eller eldre kan være deltaker i driften av foreldrenes gårdsbruk (samdrift), dersom partene har inngått en avtale om dette før samdriften påbegynnes. Se emnet B-1 Barn og ungdom og emnet E-4 Enkeltpersonforetak – allment, E-4-1.4 Barn. Avtalen må regulere ansvaret for gjeld, plikter i samdriftsforholdet og fordeling av over-/underskudd. Partene plikter på oppfordring å gi skattemyndighetene opplysninger om innholdet av avtalen.

Drives jordbruksvirksomheten sammen av begge ektefeller, behandles dette i utgangspunktet som en felles bedrift etter sktl. § 2‑11 tredje ledd, se emnet E-4 Enkeltpersonforetak – allment, E-4-1.2 Ektefeller.

Der et gårdsbruk inngår i en samdrift med andre (ANS/DA), hvor bare den ene ektefellen er registrert som deltaker, og den andre ektefellen deltar aktivt i driften, vil ektefellene skattemessig bli behandlet som om de hadde felles bedrift. Se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13 Inntekt av virksomhet (felles bedrift).

Ektefeller som driver virksomhet sammen, kan velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting med hver av ektefellene som selvstendige deltakere, se FSFIN § 10‑48‑1, jf. sktl. § 10‑48. Denne valgadgangen gjelder også for andel i selskap med deltakerfastsetting hvor det er andre deltakere. Nærmere om den skattemessige behandlingen når ektefellene anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting.

I sameie som ikke driver virksomhet, skal sameierne fastsette inntekt og formue fra sameiet etter bruttometoden, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden. Går sameiet over til å drive virksomhet, foreligger et selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Om vedlikehold av seterbygning, se SKD 18. november 2003 i Utv. 2004/223.

Drives tradisjonell seterdrift på setra med melkeproduksjon (ku og/eller geit), er både uthus og bolighus på setra å anse som avskrivbart driftsmiddel. Dette gjelder både for gamle og nye bygninger. Forutsetningen for at bolighuset kan avskrives er at seterdriften påfører bygningen ekstraordinær slitasje. Om kostnader til innbo, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-7.2.5 Kostnader til innbo.

Brukes setra på annen måte i jordbruksvirksomheten, er det normalt ikke adgang til avskrivning på boligbygg. Slik annen bruk kan være tilsyn med beitedyr, ettersyn av gjerder, innhøsting og konservering av gress og hugst i husbehovsskog. Hvorvidt uthusene i slike tilfeller kan anses som driftsmidler og avskrives, vil avhenge av om de blir brukt i tilstrekkelig omfang i jordbruksvirksomheten, f.eks. til fôrlager eller til oppbevaring av redskap/utstyr. Bolighuset på setra vil i disse tilfellene ikke anses tilstrekkelig nødvendig for driften, med fradragsrett for vedlikeholdskostnader, dersom normal transporttid mellom fast bopel og setra er under én time hver vei. I særlige tilfeller og under spesielle omstendigheter der denne regelen virker urimelig, kan den fravikes, eks. ved fysisk funksjonshemming og lignende.

Brukes seterbygningen som fritidsbolig av eieren, skal den fritaksbehandles, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling).

Erstatning for skade på avling, buskap, maskiner, redskaper, avskrivbare driftsbygninger mv. er skattepliktig inntekt i jordbruket. Skadeforsikringsselskapene skal gi opplysninger om utbetalte erstatninger. Nærmere om opplysningsplikten, se Skatteforvaltningshåndboken. Om behandling av skadeserstatning, se emnene B-3 Betinget skattefritak, S-11 Skadeserstatning og T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet. Om tidfestingen for erstatning ved produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk, se J-2-7 Tidfesting av inntekter og kostnader.

Totalskade på våningshus (herunder føderådsbolig o.l.) anses som en isolert realisasjon av bygningen. Eventuell erstatning behandles etter reglene for realisasjon av boligeiendommer, se emnet B-15 Bolig – realisasjon. Om betinget skattefritak, se emnet B-3 Betinget skattefritak.

Inntekt av skog som bare er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre husreparasjoner (husbehovsskog), anses ikke som skogbruksinntekt, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekt.

Eiere av husbehovsskog kan også fradragsføre kostnader til skogkultur og skogsveier, jf. sktl. § 8‑2 fjerde ledd.

Når tilveksten øker ved tilkjøp av skogareal eller på annen måte slik at avkastningen dekker mer enn behovet for brensel mv. (husbehovsskog), må det vurderes konkret om aktiviteten skal anses som virksomhet alene eller sammen med annen aktivitet på eiendommen.

Om stabbur som brukes til private formål, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-14.1.3 Flere bygninger mv..

Stabbur som i det vesentligste brukes i virksomhet, avskrives i saldogruppe h.

Brukes stabburet verken privat eller i inntektsgivende aktivitet, er kostnader, herunder vedlikehold, ikke fradragsberettiget bortsett fra forsikringspremie.

Om studiereiser og kurs, se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Sykepenger er skattepliktig inntekt og skal føres direkte i skattemeldingen selv om sykepengene skal erstatte jordbruksinntekt. Se for øvrig emnet P-13 Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser.

Skattedirektoratet har fastsatt satser for en rekke skjønnsmessige poster i de årlige takseringsreglene. Skattekontorene kan fastsette lokale takseringsregler på områder hvor det ikke er fastsatt sentral takseringsregel, jf. sktfvl. § 9‑8 annet ledd.

Om kostnader til telefon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Generelt om tilskudd, se emnet T-11 Tilskudd – offentlige tilskudd.

Generelt om tidfesting av tilskudd knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk, se J-2-7 Tidfesting av inntekter og kostnader. Konkrete eksempler på slike tilfeller innenfor jordbruksbeskatning, se J-2-8.63.4 Tilskudd til omstilling på grunn av rovvilt til J-2-8.63.8 Omstillingsbidrag i svinekjøttproduksjon.

Innen jordbruket er det i henhold til jordbruksavtalen etablert en rekke tilskuddsordninger. Mange av disse blir innrapportert samlet til SKD. Slike tilskudd og trygder er skattepliktig inntekt. Om spesielle tillempninger av tidfestingen, se J-2-7 Tidfesting av inntekter og kostnader.

Årlige tilskudd til driften skattlegges av praktiske grunner i utbetalingsåret. Om tidfesting av tilskudd i forbindelse med opphør av virksomhet, se emnet E-5 Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen), E-5-4.9.3 Særlig om jordbruksvirksomhet.

Gjennom Innovasjon Norge kan det etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket 19. desember 2014 nr. 1816 gis tilskudd til ulike tiltak. Det kan blant annet gis tilskudd til

• mindre investeringer for personer under 35 år som overtar landbrukseiendom. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av kostnadene, begrenset oppad til 40 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. For kvinner kan tilskuddsandelen økes til 60 %. Se forskriften § 3.
• investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter med inntil 33 % av kostnadene, begrenset oppad til 33 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, se forskriften § 3 bokstav c.
• nyplanting innen økologisk fruktdyrking med inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til 50 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket, se forskriften § 3 bokstav e.

Tilskuddsbeløpene kan nedskrives på investeringene, jf. sktl. § 14‑29 tredje ledd, se J-2-8.63 Tilskudd

Om at slike tilskudd på visse vilkår likevel kan være skattefrie, se emnet T-11 Tilskudd – offentlige tilskudd, T-11-4 Investeringstilskudd.

Tilskudd til omstilling som gis etter forskrift 12. februar 2015 nr. 158 om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt, er skattepliktig inntekt. Benyttes tilskuddet til investeringer knyttet til driftsomleggingen, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene, jf. sktl. § 14‑29 tredje ledd. Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattlegging utsettes til det senere året hvor investeringene skjer og nedskrivning kan foretas, se også J-2-7 Tidfesting av inntekter og kostnader. For at utsettelse med skattlegging skal gis, må skattyter på forespørsel kunne legge fram en framdriftsplan og kostnadsestimat for de investeringene som skal foretas.

Tilskudd til tidlig utslakting av verpehøner for å redusere produksjonen av konsumegg, kan inntektsføres i det året inntekten normalt ville bli innvunnet, jf. sktl. § 14‑29 annet ledd og J-2-7 Tidfesting av inntekter og kostnader

Tilskudd til omlegging til økologisk produksjon, som gis som et engangstilskudd, kan kreves fordelt til beskatning med et likt beløp per år over det antallet år produsenten har forpliktet seg til økologisk drift.

Omstillingsbidrag som utbetales ved avvikling av slaktekyllingproduksjon, kan tidfestes med like årlige beløp over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

Omstillingsbidrag som utbetales ved avvikling av svinekjøttproduksjon, kan tidfestes med like årlige beløp over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra svinekjøttproduksjon, jf. sktl. § 14‑29 første ledd og J-2-7 Tidfesting av inntekter og kostnader.

Om utdanningskostnader, se emnet U-3 Utdanning – tilskudd og kostnader.

Inntekt fra utleie av grunn til mobilmaster, vindturbiner, solcelleparker og lignende anlegg, hvor grunnen må anses omdisponert til annet formål enn jordbruk, skal anses som kapitalinntekt. Inntekten inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradrag, se emnet J-4 Jordbruk – jordbruksfradrag, J-4-2.2.1 Generelt, og går også inn i inntekt som fremførte underskudd på våningshus kan trekkes fra i, jf. sktl. § 8‑1 tiende ledd. Inntekten inngår i personinntekten kun dersom utleien av grunn er så omfattende at dette anses som egen virksomhet, se sktl. § 12‑11 tredje ledd bokstav a. Se også J-2-8.21 Festeavgift.

I følge § 3‑1 i forskrift 1.12.2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften), skal jordbrukeren som bilag til regnskapet/noteringene spesifisere/føre lister over uttak av produkter som forbrukes i egen husholdning, leveres til føderådsmottakere eller nyttes til naturalavlønning av ansatte. Takseringsreglene inneholder en del normalsatser for mengde og priser. Kjøpes det f.eks. melk, og dette kan dokumenteres, kan takseringsreglenes mengdetall reduseres tilsvarende. Om uttak av virke til husbyggingsbehov, se emnet S-17 Skogbruk. Uttak av brensel fra egen skog settes til den verdien veden har, hjemkjørt og ferdig til bruk. SKD har i takseringsreglene fastsatt beløpssatser for uttak av brensel fra egen skog i de tilfellene det i hovedsak benyttes ved til oppvarming av egen bolig, se takseringsreglene § 3‑2‑6. Om uttak av fôr mv. til hobbyhester mv., se takseringsreglene.

Er det på gården flisfyringsanlegg o.l. som er driftsmiddel i virksomheten, skal verdien av varme levert til boligoppvarming inngå i jordbruksinntekten. Som støtte for skjønnet kan en legge til grunn hva det ville ha kostet å varme opp tilsvarende boligareal med elektrisk kraft.

Inntekt ved bortleie av vannfallsrettigheter anses normalt som kapitalinntekt og ikke som jordbruksinntekt.

Vannforsyningsanlegg (inkludert boringskostnader) aktiveres etter fradrag for eventuelt tilskudd.

Er gårdsdriftens behov for vann det vesentligste, kan hele anleggskostnaden, bortsett fra stikkledningen til bolighus, avskrives i saldogruppe h.

Er våningshusenes behov det vesentligste, kan bare den delen av anleggskostnadene som faller på stikkledningen til driftsanleggene mv., avskrives i saldogruppe h. I tillegg kan skattyteren kostnadsføre en forholdsmessig del av verdiforringelsen ved slit og elde på den delen av vannforsyningsanlegget som gjelder gårdsdriften (utenom stikkledningene til driftsanlegget). Denne verdiforringelsen kan i praksis settes til en forholdsmessig andel av anleggets kostpris fordelt over anleggets sannsynlige levetid.

Tilsvarende regler må gjelde for tilknytningsledning til offentlig vannverk (gjelder også tilknytning til avløp). Selve engangsavgiften for tilknytning må alltid aktiveres, og kan ikke avskrives. Det vil være mest praktisk å aktivere en slik tilknytningsavgift enten sammen med jorda eller våningshuset. De årlige driftskostnadene for eget anlegg og avgifter til offentlig vannverk, er fradragsberettigede for den andelen som gjelder virksomheten.

Flyttbart jordvanningsutstyr avskrives i saldogruppe d. Den faste delen av vanningsanlegg skal avskrives i saldogruppe h.

Jordvanningslag hvor deltakerne har begrenset ansvar for gjeld, anses som eget skattesubjekt.

Er jordbrukseiendommen pålagt å installere vannmåler fordi det drives jordbruk/husdyrhold, kan kostnaden til vannmåler avskrives/fradragsføres. Er det et generelt pålegg om installasjon av vannmåler uavhengig av om det drives virksomhet, må spørsmålet avgjøres etter de vanlige reglene om den vesentligste bruken er i eller utenfor virksomheten.

Om hva som er vedlikehold og hva som er aktiveringspliktig påkostning, se emnet V-3 Vedlikehold.

Vedlikehold/påkostning på driftsbygninger som nyttes både i jordbruk og skogbruk, føres i den virksomheten hvor bygningen er aktivert.

Kostnader til vei som utelukkende brukes til fritaksbehandlet våningshus, er ikke fradragsberettiget. Kostnader til vedlikehold, brøyting mv. av vei som utelukkende brukes i forbindelse med inntektsgivende aktivitet, er fullt ut fradragsberettiget. Kostnader til vedlikehold, brøyting mv. av vei som brukes både i forbindelse med våningshus som brukes helt eller delvis av eieren, og inntektsgivende aktivitet, må fordeles skjønnsmessig. Normalt vil en 50/50 % fordeling kunne legges til grunn. Dette gjelder tilsvarende for gårdsplasser. Kostnader som skal behandles etter reglene ovenfor vil gjelde vedlikehold, snøbrøyting mv.

Kostnader til opparbeidelse av gårdsveier og gårdsplasser kan ikke avskrives.

Broer kan avskrives selv om broen er en del av en ikke-avskrivbar gårdsvei. Det skal foretas tilbakeføring for eventuell privat bruk.

Om avskrivning på asfaltdekke, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.1 Asfaltering.

Legging av oljegrus på gammel vei regnes normalt som vedlikehold.

Om våningshus, se J-2-8.8 Bolig og emnene om bolig.