Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Etter norsk intern rett, er en person som er bosatt i Norge som hovedregel skattepliktig til Norge for lønnsarbeid utført i utlandet, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd. Om når en person anses skattemessig bosatt i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted. Om skattenedsettelse etter ettårsregelen, se U-17-2 Skattenedsettelse, ettårsregelen.

Om særregler for bestemte yrkesgrupper, se U-17-3 Særregler for visse lønnsinntekter.

For personer som oppholder seg i Norge uten at de blir skattepliktige som bosatt her, er inntekt av lønnsarbeid skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d når

• vedkommende oppebærer lønn eller annen godtgjørelse fra kilder i Norge («herværende kilder»)
• godtgjørelsen gjelder personlig arbeid
• arbeidet er utført i Norge, og
• arbeidet er utført i privat eller offentlig tjeneste, dvs. i en annens tjeneste. (For inntekter av virksomhet, se emnet U-23 Utland – virksomhet.)

Skatteplikten omfatter lønn og annen godtgjørelse i tjeneste, herunder honorarer, tantieme, provisjoner, tips og lignende ytelser som er opptjent ved arbeid i Norge og tidfestet mens vedkommende oppholdt seg her, jf. sktl. § 14‑3 første ledd.

Honorar eller godtgjørelse for oppdrag utenfor tjenesteforhold er ikke skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d. Honorar, f.eks. for avisartikkel eller gjesteforelesning, er derfor ikke skattepliktig når det ikke er opptjent i tjenesteforhold eller ikke er virksomhetsinntekt for mottakeren.

Vilkåret om at lønn eller godtgjørelse må komme fra kilder i Norge, er alltid oppfylt når arbeidsgiveren, norsk eller utenlandsk, er skattepliktig til Norge som person bosatt eller selskap hjemmehørende her i landet (jf. sktl. § 2‑1 første ledd og § 2‑2 første ledd) eller driver skattepliktig virksomhet her i landet (jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a og b). Det er ikke avgjørende hvor lønnen er utbetalt fra.

Etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstavene k, l, m og n kan personer som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge ha begrenset skatteplikt hit for arbeid på norsk kontinentalsokkel eller i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven. Dette gjelder inntekt av arbeid knyttet til

• undersøkelse og utvinning av mineralforekomster og dertil knyttet virksomhet på norsk kontinentalsokkel, se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k første punktum
• undersøkelse og utvinning av fornybare energiressurser og dertil knyttet virksomhet i Norges økonomiske sone. Skatteplikten gjelder også for inntekt av arbeid i tilknytning til omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene, men bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge slikt arbeid følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav l.
• undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering og dertil knyttet virksomhet i Norges økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten gjelder også for inntekt fra arbeid i tilknytning til transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel, men bare i den utstrekning Norges rett til å skattlegge slikt arbeid følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav m.
• undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur) og dertil knyttet virksomhet i Norges økonomiske sone og sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav n første punktum

Skatteplikten etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstavene k, l, m og n forutsetter at arbeidet skjer i tilknytning til den aktuelle skattepliktige virksomheten innenfor det geografiske virkeområdet som angis i bestemmelsene. Arbeid i tilknytning til slik virksomhet som skjer innenfor norsk territorialgrense, kan være skattepliktig etter de alminnelige reglene i sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d eller annet ledd, se U-17-1.2.1 Generelt og U-17-1.2.8 Arbeidsutleie . Det er ikke et vilkår for skatteplikt at arbeidsgiver er skattepliktig til Norge, og det er ikke noe krav til arbeidets varighet for at skatteplikt skal inntre.

Personer bosatt i utlandet er etter petroleumsskatteloven § 2 jf. § 1 skattepliktige for arbeid i tilknytning til undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster samt rørledningstransport av utvunnet petroleum. Skatteplikten gjelder for arbeid innenfor de områder som følger av petroleumsskatteloven § 1.

Sjøfolk bosatt i utlandet er skattepliktige for arbeid om bord på norsk registrert skip og i visse tilfeller også om bord på utenlandsk registrert skip etter nærmere regler i sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h, se U-17-3.4 Sjøfolk . Utenlandske sjøfolk kan også være skattepliktige etter petroleumsskatteloven eller etter sktl. § 2‑3 bokstavene k, l, m eller n for arbeid tilknyttet visse typer virksomhet på norsk kontinentalsokkel eller i de økonomiske sonene. I så fall gjelder ikke sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h nr. 3 annet punktum.

Utenlandske arbeidstakere kan, på visse vilkår, skattlegges i en kildeskatteordning for lønnsinntekter, se sktl. kap. 20. Kildeskatteordningen omfatter i utgangspunktet personer som har begrenset skatteplikt til Norge for inntekt som er skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d-f og § 2‑3 annet ledd. Også skattyter som i løpet av inntektsåret blir skattemessig bosatt i Norge etter sktl. § 2‑1, kan skattlegges i kildeskatteordningen til og med dette året såfremt visse vilkår er oppfylt.

Om kildeskatt på lønn, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere.

En au pair anses som arbeidstaker og ytelsene som mottas under oppholdet i Norge er skattepliktig, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d. Dette gjelder både kontante ytelser og naturalytelser som fordel ved helt eller delvis fri kost og losji. Dette gjelder også for personer som har fått arbeidstillatelse i Norge etter den særskilte au pair-ordningen. Au pair-ordningen er avviklet fra 15. mars 2024, men med mulighet til å fornye tidligere gitte tillatelser.

Personer som anses skattemessig bosatt utenfor Norge, er skattepliktige til Norge for lønn fra den norske stat, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav g. Sktl. § 2‑3 første ledd bokstav g gjelder som utgangspunkt bare lønn for arbeid som utføres i utlandet. Lønn for arbeid utført i Norge under midlertidig opphold her, skattlegges etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d. For inntekt som er skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav g gjelder det visse særregler, se U-17-3.8 Lønn fra den norske stat .

Arbeidstakere bosatt i utlandet som stilles til rådighet for andre (utleies) for å utføre arbeid her i riket, blir skattepliktig til Norge for lønnsinntekten fra første dag, jf. sktl. § 2‑3 annet ledd. Dette gjelder selv om arbeidstakerens lønn ikke utbetales direkte fra norske kilder. Med «stilles til rådighet for andre» menes at en utleier stiller arbeidstakere til disposisjon for å utføre arbeid i en annens (oppdragsgiver) virksomhet og at utleieren verken har ansvar for eller bærer risikoen for arbeidsresultatet.

Om en arbeidstaker skal anses utleid til oppdragsgiver eller utfører arbeidet for sin ordinære arbeidsgiver, må avgjøres ut fra en samlet vurdering. Bl.a. vil følgende momenter tale for at det er et utleieforhold:

• den overordnede ledelse av arbeidet utføres av oppdragsgiveren
• arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren, og som han har ansvaret for
• godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønnen arbeidstakeren mottar
• det vesentligste av arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og
• utleieren ikke ensidig bestemmer antall arbeidstakere og de kvalifikasjoner disse skal ha

Om fradrag for kostnader, se U-17-13.2 Personer bosatt i utlandet.

Om utenlandske artister, se U-17-4.2 Intern rett, bosatt i utlandet.

Forskudd på godtgjørelse for personlig arbeid som skal utføres mens skattyter er skattemessig bosatt i Norge, skal tidfestes på det tidspunktet skatteplikten til Norge inntrer, selv om det er utbetalt tidligere, jf. sktl. § 14‑3 fjerde ledd bokstav a. Dette gjelder også når forskuddsbetalingen er godtgjørelse for personlig arbeid utført i senere år enn det året skatteplikten inntrer. Det samme gjelder hvor forskuddet knytter seg til inntekt som omfattes av sktl. § 2‑3 første ledd bokstavene d, h, k, l, m eller n, sktl. § 2‑3 annet ledd, og arbeidsinntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, se sktl. § 14‑3 fjerde ledd bokstav c, jf. bokstav a.

Lønnsinntekter og andre ytelser som har sitt grunnlag i skattyters personlige arbeidsinnsats, for eksempel salgsprovisjoner, styrehonorarer, bonusutbetalinger, sluttvederlag o.l., som er opptjent, men ikke utbetalt før skatteplikten til Norge etter intern rett opphører, skal tidfestes på tidspunktet for opphør av skatteplikten, og skattlegges i Norge, jf. sktl. § 14‑3 fjerde ledd bokstav b. Det har ikke betydning for skatteplikten om vederlagets størrelse først fastsettes etter at arbeidet er utført, eller at vederlaget først utbetales en viss tid etter at arbeidet er utført. Dette kan være praktisk f.eks. ved bonusutbetalinger. Det samme gjelder hvor etterbetalingen knytter seg til inntekt som omfattes av sktl. § 2‑3 første ledd bokstavene d, h, k, l, m eller n og sktl. § 2‑3 annet ledd, og arbeidsinntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, se. sktl. § 14‑3 fjerde ledd bokstav c, jf. bokstav b.

Om fradrag for kostnader ved innflytting og utflytting og ved etablering og opphør av begrenset skatteplikt for lønnsinntekten, se U-17-13.3 Tidfesting av kostnader ved inntreden eller opphør av skatteplikt til Norge.

Hovedregelen i skatteavtalene er at lønnsinntekt og annen lignende godtgjørelse i privat tjeneste kan skattlegges i arbeidsstaten, jf. f.eks. art. 15 nr. 1 i den nordiske skatteavtalen (NSA).

Om hvordan inntekten skal behandles ved skattleggingen i Norge når skattyter er bosatt i Norge og godtgjørelsen kan skattlegges i utlandet, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

En viktig unntaksbestemmelse til hovedregelen om skattlegging i arbeidsstaten er den såkalte 183-dagersregelen, jf. f.eks. (NSA) art. 15 nr. 2. Etter denne bestemmelsen skal lønnsinntekt i privat tjeneste bare skattlegges i arbeidstakerens bostedsstat (Norge) når alle vilkårene nedenfor er oppfylt:

• Arbeidstakerens opphold i arbeidsstaten, hvor han arbeider i et eller flere tidsrom, må til sammen ikke overstige 183 dager i løpet av en periode på tolv måneder som begynner eller slutter i angjeldende skatteår (i andre avtaler kan perioden være knyttet til kalenderår eller inntektsår).
• Godtgjørelsen må være betalt av – eller på vegne av – en arbeidsgiver som ikke er bosatt/hjemmehørende i arbeidsstaten (I noen avtaler er det et vilkår at arbeidsgiver må være bosatt/hjemmehørende i arbeidstakerens bostedsstat).
• Godtgjørelsen må ikke være belastet/og skulle heller ikke ha vært belastet et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i arbeidsstaten.
• Det må ikke være tale om utleie av arbeidskraft. (Dette vilkåret fremgår uttrykkelig bare i noen skatteavtaler, se f.eks. NSA art. 15 nr. 2 d, men kan også gjelde for de skatteavtaler hvor det ikke fremgår uttrykkelig, se FIN 8. november 2004 i Utv. 2004/1186 og 1. mars 2012 i Utv. 2012/276.).

Det er det tidsrommet arbeidstakeren har vært fysisk til stede i arbeidsstaten som skal regnes med ved beregningen av dager etter «183-dagersregelen». Ethvert kalenderdøgn arbeidstakeren på noe tidspunkt har vært til stede i arbeidsstaten skal regnes med. Det skal altså gjøres fradrag for alle hele døgn arbeidstakeren har vært fraværende fra arbeidsstaten f.eks. på ferie e.l.

Eksempel

Eksempel

En arbeidstaker som ankommer arbeidsstaten sent søndag kveld, arbeider hele uken og reiser hjem til bostedsstaten fredag kveld, har hatt 6 kalenderdøgn i arbeidsstaten.

Ved opphold i flere land i løpet av inntektsåret må det foretas særskilt beregning for hvert enkelt land

Bruker skatteavtalen betegnelsen inntektsår eller skatteår i stedet for kalenderår, er det inntektsåret/skatteåret i arbeidsstaten som skal legges til grunn ved beregning av oppholdets lengde.

I de fleste skatteavtaler anvendes uttrykket «183 dager i løpet av en tolvmåneders periode», f.eks. i skatteavtalen med Storbritannia og den nordiske skatteavtalen. Dersom skattyter i løpet av en tolvmåneders periode har oppholdt seg i arbeidsstaten i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager, vil vilkåret for skatteplikt til arbeidsstaten være oppfylt. Fortsetter skattyteren oppholdet etter utløpet av den første tolvmånedersperioden vil også dette oppholdet medføre skatteplikt til arbeidsstaten. Hvis skattyter tar et nytt opphold etter utløpet av den første tolvmånedersperioden, skal det tas hensyn til tidligere opphold innenfor perioden. Dette gjelder selv om disse oppholdene inngår i beregningen av en annen tolvmåneders periode.

Eksempel

Eksempel

Skattyterens første opphold i arbeidsstaten varer fra og med 1. september år 1 til og med 30. april i år 2, i alt 242 dager.

Skattyterens andre opphold i arbeidsstaten varer fra og med 1. oktober i år 2 til og med 30. november i år 2, i alt 61 dager.

Det første oppholdet varte sammenhengende mer enn 183 dager. Han har da oppholdt seg i arbeidsstaten mer enn 183 dager i løpet av en tolvmåneders periode, for eksempel perioden fra 1. september i år 1 til 31. august i år 2.

Det andre oppholdet, som varte i 61 dager, er isolert sett ikke over 183 dager. Den tolvmånedersperioden som er aktuell å vurdere for det andre oppholdet er perioden fra og med 1. desember i år 1 til og med 30. november i år 2. I denne perioden har han oppholdt seg i arbeidsstaten fra og med 1. desember i år 1 til og med 30. april i år 2 og fra og med 1. oktober i år 2 til og med 30. november i år 2, i alt 151 + 61 dager, dvs. over 183 dager i en tolvmåneders periode.

Ved vurderingen av om lønnsinntekten skulle vært belastet et fast driftssted i arbeidsstaten er det avgjørende hvor lønnskostnadene skal belastes etter prinsippene om tilordning av inntekter og kostnader til fast driftssted.

Skattyter som påberoper seg unngåelse av dobbeltbeskatning i Norge av lønn opptjent ved arbeid i utlandet, må kunne sannsynliggjøre at det foreligger et fast driftssted i arbeidsstaten og at lønnen skal belastes/skulle ha vært belastet det faste driftsstedet i arbeidsstaten. Dette kan f.eks. gjøres ved å legge frem erklæring fra den andre statens skattemyndigheter som viser rettsgrunnlaget for arbeidstakerens skatteplikt. I utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig bare å legge frem dokumentasjon som viser at vedkommende er skattlagt i den andre staten.

Hovedregelen i skatteavtalene er at lønn for offentlige tjenester kan skattlegges i utbetalingsstaten, se f.eks. NSA art. 19 nr. 1. Dette gjelder også utbetaling av lønn fra regionale og kommunale myndigheter. I de fleste skatteavtaler er utbetalingsstatens beskatningsrett til lønn for offentlig tjeneste eksklusiv.

Også lønn fra mer frittstående statsinstitusjoner omfattes av bestemmelsen, som f.eks. offentlige høyskoler og universiteter eller andre utdannings- eller forskningsinstitusjoner. Også Norges Bank og helseforetakene anses omfattet av skatteavtalenes bestemmelser om lønn for offentlig tjeneste.

Statseide aksjeselskaper faller utenfor skatteavtalenes artikkel om offentlig tjeneste. Det innebærer blant annet at lønn til NRKs utenrikskorrespondenter skal behandles som lønn fra privat tjeneste etter NSA art. 15.

Videre regnes ikke stiftelser som en del av det offentlige etter NSA art. 19 nr. 1, selv om offentlige myndigheter har betydelig styringsfunksjon og/eller stiftelsen er finansiert ved offentlige midler.

Følgende særlovselskaper og statsforetak anses heller ikke som «staten» etter skatteavtalenes bestemmelser om offentlig tjeneste: Innovasjon Norge (SKNS1-2024-23 og SKNS1-2024-22), Norfund, Folketrygdfondet, Vinmonopolet, Norsk Tipping, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norsk helsenett SF, Bane NOR SF eller Enova SF.

De fleste skatteavtaler har som et vilkår for anvendelse av art. 19 om offentlig tjeneste at godtgjørelsen gjelder «tjenester ytet denne stat». Vilkåret om «tjenester ytet denne stat», jf. NSA art. 19, er ikke oppfylt når verken skattyters formelle arbeidsgiver eller den institusjon skattyteren jobber for er en del av staten, se vedtak i Stor avdeling 01 NS 117/2020 om arbeid for privat arbeidsgiver i Ukraina. Det er ikke tilstrekkelig at staten finansierer lønnen, heller ikke ved statlige øremerkede midler. Definisjonen av lønn fra den norske stat i FSFIN § 2‑1‑2 gjelder ikke ved vurderingen av hva som er lønn fra offentlig tjeneste etter skatteavtalene. Lønn fra private arbeidsgivere (som for eksempel lønn fra private hjelpeorganisasjoner med øremerkede offentlige midler) vil derfor falle utenfor bestemmelsen om lønn fra offentlig tjeneste for de aller fleste av Norges skatteavtaler.

Det er ikke noe vilkår for anvendelsen av NSA art.19 at det gjelder lønn under «utøvelse av offentlige funksjoner». Dette kan imidlertid være et vilkår i enkelte andre avtaler. I avtalen med USA utgjør ikke formuleringen «utøvelse av offentligrettslige funksjoner» noe kvalifiserende tilleggskrav utover at tjenesten er ytet den utbetalende stat, se FIN 21. november 2006 i Utv. 2006/1754. Om utsendte offentlige tjenesteansatte til OECD og andre offentlige organisasjoner som såkalte «secondees», se FIN 10. april 2014 i Utv. 2014/1014.

Om utsendte nasjonale eksperter, se brev fra FIN til SKD 3. april 2019.

I skatteavtalene er det vanlig med to typer unntak fra hovedregelen om at utbetalingsstaten har (eksklusiv) beskatningsrett til lønn fra det offentlige. Etter NSA art. 19 nr. 2 skal lønn bare kunne skattlegges i det landet hvor arbeidet utføres, dersom mottakeren er skatteavtalemessig bosatt i denne staten og

• er statsborger av denne stat, eller
• ikke bosatte seg i denne stat utelukkende for å utføre arbeidet for den norske stat.

Vurderingen av hensikten med flyttingen skal foretas på det tidspunktet vedkommende flytter fra Norge.

Lønnsarbeid knyttet til det offentliges forretningsvirksomhet er i de fleste skatteavtaler ikke omfattet av bestemmelsen om offentlig tjeneste, se f.eks. NSA art. 19 nr. 3. Det skal foretas en konkret vurdering av de aktiviteter som utøves for å avgjøre om det foreligger offentlig utøvelse av forretningsvirksomhet. Dersom den offentlige enheten driver både forretningsvirksomhet og offentlig virksomhet, beror det på en konkret vurdering i hver sak om og i hvilken grad skattyteren har utført arbeid for den offentlige delen av virksomheten eller for den delen av virksomheten som driver forretningsvirksomhet. I noen saker kan det derfor være nødvendig å splitte inntekten opp i en del som behandles etter hovedregelen om lønn for offentlig tjeneste og en del som behandles etter unntaket for offentlig forretningsvirksomhet. Det er ikke avgjørende hvordan virksomheten er organisert, om institusjonen mottar offentlige bevilgninger, hva som er formålet med virksomheten eller om den aktuelle institusjonen er fritatt fra skatteplikt i Norge eller ikke. Se også vedtak fra Skatteklagenemnda (Stor avdeling) i NS 140/2020 om arbeid for Innovasjon Norge i Storbritannia.

Utbetales godtgjørelsen fra en annen stat mv. til en person bosatt i Norge, skal inntekten som hovedregel unntas fra skattlegging i Norge. Skatteavtalene har ulike regler for hvordan inntekten skal behandles ved skattleggingen i Norge.

Etter noen skatteavtaler kommer den alternative fordelingsmetoden direkte til anvendelse. Dette gjelder bl.a. NSA og skatteavtalene med Australia (art. 19 nr. 1, jf. art. 23 nr. 2 b), Canada (art. 19 nr. 1 a jf. art. 24 nr. 2 b), Sveits (art. 19 nr. 1 a, jf. art. 23 nr. 1 b), Tyskland (art. 19 nr. 1 a, jf. art. 23 nr. 1 b) og Storbritannia (art. 18 nr. 1 a, jf. art. 25 nr. 1 b). Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter den alternative fordelingsmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-3 Den alternative fordelingsmetoden.

Andre skatteavtaler inneholder et progresjonsforbehold som gjør at den alternative fordelingsmetoden også skal anvendes i disse avtalene. Dette gjelder bl.a. avtalen med Spania (art. 19 nr. 1 a, jf. art. 24 b). I noen skatteavtaler omfatter progresjonsforbeholdet ikke inntekter i offentlig tjeneste. Dette gjelder bl.a. avtalen med Italia (art. 24 nr. 3 a)). Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter den alternative fordelingsmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-3 Den alternative fordelingsmetoden.

Ved arbeidsopphold utenfor riket (Norge) av minst tolv måneders sammenhengende varighet kan skattyter påberope seg ettårsregelen i sktl. § 2‑1 tiende ledd og FSFIN § 2‑1. Dette er en regel om nedsettelse av skatt og ikke en regel om opphør av alminnelig skatteplikt.

Med Norge og riket menes norsk territorium, norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven og sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven, jf. sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav e.

Bestemmelsen gjelder bare personer som er skattemessig bosatt i Norge. Skattyter må være skattemessig bosatt i Norge i hele tolvmånedersperioden for å kunne kreve skattenedsettelse.

Det gis bare nedsettelse av skatt på lønnsinntekt som er ervervet under utenlandsoppholdet. Regelen gjelder ikke trygdeavgift. Om trygdeavgift, se emnet P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning. Skatt på formue og annen inntekt kan ikke settes ned etter ettårsregelen.

Skattenedsettelsen beregnes etter de samme prinsippene som ved anvendelsen av den alternative fordelingsmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-3 Den alternative fordelingsmetoden.

Skattyteren kan velge om han vil påberope seg ettårsregelen eller reglene i skatteavtale om unngåelse av dobbeltbeskatning (der dette foreligger).

Om særregler for lønn fra den norske stat, se U-17-2.10 Skattenedsettelse ved lønn fra den norske stat.

For at skattyter skal få skattenedsettelse på lønnsinntekt opptjent i utlandet, må følgende vilkår være oppfylt:

• utenlandsoppholdet må være et arbeidsopphold
• utenlandsoppholdet må være av minst tolv måneders sammenhengende varighet
• oppholdet i Norge må ikke overskride tillatt antall dager
• Norge må ikke, i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst, ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Det stilles ikke krav om at oppholdslandet faktisk skattlegger lønnen.
• arbeidet må ikke hovedsakelig utføres utenfor andre staters territorium og kontinentalsokler. Dette innebærer blant annet at ettårsregelen normalt ikke gjelder for norske sjøfolk i internasjonal fart.

For personer som mottar lønn fra den norske stat, er det lempet på kravet til utenlandsoppholdets sammenhengende varighet, se U-17-2.10.2 Krav til oppholdets lengde. Om hva som regnes som lønn fra den norske stat, se U-17-2.10.1 Generelt.

Det er bare lønnsinntekter opptjent for arbeid utført i utlandet som omfattes av reglene om skattenedsettelse etter ettårsregelen. Med «lønnsinntekt for arbeid utført i utlandet» forstås også

• naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser fra arbeidsgiver
• feriepenger av arbeid utført i utlandet, innvunnet under utenlandsoppholdet
• bonus opptjent ved arbeid i utlandet
• lønn under tilfeldig og kortvarig stans i arbeidet på grunn av f.eks. velferdspermisjon, kursdeltakelse mv.
• inntekt fra selvstendig oppdrag som ikke fyller vilkårene for å anses som virksomhet
• sluttvederlag fra arbeidsgiver opptjent ved arbeid i utlandet

Hvorvidt bonus og sluttvederlag kan anses som opptjent i utlandet må bero på en vurdering av avtaleverket som regulerer utbetalingene (bonusavtale, sluttavtale mv) i det konkrete tilfellet.

Som lønnsinntekt regnes videre, i den utstrekning utbetalingen erstatter lønnsinntekt, se FSFIN § 2‑1‑1 første ledd,

• sykepenger etter folketrygdloven kap. 8, herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden
• foreldrepenger etter folketrygdloven kap. 14 og
• tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den perioden personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden

Dagpenger under arbeidsløshet, uføretrygd/-ytelser og arbeidsavklaringspenger anses ikke som lønnsinntekt i denne sammenheng.

For andre substitutter for arbeidsinntekt må det foretas en konkret vurdering av om inntekten kan anses som lønnsinntekt for arbeid utført i utlandet.

Lønnsinntekt som er opptjent under utenlandsoppholdet omfattes av bestemmelsen selv om inntekten tidfestes mens skattyter oppholder seg i Norge eller etter at utenlandsoppholdet er avsluttet.

Skattenedsettelsen gjelder uavhengig av om lønnen blir utbetalt fra norsk eller utenlandsk arbeidsgiver. Det har ingen betydning om inntekten er skattlagt eller ikke i utlandet, såfremt Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett til inntekten etter skatteavtale.

Lønnsinntekt for arbeid utført i Norge (herunder på norsk kontinentalsokkel og i de økonomiske sonene) omfattes ikke av regelen. Dette gjelder selv om lønnsinntekten er utbetalt under utenlandsoppholdet, f.eks. feriepenger. Det har heller ikke noen betydning om arbeidet er utført under tillatt opphold i Norge, se FSFIN § 2‑1‑1 annet ledd jf. § 2‑1‑5. Om betydningen av arbeid utført i Norge for beregningen av tolvmånedersperioden, se U-17-2.5 Tillatt opphold i Norge.

Om et tilfelle hvor fordel ved kjøp av norske aksjer til underkurs i forbindelse med utenlandsopphold ikke ble ansett som lønnsinntekt ved arbeid i utlandet i denne sammenheng, se URD 19. februar 2008 (Asker og Bærum) i Utv. 2008/881. Om et tilfelle hvor fordel knyttet til bonusaksjer som skattepliktige opptjente og mottok mens han arbeidet i Singapore ga grunnlag for skattenedsettelse etter sktl. § 2‑1 tiende ledd, se SKNS1-2025-40.

Fordel ved opsjoner i arbeidsforhold som skattlegges etter sktl. § 5‑14 omfattes ikke av reglene om skattenedsettelse etter ettårsregelen, se FSFIN § 2‑1‑1 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om opsjonen utøves mens skattyter er i utlandet, eller etter at arbeidsoppholdet i utlandet er avsluttet. Om opsjoner i arbeidsforhold se U-17-12 Opsjoner i arbeidsforhold og emnet F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold.

Oppholdet i utlandet må være et arbeidsopphold. Hovedformålet med oppholdet må være å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. I utgangspunktet vil kravet om arbeidsopphold være oppfylt når skattyter er i et ansettelsesforhold og arbeider minst 50 prosent av full stilling. Se FSFIN § 2‑1‑3 første ledd.

Oppholdet vil fortsatt være et arbeidsopphold selv om

• skattyter har arbeidsfrie dager på linje med det som er vanlig i oppholdsstaten
• skattyter avvikler normale ferier under utenlandsoppholdet, for eksempel vanlige jule-, påske- og sommerferier
• skattyter har avspaseringsperioder i utlandet såfremt avspaseringen er opptjent ved arbeid i utlandet som kvalifiserer for skattenedsettelse
• skattyter bytter arbeidsgiver
• det samlede arbeidsoppholdet foregår i flere land utenom Norge

Oppholdet anses ikke som arbeidsopphold

• når skattyter har et ansettelsesforhold, men etter avtale med arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utføre noe arbeid
• når skattyter arbeider mindre enn femti prosent av full stilling når hovedformålet med utenlandsoppholdet er studier eller ferie som arbeidsgiver gir lønn for, eller
• ved fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, fødsel eller adopsjon når skattyter, før utreisen, visste eller burde ha visst at vilkårene for å motta sykepenger eller foreldrepenger i forbindelse med utenlandsoppholdet var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet, se FSFIN § 2‑1‑3 annet ledd

Et utenlandsopphold kan skifte karakter underveis. Oppholdet kan f.eks. skifte fra studieopphold til arbeidsopphold hvis en student avslutter eller tar en lengre pause fra studiene for å arbeide.

Arbeidsoppholdet utenfor Norge må ha vart sammenhengende i minst tolv måneder. Oppholdet regnes fra dato til dato, slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste hele kalenderdøgn utenfor Norge, se FSFIN § 2‑1‑4 første og annet ledd. Dette medfører at dagen for utreise og dagen for hjemkomst ikke skal regnes med ved beregningen av oppholdet. Tidsrom hvor personen ikke er skattemessig bosatt i Norge etter internretten skal ikke tas med i beregningen.

Tidsrom under arbeidsoppholdet i utlandet hvor det ikke kan gis fritak for norsk skatt fordi Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten, regnes likevel med ved beregningen av om det totale arbeidsoppholdet har vart i minst tolv måneder.

Kortvarige opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet i utlandet. Fra og med inntektsåret 2023 skal tillatte oppholdsdager i Norge vurderes innenfor det enkelte inntektsåret, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b annet punktum jf. FSFIN § 2‑1‑5 første ledd. Skattyter opptjener rett til å oppholde seg i Norge i inntil 6 dager i gjennomsnitt for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b første og annet punktum, jf. FSFIN § 2‑1‑5 første ledd. De nye reglene gjelder uavhengig av om utenlandsoppholdet allerede er i gang per 1. januar 2023, eller om utenlandsoppholdet starter i 2023. Om overgangsregel for tidligere inntektsår for personer som har utenlandsopphold per 1. januar 2023, se U-17-2.5.3 Overgangsregel for inntektsåret 2022 og tidligere år.

Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge, skal anses som en dag ved beregningen av skattyters opphold i Norge, se FSFIN § 2‑1‑5 annet ledd. For utreise- og hjemreiseår, skal antall dager beregnes ut fra antall hele måneder personen har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b fjerde punktum.

Det er ikke et krav at skattyter har «opptjent» dagene på forhånd før han oppholder seg i Norge.

Det tillatte oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men kan ikke regnes med i tolvmånedersperioden når oppholdet avslutter et arbeidsopphold i utlandet, jf. FSFIN § 2‑1‑4 femte ledd.

Det er i utgangspunktet uten betydning hva de tillatte oppholdsdagene i Norge brukes til ved vurderingen av hvorvidt det foreligger et sammenhengende arbeidsopphold etter sktl. § 2‑1 tiende ledd. Et arbeidsopphold i utlandet kan imidlertid etter omstendighetene anses som avbrutt hvis de tillatte oppholdsdagene brukes til å utføre arbeid i Norge. Dette gjelder særlig når de opptjente dagene tas ut som et samlet opphold i Norge av lengre varighet og dette oppholdet hovedsakelig brukes til å utføre arbeid her.

Antall tillatte oppholdsdager i Norge kan ikke utvides selv om arbeidsinntekt opptjent i Norge under utlandsoppholdet skal skattlegges i Norge.

Må skattyter oppholde seg i Norge på grunn av forhold i arbeidsstaten som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken skattyter eller arbeidsgiver rår over, kan han oppholde seg i Norge i inntil tre dager ekstra for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, jf. FSFIN § 2‑1‑6 første ledd.

Med «upåregnelige forhold» menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre, jf. FSFIN § 2‑1‑6 fjerde ledd.

Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge skal regnes med ved beregningen av skattyters opphold i Norge, jf. § 2‑1‑6 annet ledd.

Retten til utvidet opphold i Norge bortfaller når skattyters opphold i Norge ikke lenger skyldes upåregnelige forhold, jf. FSFIN § 2‑1‑6 tredje ledd. Dette innebærer at de ekstra dagene som skattyter opptjener for hver hele måned han har hatt arbeidsforhold utenfor riket i inntektsåret, må benyttes av skattyter mens det upåregnelige forholdet pågår.

Eksempel

Eksempel 1 (skattyters opphold i Norge er innenfor antall tillatte dager)

Et arbeidsopphold i utlandet varer fra 3. mai i år 1 til og med 2. august i år 2 (14 hele måneder). Skattyter opptjener etter hovedregelen rett til opphold i Norge med inntil 6 dager for hver hele måned han har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret. Tillatt opphold i Norge i år 1 er derfor som utgangspunkt til sammen 42 dager (7 x 6). I september i år 1 oppstår det uroligheter i arbeidslandet, som gjør at skattyter kommer hjem til Norge den 5. september. Han reiser tilbake til arbeidslandet 20. september, da utenriksmyndighetene erklærer at det er forsvarlig. På grunn av det upåregnelige forholdet opptjener skattyter rett til opphold i Norge med inntil 3 dager ekstra for hver hele måned han har arbeidsopphold i utlandet i år 1, dvs. 21 dager (7 x 3).

Ved inntektsårets slutt viser det seg at skattyter har oppholdt seg i Norge i 52 dager i år 1 mens han har jobbet i utlandet. Det tillatte oppholdet beregnet etter hovedregelen (42 dager) er dermed overskredet med 10 dager. Disse 10 dagene ligger i utgangspunktet innenfor den ytre rammen for ekstra opphold i Norge på 21 dager (7 x 3). Retten til ekstra opphold skal imidlertid begrenses til det faktiske oppholdet i Norge på grunn av det upåregnelige forholdet. Skattyter har oppholdt seg i Norge i 16 dager på grunn av det upåregnelige forholdet og antall ekstra tillatte dager begrenses derfor til 16 dager. Da skattyters samlede opphold i Norge i løpet av arbeidsoppholdet i år 1 bare var 52 dager, er grensen på 58 (42+16) dager derfor ikke overskredet.

Eksempel

Eksempel 2 (skattyters opphold i Norge overstiger antall tillatte dager)

Et arbeidsopphold i utlandet varer fra 3. mai i år 1 til og med 2. august i år 2 (14 hele måneder). Skattyter opptjener etter hovedregelen rett til opphold i Norge med inntil 6 dager for hver hele måned han har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret. Tillatt opphold i Norge i år 1 er derfor som utgangspunkt 42 dager (7 x 6) og 42 dager for år 2 (7 x 6). I september i år 1 oppstår det uroligheter i arbeidslandet, som gjør at skattyter kommer hjem til Norge den 5. september.

Utenriksmyndighetene erklærer at det er forsvarlig å reise tilbake til arbeidslandet 20. september. Skattyter reiser først tilbake til arbeidslandet 30. september. På grunn av det upåregnelige forholdet opptjener skattyter rett til opphold i Norge med inntil 3 dager ekstra for hver hele måned han har arbeidsopphold i utlandet i år, dvs. 21 dager (7 x 3).

Ved inntekstårets slutt viser det seg at skattyter har oppholdt seg i Norge i 62 dager i år 1 mens han har jobbet i utlandet. Det tillatte oppholdet beregnet etter hovedregelen (42 dager) er dermed overskredet med 20 dager. Disse 20 dagene ligger i utgangspunktet innenfor den ytre rammen for ekstra opphold i Norge på 21 dager (7 x 3). Retten til ekstra opphold skal imidlertid begrenses til det faktiske oppholdet i Norge på grunn av det upåregnelige forholdet. Skattyter har oppholdt seg i Norge i 16 dager på grunn av det upåregnelige forholdet og antall ekstra tillatte dager begrenses derfor til 16 dager. I perioden 20. til 30. september foreligger det ikke et upåregnelig forhold i arbeidslandet.

Da skattyters samlede opphold i Norge i løpet av arbeidsoppholdet i år 1 var 62 dager, er grensen på 58 (42+16) dager overskredet.

Det er innført en overgangsregel som gjelder for de som per 1. januar 2023 allerede var på arbeidsopphold i utlandet, og som da hadde overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022, se endringslov 20. desember 2022 nr. 105 del X. Overgangsregelen er gitt slik at skattyter som hadde innrettet seg etter tidligere regler, får mulighet til å hente seg inn igjen ved å oppholde seg mindre i Norge resten av utlandsoppholdet. Tillatt opphold i Norge etter sktl. § 2‑1 tiende ledd skal her beregnes for hele utlandsoppholdet, også opphold etter 1. januar 2023. Dette skal imidlertid bare få betydning for skattenedsettelse etter ettårsregelen for 2022 og eventuelt tidligere inntektsår.

Dersom skattyter under et arbeidsopphold i utlandet har opphold i Norge som overstiger seks dager i gjennomsnitt for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, anses utenlandsoppholdet avbrutt, jf. sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b. Dersom skattyter igjen reiser til utlandet for å jobbe, kan en ny beregning av sammenhengende arbeidsopphold i utlandet starte. Dette nye arbeidsoppholdet i utlandet må oppfylle vilkårene i sktl. § 2‑1 tiende ledd for å gi rett til skattenedsettelse for denne nye perioden.

Når et arbeidsopphold i utlandet starter i et inntektsår (år 1) og fortsetter inn i et nytt inntektsår (år 2), men avbrytes i år 2 fordi tillatt opphold i Norge etter sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b overstiges, skal perioden i år 2 frem til arbeidsoppholdet avbrytes, medregnes i vurderingen av om vilkåret i sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav a er oppfylt for år 1. Dersom arbeidsoppholdet frem til avbrytelsen i år 2 oppfyller vilkåret i bokstav a, kan det gis skattenedsettelse for år 1. Siden skattyter overskrider grensen for tillatt opphold i Norge i år 2, kan det ikke gis skattenedsettelse for år 2. Se nærmere omtale nedenfor for tilfeller med ny utreise senere i år 2.

Eksempel

Eksempel

Skattyter har et arbeidsopphold i utlandet fra 5. juni år 1 til 25. august år 3.

I år 1 er samlet opphold i Norge mellom 5. juni og 31. desember innenfor tillatt opphold i Norge. I år 2 er samlet opphold i Norge 88 dager. Oppholdet i Norge i år 2 overstiger 72 dager 15. juli år 2, og arbeidsoppholdets sammenhengende varighet anses avbrutt.

Ved vurderingen av om skattyter har rett til skattenedsettelse for år 1, anses perioden fra 5. juni år 1 til 15. juli år 2 som et arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet og kravet til sammenhengende opphold for år 1 er oppfylt. I år 2 er gjennomsnittlig antall tillatte dager i Norge overskredet, slik at det ikke gis skattenedsettelse for dette arbeidsoppholdet dette året.

Dersom skattyter etter avbruddet reiser til utlandet igjen for å jobbe, anses skattyter for å være på et nytt arbeidsopphold i utlandet. En ny beregning av sammenhengende arbeidsopphold i utlandet starter ved første hele døgn utenfor riket, jf. FSFIN § 2‑1‑4 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om det nye arbeidsoppholdet knytter seg til det samme arbeidsforholdet, eller det gjelder et helt nytt arbeidsforhold.

Skal det nye arbeidsoppholdet gi rett til skattenedsettelse for ny periode, må samtlige vilkår i sktl. § 2‑1 tiende ledd være oppfylt for dette arbeidsoppholdet. År 2 anses som utreiseår etter sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b siste punktum for det nye arbeidsoppholdet. Holder skattyter seg innenfor tillatt opphold i Norge i år 2 etter oppstart av det nye arbeidsoppholdet, jf. sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b siste punktum, kan skattyter ha rett til skattenedsettelse for det nye arbeidsoppholdet i år 2 når dette arbeidsoppholdet sammenhengende varer i minst tolv måneder og dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Eksempel

Eksempel

Skattyter reiser tilbake til arbeidslandet 29. juli år 2 og fortsetter arbeidsoppholdet frem til og med 25. august år 3.

Fra 30. juli år 2 starter en ny beregning etter FSFIN § 2‑1‑4 første ledd. Perioden 30. juli år 2 til 25. august år 3 gir et arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet.

Skattyter har bare en uke med opphold i Norge i år 2 etter ny utreise til utlandet. Han holder seg derfor innenfor tillatt opphold i Norge for det nye arbeidsoppholdet som starter i år 2 og kan kreve skattenedsettelse for denne delen av år 2.

Det kan ikke gis nedsettelse av skatt på lønnsinntekten etter ettårsregelen når Norge etter en skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst har en eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Dette vil blant annet omfatte

• lønn for norsk offentlig tjeneste, unntatt lønn for tjenester ved offentlig forretningsvirksomhet, se U-17-3.8 Lønn fra den norske stat
• lønn fra privat arbeidsgiver i Norge når skattyters opphold i arbeidslandet ikke overstiger 183 dager, og arbeidsgiver ikke har fast driftssted i oppholdsstaten og det heller ikke foreligger arbeidsutleie til arbeidsgiver i arbeidslandet. Om 183-dagersregelen, se U-17-1.4 Skatteavtale

En subsidiær beskatningsrett kan innebære at Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekt, se f.eks. NSA art. 26 nr. 2.

Skattyter kan likevel påberope seg ettårsregelen for annen lønnsinntekt i utlandet, men unntaket innebærer at en nedsettelse ikke kan omfatte skatten på lønnsinntekt som bare kan skattlegges i Norge. Dette har praktisk betydning fordi oppholdet utenfor riket kan medregnes ved beregningen av arbeidsoppholdets lengde, også når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten.

Etter skatteavtalene vil Norge normalt ha eksklusiv beskatningsrett til lønn fra den norske stat. Dette innebærer at nedsettelse av skatt etter ettårsregelen på lønn fra den norske stat bare er aktuelt i de tilfellene Norge ikke har inngått skatteavtale med oppholdsstaten.

Arbeidsopphold på Norges og andre lands kontinentalsokkel likestilles med opphold i vedkommende land, dersom formålet er å undersøke eller utnytte ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på den kontinentalsokkelen vedkommende befinner seg, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav c nr. 2 annet punktum. Dette gjelder både med hensyn til hva som skal anses som arbeidsopphold utenfor riket og til hva som er tillatt opphold i Norge under et slikt arbeidsopphold. Er formålet et annet, for eksempel arbeid på en pumpestasjon for transport av norsk petroleum, vil et opphold på installasjonen ikke være omfattet av regelen om skattenedsettelse.

Lønn opptjent ved arbeidsopphold hovedsakelig utenfor andre staters territorium og kontinentalsokkel omfattes ikke av skattenedsettelsen, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav c nr. 2 første punktum. Med «hovedsakelig» menes at skattyter i løpet av det aktuelle arbeidsoppholdet utenfor Norge samlet sett befinner seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium og kontinentalsokkel. Vurderingen av om arbeidsoppholdet «hovedsakelig» finner sted utenfor andre staters territorium skal foretas for hvert inntektsår, se FSFIN § 2‑1‑7.

Skattyter kan likevel påberope seg ettårsregelen for annen lønnsinntekt opptjent i utlandet, men det gis ikke skattenedsettelse i inntekt som ikke omfattes av ettårsregelen etter § 2‑1 tiende ledd bokstav c nr. 2. Dette har praktisk betydning fordi oppholdet utenfor Norge kan medregnes ved beregningen av arbeidsoppholdets lengde.

Gjennomføringen av skattenedsettelse på lønnsinntekt som omfattes av ettårsregelen skal skje ved at lønnsinntekten i utlandet skattlegges i Norge og at den samlede skatten settes ned med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Beregningen av skattenedsettelsen skal skje etter de samme prinsipper som ved alternativ fordeling etter skatteavtalene, se FSFIN § 2‑1‑8 og emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-3 Den alternative fordelingsmetoden.

En skattyter som krever skattenedsettelse må godtgjøre at vilkårene er oppfylt, se FSFIN § 2‑1‑9.

Har ikke arbeidsoppholdet vart i tolv måneder når fastsettingen finner sted, og skattyter kan sannsynliggjøre at arbeidsforholdet vil vare i minst tolv måneder, skal dette legges til grunn.

Skattemyndighetene kan etter mottak av skattemelding for formues- og inntektsskatt med egenfastsatt skattenedsettelse etter ettårsregelen be skattyter fremlegge dokumentasjon på arbeidsoppholdets lengde. Normalt er det tilstrekkelig å be om en bekreftelse fra arbeidsgiver om oppholdets forventede lengde og kopi av arbeidskontrakt eller utstasjoneringskontrakt. Skattemyndighetene kan også be om en oversikt over opphold i Norge (gjennomført og planlagt) i den aktuelle perioden angitt med fra/til dato, samt en angivelse av formålet med oppholdet i Norge.

Skattemyndighetene kan kreve at det sammen med dokumentasjon på fremmed språk legges ved oversettelse til norsk av autorisert translatør. Dette gjelder ikke dokumentasjon på et nordisk språk.

Regler om avkortning i personfradrag, i minstefradrag og av beløpsgrensene for trinnskatt til staten og tidfesting av inntekt kommer ikke til anvendelse når det gis skattenedsettelse etter ettårsregelen. Dette har sammenheng med at skattyter anses skattemessig bosatt i Norge under utenlandsoppholdet og derfor har krav på fulle fradrag.

Utenlandske professorer, lærere og forskere som engasjeres ved norske læresteder, vil være skattepliktige til Norge for godtgjørelsen for undervisningen/forskningen som er utført under opphold i Norge, også om de anses bosatt i utlandet, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d.

Det er en forutsetning at arbeidet utføres «i tjeneste». I enkelte tilfeller vil engasjementet kunne være av så selvstendig karakter i forhold til den norske arbeidsgiveren, og av så kort varighet at det vanskelig kan sies å være utført «i tjeneste». Dette kan f.eks. være tilfelle for gjesteforelesere. Vedkommende vil i slike tilfeller ikke bli skattepliktig til Norge.

Om kildeskatt på lønn, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere.

I den nordiske avtalen er det ingen særlige regler som omhandler professorer, lærere og forskere. Det må da vurderes konkret om skatteavtalens regel om lønnsinntekt, offentlig tjeneste eller studenter skal anvendes.

Enkelte andre skatteavtaler har slike bestemmelser, se f.eks. art. 15 i avtalen med USA, som i visse tilfeller fritar for skatt på inntekt av undervisnings- og forskningsarbeid i oppholdslandet når oppholdet ikke ventes å overstige 2 år.

Skatteloven har ingen særregler for flypersonell.

Skatteavtalene har normalt egne bestemmelser som angir hvor lønnsinntekter for personell om bord i fly i internasjonal fart skal skattlegges. Etter art. 15 nr. 4 a) i NSA skal slike lønnsinntekter bare skattlegges i skattyters bostedsstat, se St.prp. nr. 54 (2007–2008) art. IV.

Beskatningsretten til lønnsinntekter for personell om bord i fly i innenriks fart følger vanligvis de vanlige reglene om lønnsinntekter i art. 15. Etter art. 15 nr. 4 i NSA, skal slike lønnsinntekter bare skattlegges i skattyters bostedsstat, se St.prp. nr. 54 (2007–2008) art. IV.

Det er særskilte bestemmelser som gjelder «grensegjengere» mellom Norge og Finland og mellom Norge og Sverige i pkt. VI nr. 1 og 3 i protokollen til NSA. Se emnet U-11 Utland – grensegjengere.

Om skattleggingen av sjøfolk som anses skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, se emnet S-10 Sjøfolk.

Skatteplikten for sjøfolk som ikke anses skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, reguleres av sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h og av petroleumsskatteloven.

Personer bosatt i Norden (utenfor Norge) er ifølge sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h nr. 1 og 2 skattepliktige til Norge for inntekt som ansatt i tjeneste i rederiet om bord på norsk skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Personer bosatt i Norden (utenfor Norge) er også skattepliktig for arbeid om bord på skip registrert i NOR eller NIS, i tjeneste hos norsk eller utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord. Skatteplikten gjelder også arbeid i tjeneste på utenlandsk registrert fartøy. Dette gjelder hvor skipet eies eller drives av norsk rederi, eller hvor vedkommende arbeider i tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord på slikt fartøy.

Personer bosatt utenfor Norden er ifølge sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h skattepliktig til Norge for inntekt om bord på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) såfremt vedkommende er ansatt i tjeneste

• hos rederiet, eller
• hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet om bord.

Personer bosatt utenfor Norden som er ansatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) er ikke skattepliktig for sin hyreinntekt, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h nr. 3. Utfører skipet oppdrag på den norske kontinentalsokkelen, er hyreinntekten likevel skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

Sjøfolk med begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h skal ha standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, jf. sktl. § 6‑70 første ledd. Sjøfolk med begrenset skatteplikt har ikke anledning til å velge ordinære fradrag istedenfor standardfradraget.

I tillegg til standardfradraget gis det fradrag for fagforeningskontingent, minstefradrag, tilskudd til pensjonsordning og særskilt fradrag for sjøfolk, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd.

Om vilkårene for særskilt fradrag for sjøfolk, se emnet S-10 Sjøfolk, S-10-3 Særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradrag).

De enkelte skatteavtalene vil normalt ha egne bestemmelser som gjelder sjøfolk i internasjonal fart, se NSA art. 15 nr. 3. Hvilken stat som etter inngåtte skatteavtaler er tillagt beskatningsretten, og hvilke kriterier som er lagt til grunn for dette, varierer fra skatteavtale til skatteavtale. Løsningen av konkrete tilfeller må derfor finnes i den aktuelle avtalen. Dersom skipet ikke går i internasjonal fart, gjelder de alminnelige reglene for beskatningsrett til lønnsinntekt, se NSA art. 15 nr. 1 og 2.

Etter NSA kan lønnsinntekt opptjent om bord på dansk, finsk, færøysk, islandsk, norsk eller svensk skip i internasjonal fart skattlegges i den stat hvis nasjonalitet skipet har, se art. 15 nr. 3. Skip som er befraktet på bareboatbasis av et rederi i et nordisk land likestilles med skip som er registrert i vedkommende land. Inntekten skal også skattlegges i bostedslandet, og det skal gis kreditfradrag for ev. skatt betalt i flaggstaten. Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment.

For personer bosatt i Norge skal også lønnsinntekt opptjent på skip registrert i Dansk Internasjonalt Skipsregister (DIS) skattlegges i Norge, selv om det ikke er betalt noen skatt i Danmark som det kan gis kreditfradrag for.

Inntekt av hyre (lønn) og mannskapslott (virksomhetsinntekt) på fiske-, selfangst- og hvalfangstfartøy er skattepliktig til det landet arbeidstakeren er bosatt, jf. NSA art. 15 nr. 4 b).

Utenlandske arbeidstakere er etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstavene k, l, m og n skattepliktig til Norge for visse typer lønnsinntekt opptjent på kontinentalsokkelen og i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven, se nærmere U-17-1.2 Intern rett, bosatt i utlandet . Inntekten skattlegges som utgangspunkt etter skattelovens alminnelige regler.

Utenlandske arbeidstakere med begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav bokstavene k, l, m og n, kan velge mellom standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, jf. sktl. § 6‑70 første ledd, og ordinære fradrag.

Ved valg av standardfradraget gis det også fradrag for fagforeningskontingent, minstefradrag og tilskudd til pensjonsordning, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd.

Skatteavtale som Norge har inngått med det landet hvor skattyter anses bosatt vil kunne begrense skatteplikten til Norge. Før en kan ta stilling til en eventuell norsk beskatningsrett, må det derfor avklares om

• Norge har inngått skatteavtale med skattyters bostedsstat
• skatteavtalen også omfatter kontinentalsokkelen og de økonomiske sonene. (NSAs geografiske virkeområde er angitt i art. 3 nr. 1 a), se også emnet U-6 Utland – allment om skatteavtaler .

Etter lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. § 1 kan visse personer som er tilknyttet internasjonale organisasjoner eller institusjoner, gjennom mellomfolkelig overenskomst som tiltres av Norge, innrømmes privilegier. Slike overenskomster er bl.a. inngått for OECD, FN og en del av FNs underorganisasjoner, Atlanterhavspakten (NATO) og en rekke EU-byråer. Tjenesteansatte som er omfattet av skatteprivilegier i slike overenskomster, er fritatt for å betale skatt av lønn og andre inntekter som utbetales av vedkommende organisasjon, se sktl. § 5‑15 første ledd bokstav c. Noen traktater bestemmer at statene kan ta den skattefrie inntekten med ved fastsetting av skatt på inntekt fra andre kilder (progresjonsforbehold), se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-2.2 Særlig om lønnsinntekt.

En skattyter som påberoper seg skattefritak for lønn fra en internasjonal organisasjon, må fremlegge dokumentasjon som viser at han har vært ansatt i organisasjonen og at han er omfattet av det skattefritaket for lønn som gjelder for vedkommende organisasjon. Dersom skattefritaket bare gjelder for visse stillinger i organisasjonen, må skattyter dokumentere at han har vært ansatt i en slik stilling. For noen traktater/organisasjoner er det et vilkår for skattefritak at det betales en egen skatt til organisasjonen. I slike tilfeller må også betalt skatt dokumenteres.

Utsendte eksperter og korttidsengasjerte vil ofte falle utenfor den gruppen tjenesteansatte som er omfattet av skatteprivilegiet.

Skattefri arbeidsinntekt etter skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav c inngår ikke i personinntekten, og det skal derfor ikke beregnes trygdeavgift på slik inntekt i skatteoppgjøret. Selv om trygdeavgift ikke beregnes i skatteoppgjøret, kan inntekten likevel være trygdeavgiftspliktig. Spørsmål om den enkelte folkerettslige avtale innebærer unntak fra pliktig medlemskap etter folketrygdloven § 2‑11, må avgjøres av NAV.

Om pensjoner utbetalt fra internasjonale organisasjoner og institusjoner, se U-17-7.1 Intern rett .

Om skatteplikt for ansatte i Verdensbanken, se FIN i Utv. 1999/709. Det er her lagt til grunn at selv om utsendte eksperter og kortidsengasjerte personer normalt ikke vil være omfattet verken av overenskomst om privilegier og immunitet for FNs særorganisasjoner av 21. november 1947 eller overenskomst om de Forente Nasjoners privilegier og immunitet av 13. februar 1946, så har immunitetsbestemmelsen i avtalen av 22. juli 1944 vedrørende IBRD (International Bank for Reconstruction and Development) en noe videre rekkevidde. Korttidsengasjerte konsulenter ansatt i Verdensbanken, herunder IBRD, vil derfor normalt være fritatt for beskatning i Norge.

Frivillige i FN (UN volunteers) er ikke omfattet av skatteprivilegiene etter overenskomst om de Forente Nasjoners privilegier og immunitet av 13. februar 1946, ettersom FN-frivillige ifølge FNs frivillighetsprogram ikke regnes som «UN staff members».

For NATO-ansatte som er omfattet av SOFA-avtalen (Status of Forces Agreement 19 juni 1951, jf. Parisprotokollen 28. august 1952, skal opphold i Norge knyttet til arbeidsforholdet ikke regnes med ved telling av dager ved anvendelse av skatteloven § 2‑1 annet ledd, se nærmere U-19 Utland – skattemessig bosted, U-19-2.6 Skatteavtale – særregler for ansatte i NATO.

For Europarådet har generalsekretæren besluttet i sin «Rule No. 203» fra 1954 at skatteprivilegiene også gjelder for midlertidig ansatte. Videre angir generalsekretærens «Rule No. 1232» fra 2005 nærmere vilkår for når en person skal kunne regnes som midlertidig ansatt, herunder type kontrakt, og dermed få rett til skatteprivilegier.

Lønn fra Det europeiske råd for kjerneforskning (CERN) er skattefri i Norge når det betales en egen skatt av inntekten til CERN. Dette følger av Protokoll om privilegier og immunitet for Den Europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning som trådte i kraft 22. februar 2007.

Ansatte i EU-kommisjonen har ikke krav på skattefrihet i Norge for lønn fra EU-kommisjonen fordi EUs protokoll om privilegier og immunitet ikke er en del av EØS-avtalen.

Selv om EUs protokoll om privilegier og immunitet ikke gjelder generelt i Norge, kan den likevel komme til anvendelse i visse tilfeller. Dette kan gjelde i tilfeller der Norge har fremforhandlet en individuell avtale med EU om norsk deltakelse i et EU-byrå, og hvor forordningen for byrået er innlemmet i EØS-avtalen med en tilpasningstekst som inneholder en henvisning til EUs protokoll om privilegier og immunitet. Det er en forutsetning at det betales såkalt unionsskatt til EU av inntekten. En skattyter som påberoper seg skattefritak for lønn mv. fra et EU-byrå, må fremlegge dokumentasjon som viser at vedkommende har vært ansatt i byrået og er omfattet av det skattefritaket for lønn mv. som gjelder for vedkommende EU-byrå. Dersom skattefritaket bare gjelder for visse stillinger i EU-byrået, må vedkommende dokumentere å ha vært ansatt i slik stilling. Se Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet av 7. juni 2023.

Følgende byråer anses per 7. juni 2023 omfattet av skatteprivilegiene fordi dette er innlemmet i EØS-avtalen:

• Det europeiske arbeidsmiljøorganet (European Agency for Safety and Health at Work) – EU-OSHA
• Det europeiske GNSS-byrået (erstattet av EUSPA i 2021, se under) (European GNSS Agency) – GSA
• Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology) – EIT
• Det europeiske utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring (revisjon) (European Centre for the Development of Vocational Training) – CEDEFOP
• Det europeiske byrå for legemiddelvurdering (European Agency for the evaluation of Medicinal Products) – EMA
• Det europeiske smittevernbyrået (European Centre for Disease Prevention and Control) – ECDC
• Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (European Network and Information Security Agency) – ENISA
• Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) – EFSA
• Det europeiske miljøvernbyrå (European Environment Agency) – EEA
• Det europeiske kjemikaliebyrå (European Chemicals Agency) – ECHA
• Det europeiske jernbanebyrå (European Railway Agency) – ERA
• Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (European Maritime Safety Agency) – EMSA
• Det europeisk flysikkerhetsbyrå (European Aviation Safety Agency) – EASA
• Det europeiske byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (European Union Agency for the Cooperation of Energy Regulators) – ACER
• Den europeiske banktilsynsmyndighet (European Banking Authority) – EBA
• Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon (European Insurance and Occupational Pensions Authority) – EIOPA
• Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (European Securities and Markets Authority) – ESMA
• Byrået for romprogrammet (erstattet i 2021 det europeiske GNSS-byrået, se over) (European Union Agency for the Space Programme) – EUSPA
• Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret) (Body of European Regulators for Electronic Communications and the Agency for Support for BEREC (BEREC Office)) – BEREC

Privilegier kan videre følge av en alminnelig folkerettslig avtale som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. I slike tilfeller må det gjøres en alminnelig folkerettslig tolkning av forpliktelsen. For følgende EU-institusjoner finnes det ulike bestemmelser om privilegier (oppdatert per 7. juni 2023):

• Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) – EMCDDA
• Det europeiske grensekontrollbyrået (European Border and Coast Guard Agency) – FRONTEX
• Det europeiske støttekontor for asylsaker (European Asylum Support Office) – EASO
• Forvaltningsbyrået for IT-systemene for Schengen- og visuminformasjonssystemene og Eurdac (European Union Agency for the Operational Management of Large-Scale IT Systems in the Area of Freedom, Security and Justice) – EU-LISA
• Den europeiske politienhet (European Union Agency for Law Enforcement Cooperation) – EUROPOL

For andre EU-byråer eller -institusjoner kan Norge ha en form for samarbeidsavtale uten at det foreligger en folkerettslig avtale som inneholder skatteprivilegier. Da vil ikke Norge ha noen forpliktelser til å innrømme skatteprivilegier.

For personer som er skattemessig bosatt i Norge og som tjenestegjør i fredsstyrker er følgende ytelser skattefrie

• tillegg som tilstås direkte fra FN/NATO (tillegget skal bl.a. kompensere kantinekostnader)
• godtgjørelse fra den norske stat til dekning av økte levekostnader, og
• frie besøksreiser til Norge

Utenlandske diplomater og nærmere angitte utenlandske tjenesteansatte med familier tilknyttet vedkommende utenriksrepresentasjon er fritatt for alminnelig skatteplikt, selv om de etter vanlige regler skulle anses som bosatt i Norge og derfor skattepliktig hit. Dette følger av sktl. § 2‑30 tredje ledd og FSFIN § 2‑30‑1. Om skatteplikt for visse inntekter, se FSFIN § 2‑30‑1 annet ledd.

For personer som arbeider i utlandet og som mottar lønn fra den norske stat gjelder det visse særregler. Dette gjelder bl.a. personer som arbeider

• som utsendt utenriksansatt med stilling ved en norsk utenriksstasjon
• i fredsstyrker og er ansatt i Forsvaret
• i Norges Bank, se FIN 15. desember 2000 i Utv. 2001/195
• i internasjonale organisasjoner eller institusjoner, og som er lønnet av den norske stat

Særreglene omfatter

• anvendelsen av ettårsregelen i sktl. § 2‑1 tiende ledd, se U-17-2.10 Skattenedsettelse ved lønn fra den norske stat
• fritak for skatt til kommune og fylkeskommune, se U-17-3.8.2 Fritak for skatt til kommune og fylkeskommune

Person som arbeider i utlandet for den norske stat og som er skattemessig bosatt i utlandet, skal ikke svare kommune-/fylkesskatt av lønnsinntekt fra den norske stat, se sktl. § 2‑36 tredje ledd første punktum. Det skal imidlertid svares fellesskatt til staten av alminnelig inntekt fastsatt med utgangspunkt i denne lønnen og trinnskatt av personinntekten, se SSV § 3‑5 annet ledd. Personinntekt fastsettes hver for seg for lønn fra den norske stat for arbeid i utlandet og eventuell annen inntekt som er skattepliktig i Norge.

Skattyter bosatt i utlandet skal ved beregning av grunnlaget for fellesskatt til staten på vanlig måte ha fradrag for alle kostnader knyttet til inntekter som skattlegges i Norge, samt for kostnader som ikke er knyttet til noen inntekt, etter de samme reglene som for personer bosatt i Norge. Minstefradrag beregnes av den skattepliktige lønnsinntekten og fradras i grunnlaget for beregningen av fellesskatt til staten på denne.

Skattytere bosatt i utlandet har ikke rett til personfradrag.

Om satsen for fellesskatt, se SSV § 3‑5 annet ledd, jf. § 3‑2 annet ledd annet strekpunkt.

Utsendt utenrikstjenesteansatt som har stilling ved en norsk utenriksstasjon, og arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) med fast tjenestested i utlandet, anses skattemessig bosatt i Norge, se sktl. § 2‑1 åttende ledd første punktum. Se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted , U-19-2.4.1 Norske utenrikstjenesteansatte om hvilke persongrupper dette gjelder. Slike personer er også fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune på lønn fra den norske stat, på samme måte som personer bosatt i utlandet, se sktl. § 2‑36 tredje ledd annet punktum. Disse skattyterne har rett til personfradrag på vanlig måte.

For andre skattyter som arbeider i utlandet med lønn fra den norske stat og som er skattepliktig som bosatt i Norge, gjelder det ikke noe fritak for skatt til kommune og fylkeskommune. For disse gjelder de ordinære skattesatsene på inntekt som gjelder lønnen fra den norske stat.

Personer som anses bosatt i Norge kan kreve nedsettelse av skatt etter ettårsregelen. Nærmere om anvendelsen av ettårsregelen for lønn fra den norske stat, se U-17-2.10 Skattenedsettelse ved lønn fra den norske stat .

Om utenlandstillegg, se U-17-9 Utenlandstillegg .

Norske statsborgere ansatt i den norske stat er pliktig medlem av folketrygden selv om de anses skattemessig bosatt utenfor Norge, jf. ftrl § 2‑5. Det skal derfor fastsettes trygdeavgift etter vanlige regler på lønn som skattlegges etter SSV § 3‑5 annet ledd, se emnet P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning.

Om skattlegging av sokkelarbeidere som er bosatt i Norge, se emnet S-18 Sokkelarbeidere.

For personer som ikke anses bosatt i Norge etter norsk intern rett, kan inntekt opptjent av arbeid knyttet til utvinning etter og utvinning av undersjøiske petroleumsvirksomhet, herunder rørledningstransport på norsk kontinentalsokkel, bare skattlegges etter petroleumsskatteloven. Om når en person anses bosatt i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted.

Skattytere som i samme inntektsår også er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3, skattlegges etter de alminnelige regler for denne inntekten, jf. petrsktl. § 2 annet ledd annet punktum. For kommuneskatten gjelder de vanlige regler om skattestedet for personer som ikke er bosatt i Norge, se petrsktl. § 2 annet ledd tredje punktum jf. sktl. § 3‑4. Om skattestedet, se emnet S-16 Skattestedet, S-16-2.3 Personlige skattytere ikke skattepliktig som bosatt i Norge.

Dersom skattyter utelukkende er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, kan han kreve standardfradrag etter sktl. § 6‑70, jf. petrsktl. § 2 første ledd annet punktum. Skattyter kan imidlertid også velge å kreve fradrag etter de ordinære reglene dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Ved krav om standardfradrag gis det også fradrag for fagforeningskontingent, minstefradrag, tilskudd til pensjonsordning og særskilt fradrag for sjøfolk, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. I tillegg kan skattyter få skattefri dekning av:

• fri kost og losji på plattform og annen sokkelinnretning, se emnet S-18 Sokkelarbeidere, S-18-2.1 Fri kost og losji på plattform og annen sokkelinnretning
• reise mellom helikopterbase og plattformen, se emnet S-18 Sokkelarbeidere, S-18-2.3.2 Reisen mellom helikopterbasen og plattform
• fri kost og losji på yrkesreise, se emnet S-18 Sokkelarbeidere, S-18-2.3.3 Reisen mellom hjem og helikopterbasen

Skatteavtale som Norge har inngått med det landet hvor skattyter anses bosatt vil kunne begrense skatteplikten til Norge. Før en kan ta stilling til en eventuell norsk beskatningsrett må det derfor avklares om

• Norge har inngått skatteavtale med skattyters bostedsstat
• skatteavtalen også omfatter kontinentalsokkelen. (NSAs geografiske virkeområde er angitt i art. 3 nr. 1 a), se også emnet U-6 Utland – allment om skatteavtaler.)
• arbeid på kontinentalsokkelen er regulert ved særskilte artikler eller gjelder den alminnelige artikkel vedrørende lønnsarbeid, eventuelt med spesielle modifikasjoner. (Se NSA art. 21, spesielt nr. 7 og nr. 1, 2 og 3, jf. HRD i Utv. 1993/12 (Rt. 1992/1401).)

HRD 8. juni 2021 (HR-2021-1243-A) gjaldt Norges beskatningsrett til lønnsinntekt etter sokkelbestemmelsene i skatteavtalene med Belgia og Spania. Spørsmålet gjaldt sokkelbestemmelsenes geografiske virkeområde og telling av antall dager. Sokkelbestemmelsenes geografiske virkeområde er angitt å være «utenfor kysten», og Høyesterett kom til at den indre grensen for sokkelbestemmelsene går helt inne ved land, dvs. at også området innenfor grunnlinjen er omfattet. Sokkelbestemmelsene har en tidsavgrensning som gjør beskatningsretten avhengig av om skattyters arbeidsperiode overstiger 30 dager eller ikke. Høyesterett kom til at friperioder ikke skal telle med ved beregning av antall dager. Dommen får betydning for tolkningen av skatteavtaler med lik eller tilsvarende ordlyd som skatteavtalene med Belgia og Spania.

Det er ingen særregler for artister bosatt i Norge.

Artister og sportsutøvere som er bosatt i utlandet er ikke skattepliktige etter skatteloven, jf. sktl. § 2‑35 første ledd. Disse er i stedet skattepliktige til staten for bruttoinntekten etter lov 13. desember 1996 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. (artistskatteloven), jf. artistskatteloven § 1.

Med utenlandsk artist forstås person som er bosatt i utlandet, og som utøver økonomisk aktivitet som artist, herunder aktivitet som idrettsutøver eller ved opptreden med religiøst, politisk, sosialt eller veldedig innhold, jf. artistskatteloven § 2. Dette vil f.eks. gjelde skuespillere (ikke iscenesettere), sangere, musikere, tradisjonelle idrettsutøvere, golfspillere, ryttere og seilere mv. Plikt til å svare skatt av inntekt fra artistvirksomhet gjelder uavhengig av om inntekten tilfaller artisten selv, dennes representant/oppdragsgiver eller et foretak.

Artister som omfattes av artistskatteloven skattlegges ved at den som utbetaler honorar mv. foretar skattetrekk i bruttogodtgjørelsen og innbetaler dette, jf. artistskatteloven § 7. Arrangøren skal etter sktfvl. § 8‑8 annet ledd levere melding om arrangementet ved bruk av skjema RF-1091 (melding fra arrangør/plassutleier om artist(er). På bakgrunn av opplysningene som er gitt i skjemaet sender Skatteetaten en oppgjørsblankett, skjema RF-1092 til den som er trekkpliktig etter artistskatteloven. I dette skjemaet skal den trekkpliktige gi opplysninger om skattepliktige ytelser som er utbetalt til artisten i forbindelse med arrangementet, og eventuelle fradragsberettigede utgifter.

Skatteplikt etter artistskatteloven faller bort, og avløses av skatteplikt etter skatteloven, fra og med inntektsåret forut for det inntektsår da vilkårene i sktl. § 2‑1 annet ledd for å anses bosatt er oppfylt, jf. artistskatteloven § 1 annet ledd første punktum. En artist som blir skattepliktig som bosatt i Norge i 2025, skal derfor skattlegges etter de alminnelige reglene også for inntektsåret 2024. Om vilkårene for skattemessig bosted, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted.

Om arbeidsgiveravgift, se emnet A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag, A-14-4.6 Utenlandske artister mv..

En artist bosatt i en annen EØS-stat, og som ikke anses skattemessig bosatt i Norge, kan etter inntektsårets utløp kreve å bli skattlagt etter skattelovens regler for begrenset skattepliktige. Trukket skatt etter artistskatteloven § 7 omgjøres da til forskuddstrekk eller forskuddsskatt, jf. artistskatteloven § 1 annet ledd.

Se også emnet K-7 Kunstnere.

Om takseringsregler for utenlandske artister, se forskrift 8. desember 2023 nr. 1976 om takseringsregler til bruk ved beskatningen av utenlandske artister for inntektsåret 2024 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister.

Artister og sportsutøvere som har inntekt av yrkesmessig opptreden i et annet land enn bostedslandet, skal etter NSA skattlegges i den stat hvor virksomheten er utøvet, se art. 17 nr. 1. Om hvilke inntekter dette omfatter for sportsutøvere, se FIN 21. desember 1992 i Utv. 1993/1580 og FIN 23. februar 2006 i Utv. 2006/490.

Er dobbeltbeskatning forebygget gjennom kreditmetoden, skal inntekten også skattlegges i bostedslandet. Ellers skal slik inntekt unntas fra skattlegging i bostedslandet. Progresjonsforbeholdet gjelder ikke slik inntekt.

Norske studenter som oppholder seg i utlandet for å studere, omfattes av de vanlige reglene om skattemessig bosted ved inn- og utflytting, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted. Norske studenter som er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett, er fullt skattepliktige til Norge for all sin inntekt og formue, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd. De har også krav på alminnelige inntekts- og skattefradrag og fradrag for gjeld ved formuesbeskatningen.

Om skattlegging av personer som mottar stipend, lønn eller lignende ytelser i forbindelse med studiet, se emnene S-19 Stipend, M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, U-5 Utgiftsgodtgjørelse og U-3 Utdanning – tilskudd og kostnader.

Utenlandske studenter som oppholder seg i Norge for å studere, er ikke skattepliktige i Norge for formue i og inntekt fra utlandet, jf. sktl. § 2‑30 annet ledd. Dette gjelder også for utenlandske studenter som anses skattemessig bosatt i Norge. Denne regelen omfatter ikke utenlandske universitetsstipendiater og tilsvarende, se FIN 8. september 2006 i Utv. 2006/1348. Annen inntekt og formue vil være skattepliktig etter alminnelige regler, med mindre noe annet følger av skatteavtale.

Noen skatteavtaler har egne bestemmelser som gjelder studenter og lærlinger av ulike kategorier. Bestemmelsene varierer både med hensyn til hvem som omfattes og i hvilken grad den norske beskatningsretten er begrenset. Dette betyr at man alltid må vurdere den aktuelle avtalebestemmelse konkret.

I henhold til art. 20 i NSA skal en student eller forretningslærling være fritatt for beskatning av pengebeløp han mottar fra utlandet til sitt opphold, sin undervisning eller utdannelse. Det er et vilkår at oppholdet utelukkende er motivert i vedkommendes utdannelse eller opplæring. Når det gjelder studier er skattefritaket begrenset til studier som omfattes av offentlig økonomisk studieordning i studiestaten (i Norge; Statens lånekasse for utdanning). Det er ikke krav om at studenten faktisk mottar eller har krav på slik studiestøtte. Universitetsstipendiater og tilsvarende omfattes ikke av art. 20 i NSA, se FIN 8. september 2006 i Utv. 2006/1348.

I noen skatteavtaler er det et vilkår for at en student skal få skattefritak i oppholdslandet for lønn for arbeid utført der, at hensikten med arbeidet er å få praktisk erfaring i tilknytning til studiene. I slike tilfeller er heller ikke lønn utbetalt fra en arbeidsgiver i oppholdslandet skattepliktig der. Lønnsinntekten kan bare skattlegges i bostedslandet også når lønnen er utbetalt fra en arbeidsgiver i et annet land. Dersom arbeidsforholdet er formidlet av organisasjoner som ELSA, IAAS, AIESEC eller IAESTE og ikke overstiger 3 måneder, kan en legge til grunn at praksisen har den nødvendige tilknytning til studiene.

Det er særskilte bestemmelser vedrørende skattleggingen av studenter fra Færøyene og Island i pkt. IX i protokollen til NSA.

Person bosatt i Norge er skattepliktig for styrehonorar fra utenlandsk selskap etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd.

En person som ikke er bosatt i Norge, er skattepliktig for lønn, honorar mv. som direktør, styremedlem, medlem av kontrollkomité o.l. i et selskap eller innretning som hører hjemme i Norge og for gratiale, tantieme eller lignende fra et slikt selskap mv., jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav e og f, selv om han ikke har oppholdt seg i Norge. Dette gjelder også pensjon som skriver seg fra verv som nevnt til personen selv, men ikke til ektefelle eller barn etter hans død. Se FIN 15. april 1996 i Utv. 1996/816. Slike personer skattlegges i skatteklasse 0, jf. sktl. § 15‑4 sjette ledd, jf. fjerde ledd, dersom de ikke blir skattlagt i ordningen for kildeskatt på lønn. Om kildeskatt på lønn, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere. Om beregning av trinnskatt, se emnet P-14 Personinntekt – trinnskatt. Om minstefradrag, se emnet M-6 Minstefradrag.

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag kan vanligvis skattlegges i den stat hvor det selskapet som yter godtgjørelsen er hjemmehørende, se art. 16 i NSA. Etter skatteavtalen med USA skal styrehonorar skattlegges etter reglene for inntekt av fritt yrke.

Dersom Norge er bostedsland og dobbeltbeskatning i skatteavtalen er forebygget gjennom kreditmetoden, skal styregodtgjørelsen mv. også skattlegges i Norge. I andre tilfeller skal slik godtgjørelse unntas fra skattlegging i Norge.

Pensjon, uføreytelser, livrente mv. utbetalt fra utenlandsk privat foretak eller offentlig myndighet til personer bosatt i Norge, er skattepliktige hit, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd. Dette gjelder også pensjoner utbetalt fra internasjonale organisasjoner og institusjoner, herunder FN og NATO, selv om lønnsinntekt ville vært skattefri, se Utv. 1965 s. 403 og Utv. 1996 s. 1166. Om et tilfelle hvor utbetalinger av «retirement fee» fra United Nations Joint Staff Pension Fund UUNJSPF) ble ansett som pensjonsytelser, se sktl. § 5‑40 jf. § 5‑1. Utbetalingene ble dermed ikke omfattet av skatteprivilegiene i artikkel 5 seksjon 18b i Overenskomst om de Forenede Nasjoners privilegier og immunitet fra 1946 fra 1946, se SKNS1-2025-37.

Pensjonsutbetalinger fra EU til tidligere ansatte ved EU-byråer som er innlemmet i EØS-avtalen og hvor tilpasningsteksten i EØS-komiteens beslutning inneholder en henvisning til at det skal innrømmes privilegier og immunitet i tråd med EUs protokoll om privilegier og immunitet, kan være underlagt visse skatteprivilegier på nærmere vilkår, jf. Finansdepartementets uttalelse av 7. juni 2023.

Når ansatte i FN avslutter tjenesten før de har opptjent pensjonsrettigheter og derfor får tilbakebetalt pensjonsinnskuddet, skal denne betalingen behandles som lønn, se U-17-3.6.1 Generelt. Tilsvarende kan anses å gjelde for andre organisasjoner og for andre ytelser som skjer i forbindelse med arbeidsforholdets opphør eller kort tid etter, dersom de er såpass sterkt knyttet til arbeidsforholdet at det er mest naturlig å klassifisere de som lønn, og som dermed kan være omfattet av skatteprivilegier for lønn.

Det svares kildeskatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger til person som er skattemessig bosatt i utlandet etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2‑3 fjerde ledd. Skatteplikten gjelder slike utbetalinger som er skattepliktig inntekt etter sktl. § 5‑1 første ledd, § 5‑40 eller § 5‑42 bokstav a når utbetalingen skjer

• fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning
• fra person, selskap eller innretning som er skattepliktig til Norge, når mottakeren har opptjent pensjonspoeng i folketrygden eller
• fra andre når det er gitt fradrag for innbetalingen etter sktl. § 6‑46, § 6‑47 eller § 6‑72

Om hva som er pensjoner, se emnet P-2 Pensjon – allment, P-2-1 Generelt om pensjon. Om hva som er føderåd, se emnet F-36 Føderåd, F-36-1 Definisjon av føderåd. Utbetalt livrente er som utgangspunkt skattepliktig etter sktl. § 5‑1, og faller dermed som utgangspunkt inn under reglene. Livrenter hvor skatteplikten etter sktl. § 5‑41 er begrenset til det som overstiger tilbakebetaling av premie for forsikringen, omfattes likevel ikke. Om slike livrenter, se emnet F-24 Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring), F-24-5 Inntektsbeskatning ved utbetaling.

Barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger anses ikke som personinntekt, jf. sktl. § 12‑2 bokstav b annet punktum, og det skal ikke svares kildeskatt av slik barnepensjon, jf. SSV § 3‑5 fjerde ledd.

Uføreytelser faller inn under sktl. § 5‑42 bokstav a og skattlegges som lønnsinntekt, se emnet P-13 Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser, P-13-7 Trygdeytelser, men omfattes av kildeskatteplikten.

Ikke alle ytelser som faller inn under sktl. § 5‑42 omfattes av kildeskatteplikten. Dette gjelder for eksempel arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven og utdelinger fra legater mv.

Det skal svares kildeskatt ved utbetaling av pensjon og uføretrygd fra folketrygden og pensjon og uføreytelser fra offentlig tjenestepensjonsordning til enhver person bosatt utenfor Norge etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2‑3 fjerde ledd bokstav a.

Mottaker som har opptjent pensjonspoeng i folketrygden, skal svare kildeskatt ved utbetalinger av pensjon og uføreytelser

• fra person, selskap eller innretning hjemmehørende i Norge og
• fra person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter reglene om stedbunden skattlegging, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b

Det er uten betydning om opptjeningen av pensjonspoeng har sammenheng med arbeid som er utført for den som utbetaler pensjonen.

Ved utbetaling av pensjon eller uføreytelser fra person, selskap eller innretning som ikke er skattepliktig til Norge, skal det svares kildeskatt hvis det er gitt fradrag for innbetalingen til pensjonsordningen etter sktl. § 6‑46, § 6‑47 og § 6‑72, se sktl. § 2‑3 fjerde ledd bokstav c.

Satsen for kildeskatten fastsettes i det årlige skattevedtaket. For 2025 og 2026 er kildeskattesatsen 15 %, jf. SSV § 3‑5 fjerde ledd første punktum.

For person bosatt i en annen EØS-stat er det i sktl. § 17‑10 gitt regler om begrensing av kildeskatten på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser mv. Vilkårene for begrensning er at skattyter

• har opptjent retten til pensjonen eller uføreytelsen mv. i Norge ved fri bevegelighet for arbeidstakere innenfor EØS-området, og
• har såvidt lav inntekt i bostedsstaten at han ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten

I slike tilfeller skal kildeskatten settes ned til det beløpet skatten på pensjonen og/eller uføreytelsen mv. ville blitt beregnet til om skattyter hadde vært skattepliktig som bosatt etter sktl. § 2‑1, jf. § 17‑10 annet ledd første punktum. Ved denne beregningen skal det gis minstefradrag etter sktl. §§ 6‑30 til 6-32 og personfradrag etter sktl. § 15‑4 første ledd. Disse fradragene beregnes forholdsmessig etter forholdet mellom skattepliktig inntekt etter sktl. § 2‑3 fjerde ledd og skattyters samlede inntekter i Norge og i utlandet. Det skal også gis forholdsmessig skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16‑1, jf. sktl. § 17‑10 annet ledd siste punktum. Fradraget gis etter vanlige regler, men begrenses forholdsmessig på samme måte som minstefradrag og personfradrag.

Skattyter kan først kreve at kildeskatten settes ned etter sktl. § 17‑10 når skatten er fastsatt for det aktuelle inntektsåret. Skattyter kan ikke få slik skatteberegning hensyntatt på forskuddsstadiet. Skattyter må dokumentere at vilkårene for begrensing av kildeskatten er oppfylt, herunder at retten til pensjon/trygd er opptjent i Norge ved utøvelse av retten til fri bevegelse for arbeidstakere etter EØS-avtalen.

Skattyter bosatt i annen EØS-stat kan på visse vilkår kreve at skatten beregnes etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge, og skattyter gis da fradrag i inntekten etter reglene i sktl. § 6‑71, se U-17-14 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge. For skattyter som får fradrag etter reglene i sktl. § 6‑71, skal de ordinære skattesatsene for trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt gjelde, se SSV § 3‑5 fjerde ledd annet punktum.

Om vilkårene for skattebegrensning for personer bosatt i annen EØS-stat, se emnet S-12 Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne, S-12-1.1 Hvem som har krav på skattebegrensning.

Om vilkårene for skattefradrag for pensjonister bosatt i annen EØS-stat, se emnet S-13 Skattefradrag for pensjonsinntekt, S-13-2.4 Skattefradraget og kildeskatt på pensjon.

Skatteavtalene har forskjellige regler om i hvilket land pensjon og uføreytelser mv. skal skattlegges. Etter noen skatteavtaler kan alle pensjoner og uføreytelser mv. bare skattlegges i bostedslandet. Etter andre skatteavtaler kan alle eller noen typer av pensjoner og uføreytelser mv. skattlegges i utbetalingslandet. Det vil da følge av skatteavtalen om bostedslandet skal gi kreditfradrag for skatten i utbetalingslandet eller om bostedslandet skal unnta pensjonen eller uføreytelser mv. fra skattlegging.

Etter NSA art. 18 nr. 1 kan pensjon, livrente og utbetaling i henhold til sosiallovgivningen (i Norge folketrygdloven mv.) skattlegges både i utbetalingslandet og bostedslandet. Danmark, Finland og Sverige har vedtatt overgangsregler til de nye reglene i skatteavtalen fra 2009 som innebærer at Norge har eksklusiv beskatningsrett i visse tilfeller. Se St.prp. nr. 54 (2007–2008). Uføreytelser fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger kan bare skattlegges i bostedslandet, jf. NSA art. 22 nr. 1.

Når en person som er skattemessig bosatt i Norge mottar pensjon/uføreytelse mv. som kan skattlegges i utbetalingslandet, og skatteavtalen anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning av slik inntekt, skal pensjonen/uføreytelsen mv. også skattlegges i Norge. Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment.

Anvender skatteavtalen fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning av slik inntekt, skal inntekten unntas fra skattlegging i Norge. Det samme gjelder i utgangspunktet når det følger av skatteavtalen at pensjonen/uføreytelsen mv. bare kan skattlegges i utbetalingslandet. Etter noen skatteavtaler kommer imidlertid den alternative fordelingsmetoden til anvendelse. Se f.eks. skatteavtalene med Australia (art. 18 nr. 2, jf. art. 23 nr. 2 b), Portugal (art. 19 nr. 2 a, jf. art. 23 nr. 2 b) og Storbritannia (art. 18 nr. a, jf. art. 25 nr. 1 b), som gjelder for offentlig pensjon når denne bare skal skattlegges i utbetalingsstaten. Nærmere om unngåelse av dobbeltbeskatning etter den alternative fordelingsmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-3 Den alternative fordelingsmetoden.

Offentlige trygdeytelser som for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger og dagpenger ved arbeidsløshet til personer som anses skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktig hit, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd.

Det er i utgangspunktet ikke hjemmel for å skattlegge offentlige trygdeytelser som for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet til personer som ikke anses som bosatt/hjemmehørende i Norge.

Sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden, jf. ftrl. § 8‑19, skal likevel behandles som lønnsinntekt, se U-17-13.1.1 Generelt.

For en person uten skatteplikt som bosatt i Norge opphører skatteplikten for sykepengene dersom mottakeren forlater Norge under arbeidsgiverperioden. Korte opphold i utlandet under sykdom anses likevel ikke å avbryte et «midlertidig opphold innen riket», dersom hensikten er å komme tilbake. Se FIN 19. august 1997 i Utv. 1998/564.

Sykepenger og foreldrepenger som utbetales av arbeidsgiver, og som refunderes av NAV, skal behandles som offentlig trygdeytelse, se U-17-8.1.1 Sykepenger mv. utbetalt av trygdemyndighetene. Utbetalinger av sykepenger og foreldrepenger utover de beløp som refunderes av NAV etter folketrygdloven, behandles som lønnsinntekt.

Noen skatteavtaler regulerer beskatningsretten til utbetalinger i henhold til sosiallovgivningen i skatteavtalens bestemmelse om pensjon. Dette omfatter bl.a. sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet. Se f.eks. NSA art. 18.

Sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet som utbetales av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) til person bosatt i et annet nordisk land, kan etter NSA art. 18 nr. 1 skattlegges i Norge.

Sykepenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet som utbetales av trygdemyndighetene i et annet nordisk land til person bosatt i Norge, kan etter NSA art. 18 også skattlegges i utbetalingsstaten. For å unngå dobbeltbeskatning kan skattyter kreve kreditfradrag for den betalte utenlandske skatten. Om forebygging av dobbeltbeskatning gjennom kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment.

Når skatteavtalen ikke uttrykkelig regulerer utbetalinger i henhold til sosiallovgivningen, omfattes sykepenger mv. av bestemmelsen om «annen inntekt». Retten til å skattlegge «annen inntekt» er i skatteavtalene normalt forbeholdt bostedsstaten. Etter noen skatteavtaler kan ytelsene også skattlegges i utbetalingsstaten.

Sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden vil i skatteavtale være regulert av bestemmelsen om lønn, se NSA art. 15 for sykepenger utbetalt av privat arbeidsgiver og art. 19 for sykepenger utbetalt av offentlig arbeidsgiver. Sykepenger og foreldrepenger som utbetales av arbeidsgiver, og som refunderes av NAV, skal behandles som om ytelsen var utbetalt av trygdemyndighetene, se U-17-8.2.1 Sykepenger mv. utbetalt av trygdemyndighetene. Utbetalinger av sykepenger og foreldrepenger utover de beløp som refunderes av NAV etter folketrygdloven, behandles som lønnsinntekt.

Nærmere om skatteplikten for lønnsinntekt, se U-17-1 Lønnsinntekter, generelt til og med U-17-5 Studenter.

Personer som er skattepliktig som bosatt i Norge og skattepliktig hit for lønnsinntekt opptjent i utlandet, har rett til fradrag på vanlig måte for kostnader knyttet til denne inntekten.

Har skattyter vært bosatt i Norge en del av året, er det fradragsrett for kostnader som knytter seg til inntekt som er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 6‑92 første punktum. Dette gjelder f.eks. reisekostnader, flyttekostnader mv. Tilsvarende gjelder fagforeningskontingenter og pensjonspremier. Om minstefradrag, se emnet M-6 Minstefradrag.

Personer som blir skattemessig bosatt i Norge i løpet av inntektsåret og er i kildeskatteordningen for lønnsinntekt, har ikke rett til fradrag i inntekt som skattlegges i ordningen. Om kildeskatt på lønn, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere.

Om grensegjengere, se emnet U-11 Utland – grensegjengere.

Utenlandske arbeidstakere som har begrenset skatteplikt etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstavene d, k, l, m og n eller annet ledd, har som utgangspunkt rett til fradrag for kostnader knyttet til inntekt som er skattepliktig til Norge.

I stedet for å bli skattlagt etter ordinære regler og kreve fradrag for faktiske kostnader, kan skattytere som er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d til f eller annet ledd, velge å benytte ordningen med kildeskatt på lønnsinntekt. Skattyter har da ikke rett til noen fradrag. Skattlegging etter kildeskatteordningen kan foretas til og med det første året hvor skattyter anses bosatt i Norge. Nærmere om kildeskatteordningen, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere.

Velger skattyter å ikke bli skattlagt etter kildeskatteordningen, gjelder fradragsretten for følgende kostnader knyttet til den lønnsinntekten som skattlegges i Norge

• faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget som et alternativ til minstefradraget, se emnet M-6 Minstefradrag, M-6-4 Hvilke kostnader inngår i minstefradraget
• avstandsfradrag for arbeidsreise, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser
• merkostnader ved arbeids- eller yrkesopphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, se emnene om merkostnader
• gjeldsrenter på lån knyttet til fast eiendom som skattyteren eier i Norge, under forutsetning av at gjeldsrentene ikke dekkes av inntekter av den faste eiendommen, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter

Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor et hjem i en annen stat, kan kreve fradrag for merkostnader ved å oppholde seg utenfor hjemmet i utlandet, se emnet M-5 Merkostnader – pendler med hjem i utlandet. Skattyter kan da ikke samtidig kreve fradrag for merkostnader ved å pendle mellom boliger i Norge, jf. FSFIN § 6‑13‑10 tredje ledd.

Om skillet mellom yrkesopphold og pendleropphold, og mellom yrkesreise og besøksreise, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Nærmere om vilkårene for fradrag og størrelsen av fradrag ved yrkesreise/yrkesopphold, se emnene om merkostnader.

Standardfradraget for utenlandske sjøfolk, utenlandske sokkelarbeidere og utenlandske personer som er begrenset skattepliktige for arbeid knyttet til virksomhet på den norske kontinentalsokkelen eller i de økonomiske sonene etter sktl. § 2‑3 tiende ledd bokstavene k, l, m, eller n, se U-17-1.2 Intern rett, bosatt i utlandet , er 10 % regnet av den arbeidsinntekt som inngår i grunnlaget for minstefradraget, se emnet M-6 Minstefradrag. Fradraget kan ikke settes høyere enn kr 40 000.

I tillegg til standardfradraget kan det gis følgende inntektsfradrag når vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd:

• minstefradrag
• særskilt fradrag for sjøfolk
• fradragsberettiget tilskudd til norsk offentlig eller privat pensjonsordning i arbeidsforhold samt utenlandsk pensjonsordning etter sktl. § 6‑72
• fradragsberettiget fagforeningskontingent

Andre fradrag, f.eks. faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget, fradrag for arbeidsreise eller merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, kan ikke kreves i tillegg til standardfradraget.

Ikke-betalte fradragsberettigede kostnader som er knyttet til arbeidsinntekter som skattlegges i Norge, kan fradras på det tidspunktet skattyters skatteplikt som bosatt i Norge etter intern rett opphører eller skattyter avslutter et midlertidig opphold her med begrenset skatteplikt. Tilsvarende kan kostnader som er betalt før innflytting og som refererer seg til inntekter som er skattepliktige i Norge, fradras i det året skatteplikten inntrer, jf. sktl. § 14‑3 fjerde ledd bokstav d.

Personlig skattyter bosatt innenfor EØS-området med begrenset skatteplikt etter sktl. § 2‑3, og som ikke skattlegges i kildeskatteordningen for lønn, kan på visse vilkår kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all inntekt og formue, jf. sktl. § 6‑71. Personer som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven kan også kreve fradrag etter sktl. § 6‑71 dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, se FIN 9. januar 2006 i Utv. 2006/332. Fradragsretten omfatter alle ordinære fradrag, se U-17-14.2 Ordinære fradrag.

Fradragsretten omfatter også gjeldsrenter, men vilkårene er noe annerledes enn for ordinære fradrag. Skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter, blir skattepliktig for finansinntekter, se U-17-14.3 Fradrag for gjeldsrenter og skatteplikt for finansinntekter.

Fradragsretten omfatter i utgangspunktet alle ordinære fradrag etter skattelovens alminnelige regler, jf. sktl. § 6‑71 første ledd. Dette innebærer bl.a. at personfradrag og minstefradrag mv. ikke skal avkortes.

Fradrag etter denne regelen er betinget av at hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet, skattlegges i Norge, jf. sktl. § 6‑71 første ledd første punktum. Er minst 90 % av inntekten skattlagt i Norge, kan det legges til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt, se Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) kap. 9.5.1.1.

Sammenligningsgrunnlaget er i utgangspunktet skattyters inntekt før fradrag i de ulike land. Den norske delen av sammenligningsgrunnlaget fastsettes på samme måte som ved fastsetting av personinntekt etter sktl. kap. 12. Den utenlandske delen av sammenligningsgrunnlaget fastsettes etter tilsvarende prinsipper.

Ektefellenes samlede inntekt legges til grunn ved vurderingen av om hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt skattlegges i Norge.

Samboere er i utgangspunktet ikke likestilt med ektefeller ved anvendelsen av sktl. § 6‑71 første ledd. Kreves fradrag for kostnader der samboere etter ordinære fradragsregler skal ses under ett, må samboers inntekt tas i betraktning ved vurderingen av om en tilstrekkelig del av den samlede inntekten er skattepliktig i Norge. Dette vil for eksempel gjelde krav om foreldrefradrag for samboere med felles barn, se FIN 17. februar 2006 i Utv. 2006/489.

Fradrag for alle gjeldsrenter er betinget av at hele eller tilnærmet hele skattyterens samlede inntekt (globalinntekt) skattlegges i Norge det aktuelle inntektsåret, jf. sktl. § 6‑71 annet ledd første punktum. Er minst 90 % av inntekten skattlagt i Norge, kan det legges til grunn at vesentlighetskravet er oppfylt, se Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kap. 11.4.3.1.

Sammenligningsgrunnlaget er i utgangspunktet skattyters totale inntekt før fradrag i de ulike land. Den norske delen av sammenligningsgrunnlaget er brutto inntekter som er skattepliktige i Norge etter sktl. § 2‑3. Ved fastsettingen av den utenlandske delen av sammenligningsgrunnlaget må det anvendes samme inntektsbegrep som i norsk rett.

Skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter med hjemmel i sktl. § 6‑71, må kunne dokumentere at vilkårene for fradrag er oppfylt.

Har skattyter inntekt av virksomhet eller fast eiendom i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale, skal fradraget for gjeldsrenter begrenses på samme måte som for personer bosatt i Norge, jf. sktl. § 6‑91.

Ved anvendelsen av bestemmelsen i skatteloven § 6‑91 om fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet, skal personer med begrenset skatteplikt til Norge likestilles med personer som er bosatt i Norge etter både intern rett og skatteavtale. Dette betyr at fradraget for gjeldsrenter bare skal begrenses når skattyter har fast eiendom eller virksomhet i et land som Norge har en skatteavtale med som anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Fradraget for gjeldsrenter skal likevel ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for unngåelse av dobbeltbeskatning, jf. skatteloven § 6‑91 første ledd annet punktum. Når skattyter har krav på og krever helt eller delvis fradrag for gjeldsrentene i den andre EØS-staten, skal fradraget i Norge avkortes tilsvarende, jf. skatteloven § 6‑91 første ledd tredje punktum.

For skattyter som har virksomhet eller annen fast eiendom enn bolig og fritidseiendom i sitt hjemland gjelder følgende:

• Skattyter fra Italia eller Kroatia har ikke rett til rentefradrag i Norge. Alle rentene vil bli fordelt til fradrag i utlandet etter skatteloven § 6‑91. Eventuell bolig/fritidsbolig skattyter eier i tillegg vil da bare inngå i verdien av skattyters samlede eiendeler, jf. skatteloven § 6‑91 annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum.
• Skattyter fra Italia eller Kroatia som både har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland og skattepliktig formue i Norge i form av fast eiendom eller virksomhet som drives gjennom et fast driftssted her, har rett til et forholdsmessig rentefradrag.
• Skattyter fra øvrige EØS-land som har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland har rett til fullt rentefradrag i Norge.

Har skattyter fast eiendom eller virksomhet i et annet land enn sitt hjemland, skal fradraget for gjeldsrenter begrenses når den faste eiendommen eller virksomheten ligger i et land som Norge har en skatteavtale med som anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Dette gjelder likevel ikke om han har bolig eller fritidsbolig i et EØS-land der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for unngåelse av dobbeltbeskatning. I tillegg til Italia og Kroatia, gjelder denne begrensningen i fradragsretten for Benin, Bonaire, Bosnia Hercegovina, Brasil, Egypt, Elfenbenskysten, Filippinene, Indonesia, Israel, Kenya, Kina, Malaysia, Marokko, Montenegro, Pakistan, Saba, St. Maarten, St. Eustatius, Sri Lanka, Sør-Korea, Tunisia, USA og Zimbabwe.

Skattytere fra samtlige EØS-land som ikke har fast eiendom eller virksomhet i utlandet, har rett til fullt rentefradrag i Norge.

Oppfyller ikke skattyter 90 %-kravet, men har gjeldsrenter til fremme av virksomhet som er skattepliktig i Norge, kan det likevel kreves fradrag for disse gjeldsrentene, jf. sktl. § 6‑40 fjerde ledd.

En skattyter med begrenset skatteplikt som krever fradrag for gjeldsrenter etter samme regler som for bosatte, skal skattlegges for renteinntekter og andre finansielle inntekter med kilde i Norge, se sktl. § 2‑3 tredje ledd. Skatteplikten omfatter renteinntekter og andre finansielle inntekter fra en debitor som er bosatt eller hjemmehørende i Norge, eller som har fast driftssted her. Det er en forutsetning at skatteavtalen gir Norge adgang til å skattlegge renteinntekten.

Plikt til å foreta norsk skattetrekk påhviler også utenlandske arbeidsgivere som har norske eller utenlandske arbeidstakere i sin virksomhet i Norge. Det er uten betydning for trekkplikten hvor lønnen utbetales.

Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter skattebetalingsloven oppfylles, jf. sktbl. § 4‑1 annet ledd. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter § 23 tredje ledd og § 24 annet ledd i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter skattebetalingsloven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren.