Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Deltakerfastsetting etter nettometoden skal som hovedregel gjennomføres for ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap og partrederi, jf. sktl. § 10‑40 første ledd. Se nærmere emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.2 Deltakerfastsetting. Om unntak, se nedenfor. Selskaper som omfattes av sktl. § 10‑40 første ledd er ikke egne skattesubjekter, jf. sktl. § 2‑2 annet ledd. Som utgangspunkt er det et vilkår for deltakerfastsetting etter nettometoden at selskapet driver virksomhet eller har drevet virksomhet. Det er en klar presumsjon for at selskaper registrert i Foretaksregisteret driver eller har drevet virksomhet og dermed skal omfattes av reglene om deltakerfastsetting etter nettometoden, se Ot.prp. nr. 92 (2004–2005) pkt. 1.6.3. Den vanlige avgrensningen mot ikke-økonomisk aktivitet gjelder også for selskaper med deltakerfastsetting. Om denne grensedragningen, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.2 Avgrensing mot ikke-økonomisk aktivitet – krav til overskuddsevne.

Sameier hvor det drives virksomhet er å anse som et ansvarlig selskap, og skal dermed omfattes av reglene om deltakerfastsetting etter nettometoden. Det samme gjelder et sameie som i Foretaksregisteret er registrert med en av de selskapsformer som nevnt i forrige avsnitt, selv om virksomheten er opphørt. Selskapet anses da ikke oppløst med mindre selskapet ikke har levert oppgaver og meldinger for de to foregående inntektsår, se emnet S-7 Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning, S-7-3.2 Opphør av virksomhet.

Reglene om deltakerfastsetting etter nettometoden gjelder ifølge sktl. § 10‑40 annet ledd ikke for

• samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten (ofte kalt «Joint Venture») som nevnt i selskapsloven § 1‑1 fjerde ledd
• selskaper som hovedsakelig driver produksjon av vannkraft, eller vindkraft, såfremt deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis. Dette gjelder også i byggefasen, såfremt det er bestemt at deltakerne skal selge det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis, se FIN 27. februar 2003 i Utv. 2003/576.

Reglene gjelder heller ikke for boligselskap der andelshaverne skattlegges etter sktl. § 7‑3 første ledd, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne.

Selskap som omfattes av lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skal skattlegges som aksjeselskaper, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav g.

Om ektefeller som deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

I selskap med deltakerfastsetting fastsettes skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt hos selskapet som om dette var skattyter, jf. sktl. § 4‑40 og § 10‑41 første ledd. Nettoresultatet fordeles på deltakerne og overføres til beskatning hos dem. Formue og alminnelig inntekt skal fordeles på alle deltakerne selv om noen av deltakerne ikke er skattepliktige for sin andel av formuen og/eller inntekten. Dette gjelder f.eks. hvor:

• Deltakeren er et vanlig aksjeselskap som ikke skattlegges for formue.
• Deltakeren er et skipsaksjeselskap som ikke skal skattlegges for inntekt eller formue, se sktl. § 8‑15.
• Deltakeren er ikke skattepliktig til Norge etter skatteavtale.

Om begrensning i fradrag for selskapets negative formue (underbalanse ved formuesfastsettingen) for kommandittister og stille deltakere, se S-5-3.2.3 Særlig om begrensning av negativ formue hos kommandittister og stille deltakere. Om begrensning i fradragsretten for underskudd, se S-5-3.3.6 Særlig om kommandittister og stille deltakere.

Som grunnlag for formuesbeskatning av deltakerne fastsettes det en nettoformue hos selskapet, som om det var et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 4‑40. Skattelovens vanlige regler om hva som skal regnes som bruttoformue, hvordan bruttoverdier fastsettes og hva som kan trekkes fra som gjeld, anvendes som utgangspunkt på selskapet, se emnene F-20 Formue og G-5 Gjeld. Driftsmidler (herunder næringseiendom), aksjer mv. og andeler i selskap med deltakerfastsetting som er eid av selskapet samt gjeld, skal som hovedregel inngå med sin fulle formuesverdi ved fastsettingen av formuesverdien på selskapets hånd, jf. sktl. § 4‑40, andre punktum. Dette gjelder også næringseiendom hvor formuesverdien er satt ned til 80 % av dokumentert omsetningsverdi etter sktl. § 4‑10 syvende ledd, se emnet F-20 Formue, F-20-7.2 Beregningsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting. Akvakulturtillatelser skal imidlertid medregnes med 25 % av omsetningsverdien, jf. sktl. § 4‑40 tredje punktum. Den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom formuesverdien av akvakulturtillatelsen og formuesverdien av selskapets øvrige eiendeler, skal verdsettes med 25 prosent, jf. sktl. § 4‑19 fjerde ledd.

Den fastsatte nettoformuen fordeles på deltakerne i samsvar med selskapsavtalen/selskapslovens regler. Fordeling foretas normalt etter eierandel ved utgangen av inntektsåret. Deltakerne antas å ha like eierandeler med mindre noe annet er avtalt. Dersom det foreligger skjev egenkapital i selskapet korrigeres dette mellom deltakerne, se S-5-3.2.5 Skjev egenkapital.

Ved fastsettingen av formuesverdien av andelen skal det ikke tas hensyn til individuelle poster hos deltakerne, som f.eks. over- eller underpris for andeler som deltakere har ervervet etter at selskapet ble stiftet.

Positiv formue kommer til beskatning hos deltakeren etter vanlige regler. Negativ formue kommer til fradrag i deltakerens øvrige formue og behandles på samme måte som gjeld.

Av den positive formue som tilordnes den enkelte deltaker etter at man bl.a. har tatt høyde for skjev egenkapital, skal kun 80 % av den tilordnede formuen tas med ved skattleggingen av deltakerens formue, jf. sktl. § 4‑40, tredje punktum. Negativ formue, etter at man har tatt høyde for skjev egenkapital, behandles på samme måte som annen gjeld, og fordeles forholdsmessig, jf. sktl. § 4‑19.

Kommandittist skattlegges for sin andel av selskapets netto formue. Innskudd som ikke er innkalt, er ikke formue for selskapet, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav a og ikke gjeld for deltakeren, jf. sktl. § 4‑3 første ledd bokstav a.

Når innskuddet er besluttet innkalt, skal hele den innkalte, men ikke innbetalte delen av innskuddet være tatt med som fordring i fellesregnskapet og være behandlet som formue i selskapet. Dette har som konsekvens at det innkalte, men ikke innbetalte beløpet, skal trekkes fra som gjeld hos kommandittisten.

Er gjelden i selskapet større enn formuesverdien av selskapets eiendeler, kan underbalansen bare føres til fradrag i deltakerens øvrige formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen som ikke er innkalt, jf. sktl. § 4‑41. Dette medfører at dersom innskuddet enten er fullt innbetalt eller det er fullt innkalt og ført som fordring i selskapet, kan slik underbalanse ikke føres til fradrag i kommandittistens øvrige formue.

Det skal ikke foretas justering av fradragsrammen ved formuesfastsettingen pga. deltakernes individuelle forhold, som f.eks. over- eller underpris ved erverv av andel.

Ektefeller kan på nærmere vilkår anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10‑48 med tilhørende forskrift FSFIN § 10‑48‑1. Om vilkårene, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

Er vilkårene oppfylt, skal formuen fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller eventuelt annen spesifisert fordeling, jf. FSFIN § 10‑48‑1 annet ledd bokstav b. Dersom ektefellene ønsker det, kan selskapet legge en annen fordeling til grunn i selskapsmeldingen. Ønsker ektefellene en annen fordeling enn den selskapet har innrapportert, kan de endre dette ved å legge en annen fordeling til grunn i deres skattemeldinger og deltakermeldinger.

Er vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere ikke oppfylt, skal formuen tilordnes den ektefellen som fremstår som deltaker.

Har deltakerne ulik egenkapital i finansregnskapet i forhold til sine eierandeler i selskapet (skjev egenkapital), må det tas hensyn til dette ved fordelingen av nettoformue mellom deltakerne. Deltakere som har en høy egenkapital i forhold til eierandelen, har en fordring på de som har forholdsmessig lavere egenkapital.

En deltakers fordring på/gjeld til de øvrige deltakerne beregnes på grunnlag av tallene i finansregnskapet. Dette gjøres ved at vedkommende deltakers egenkapital i selskapet reduseres med den egenkapitalen deltakeren ville ha hatt om egenkapitalen ikke hadde vært skjevt fordelt, dvs. deltakerens eierandel i selskapet multiplisert med den totale egenkapitalen ifølge finansregnskapet.

Når resultatet er negativt, trekkes dette fra andelen av nettoformuen før overføring til skattemeldingen. Er resultatet positivt, tillegges dette andelen av nettoformuen før overføring til skattemeldingen.

Eksempel

Eksempel

I et ansvarlig selskap har deltaker A kr 50 000 i egenkapital og 25 % eierandel, B har kr 40 000 og 35 % og C har kr 70 000 og 40 %. Summen av deltakernes egenkapital i selskapet blir da kr 160 000. Den enkelte deltakers gjeld/fordring blir som følger:

Tabellen viser eksempel på gjeld/fordring på den enkelte deltaker.

A:	50 000	-	(160 000 x 25 %)	=	+	10 000
B:	40 000	-	(160 000 x 35 %)	=	-	16 000
C:	70 000	-	(160 000 x 40 %)	=	+	6 000

A øker sin andel av nettoformuen med kr 10 000, B reduserer sin andel av nettoformuen med kr 16 000, og C øker sin andel av nettoformuen med kr 6 000.

Ved deltakerfastsetting etter nettometoden foretas et eget inntektsoppgjør for selskapet. Ved fastsettingen av resultatet på grunnlag av selskapets inntekter og kostnader, behandles selskapet som om det var eget skattesubjekt. Spørsmål om skatteplikt eller fradragsrett for selskapets inntekts- og fradragsposter avgjøres etter de alminnelige bestemmelser i skatteloven ut fra selskapets egne forhold. Om skattefritak for aksjeinntekter og inntekter fra annet selskap med deltakerfastsetting, se S-5-4.1 Aksjer og S-5-4.2 Andeler i andre selskaper med deltakerfastsetting.

Arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2‑26 første ledd behandles regnskapsmessig som en driftskostnad hos selskapet, jf. selskapsloven § 2‑25 første ledd annet punktum, men er ikke fradragsberettiget ved beregningen av selskapets inntekt etter sktl. § 10‑41. Skattemessig skal arbeidsgodtgjørelsen oppgis som alminnelig inntekt (og personinntekt) hos deltakerne via deltakermeldingene.

Samtlige skattemessige disposisjoner må foretas av selskapet og har bindende virkning for deltakerne. Selskapet skal føre saldoer for driftsmidler, egen gevinst- og tapskonto mv.

Samlet nettoinntekt/underskudd i selskapet, fordeles med en andel på deltakerne i samsvar med selskapsloven § 2‑25. Partene kan ikke med virkning for skattleggingen velge å fordele årets overskudd eller underskudd på personer som ikke har vært deltakere i selskapet i inntektsåret, f.eks. personer som har trådt ut av selskapet i tidligere år. Dette gjelder selv om de uttrådte deltakerne etter selskapsavtalen har rett til en andel av overskuddet eller har plikt til å dekke en andel av underskuddet. Se som eksempel LB-2024-41512 i Utv. 2025/nr. 5.

Ved eierskifte fordeles overskudds-/underskuddsandel i overdragelsesåret etter sktl. § 10‑41 tredje ledd, se S-5-3.3.3 Fordeling ved eierskifte av andel i løpet av året .

Arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2‑26 første ledd tilordnes vedkommende deltaker direkte. Arbeidsgodtgjørelsen er hos deltakeren skattepliktig som virksomhetsinntekt etter sktl. § 5‑1, og som personinntekt etter sktl. § 12‑2 bokstav f, se emnet P-12 Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting.

Arbeidsgodtgjørelsen tilordnes deltakeren som er berettiget til arbeidsgodtgjørelse før resten av overskudd/underskudd fordeles på alle deltakerne i henhold til selskapsavtale, eller hvis det ikke foreligger selskapsavtale, etter selskapsloven.

Fordeler som bare kommer enkelte deltakere til gode, vil også være en del av selskapets inntekt og skal medtas i selskapets næringsoppgave og selskapsmelding. Dette kan for eksempel gjelde privat bruk av selskapets bil, bolig eller andre eiendeler, se S-5-4.5 Bil, S-5-4.6 Bolig og S-5-4.12.1 Deltakers frie bruk av selskapets formuesobjekt. Skattemyndighetene skal normalt legge til grunn selskapets fordeling av slike fordeler.

Fordeler som bare kommer enkelte deltakere til gode (se ovenfor), vil regelmessig være utdelt, og kommer som tillegg i alminnelig inntekt som utdeling etter sktl. § 10‑42 på de aktuelle deltakerne. Nærmere om utdeling, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling.

Arbeidsgodtgjørelse utbetalt til deltakere med begrenset ansvar (kommandittist eller stille interessent) behandles som lønn dersom selskapet velger å behandle utbetalingen som lønn. Har selskapet ikke behandlet utbetalingen som lønn, behandles utbetalingen som virksomhetsinntekt hos deltakerne.

Om begrensninger i fradrag for underskudd for kommandittist og stille deltaker, se emnet U-2 Underskudd, U-2-2.3 Kommandittist og stille deltaker.

Skifter andel eier i løpet av et inntektsår, skal alminnelig inntekt/underskudd som faller på den overdratte andelen, fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen etter antall måneder av året hver av dem har vært eier av andelen, jf. sktl. § 10‑41 tredje ledd. Overdragelsesmåneden tilordnes erververen. Det har ikke noen betydning i hvis eiertid overskuddet/underskuddet er opptjent/pådratt. Partene kan ikke velge en annen fordeling, jf. FIN i Utv. 1996/388.

Ektefeller kan på nærmere bestemte vilkår anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10‑48 med tilhørende forskrift FSFIN § 10‑48‑1. Om vilkårene, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

Er vilkårene oppfylt, skal overskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene i samsvar med den deklaratoriske hovedregelen i selskapsloven § 2‑25. Dersom en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret, legges denne til grunn. Ektefellene kan ikke velge en annen fordeling enn den som er bestemt i selskapsavtale som er registrert i Foretaksregisteret. Underskudd fordeles på tilsvarende måte, se nærmere FSFIN § 10‑48‑1 annet ledd bokstav a.

Er vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere oppfylt, kan ektefellene ikke velge å la seg skattlegge etter reglene om felles bedrift. Hvis vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere ikke er oppfylt, skal ektefellene skattlegges etter reglene om felles bedrift, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13.1 Hva er «felles bedrift».

Hvor ektefeller er deltakere i et selskap med deltakerfastsetting sammen med andre og ektefellene anses som selvstendige deltakere, skal ektefellenes andel av overskudd eller underskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene i samsvar med den deklaratoriske hovedregelen i selskapsloven § 2‑25, jf. FSFIN § 10‑48‑1 annet ledd bokstav a. Dersom en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret, legges denne til grunn. Ektefellene kan seg imellom ikke velge en annen fordeling enn den som følger av selskapsavtalen.

Om vilkårene for å anse ektefellene som selvstendige deltakere, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting. Er vilkårene oppfylt, kan ektefellene ikke velge å la seg behandle som én deltaker, jf. Prop. 1 LS (2014–2015) pkt. 4.9.6. Er vilkårene ikke oppfylt, skal andel av overskudd/underskudd skattlegges etter reglene om felles bedrift, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13.1 Hva er «felles bedrift».

Kommandittister og stille deltakere har ikke adgang til å trekke fra andel av underskudd i selskapet i inntekt fra andre kilder. Underskuddet må fremføres til fradrag i senere års overskudd fra selskapet, eller i gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap jf. sktl. § 10‑43. Underskudd som ikke er avregnet senest når andelen realiseres, faller bort. Realiseres bare en del av andelen, kan det underskuddet som ikke er avregnet fremføres i sin helhet.

For kommandittister og stille deltakere er retten til fradrag for underskudd uttømmende regulert i sktl. § 10‑43, slik at disse ikke kan tilbakeføre underskudd etter sktl. § 14‑7.

Underskudd fra 2014 eller tidligere som etter de tidligere reglene om fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ikke har kommet til fradrag på grunn av fradragsrammen, kan fremføres i senere års andel av overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel.

Om begrensning av fradrag for negativ formue hos kommandittister og stille deltakere, se S-5-3.2.3 Særlig om begrensning av negativ formue hos kommandittister og stille deltakere.

Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes tillegg i alminnelig inntekt etter reglene i sktl. § 10‑42, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling. Om skattestedet, se emnet S-16 Skattestedet, S-16-2.4 Selskaper med deltakerfastsetting.

Skattyter som er bosatt/selskap som er hjemmehørende i utlandet, men som er deltaker i et selskap som driver virksomhet i Norge, vil være skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b.

Nærmere om omfanget av skatteplikten, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-7.1.2 Utenlandsk deltaker.

Fordelingen av selskapets formue og alminnelige inntekt når en av deltakerne ikke er skattepliktig for sin andel til Norge, skjer på vanlig måte, og etter den fordelingsnøkkelen som måtte ligge til grunn i selskapsavtalen.

Gevinst og tap på aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden skal ikke inngå i selskapets alminnelige inntekt, jf. sktl. § 10‑41 annet ledd. Om hvilke aksjer som omfattes av fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2 Selskaper som omfattes av fritaksmetoden (subjektsiden). Gevinst og tap på aksjer mv. som ikke omfattes av fritaksmetoden skal tas med ved fastsettingen av selskapets inntekt.

Et selskap med deltakerfastsetting vil aldri kunne oppregulere inngangsverdien for aksjene per 1. januar 1992 etter overgangsreglene. Om deltakers adgang til å ta hensyn til slike oppreguleringsbeløp, se S-5-8.2 Deltakers rett til oppregulering av inngangsverdier per 1. januar 1992.

Aksjeutbytte fra selskap som omfattes av fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2 Selskaper som omfattes av fritaksmetoden (subjektsiden), inngår ikke i inntekten til selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10‑41 annet ledd, se S-5-3.3.1 Fastsetting hos selskapet. Aksjeutbytte fra selskap som ikke omfattes av fritaksmetoden skal derimot tas med ved fastsettingen av selskapets inntekt. Om utdeling fra NOKUS-selskap, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), U-18-6.2.1 Selskapsdeltakere.

Et selskap med deltakerfastsetting som mottar aksjeutbytte mv. som ikke inngår i selskapets inntekt, skal foreta sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen, se sktl. § 10‑41 annet ledd. Nærmere om sjablongmessig inntektsføring av tre prosent av utbytte der utbyttet er skattefritt etter fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4.1 Utbytte fra aksjeselskap. Det skal ikke foretas sjablongmessig inntektsføring etter treprosentregelen av utdeling fra NOKUS-selskap.

Arbeidsgodtgjørelse etter selskapsloven § 2‑26 første ledd skal for den ansvarlige deltakeren skattemessig behandles som virksomhetsinntekt. Arbeidsgodtgjørelsen skal beskattes som personinntekt i virksomhet hos deltakeren, jf. sktl. § 12‑2 bokstav f. Dette vil gjelde både for ansvarlig deltaker med ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser, f.eks. i et ANS, og deltaker med ubegrenset ansvar for en brøkdel av selskapets forpliktelser, f.eks. i et DA. Slik arbeidsgodtgjørelse tilordnes deltakeren før resten av inntekten i selskapet fordeles etter selskapsavtale eller selskapsloven. Dette gjelder selv om selskapet har underskudd før fradrag for arbeidsgodtgjørelsen eller får det etter at denne er fradratt. Se også emnet P-12 Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting.

Godtgjørelse for arbeid til deltakere med begrenset ansvar, dvs. kommandittist og stille deltaker, kan selskapet velge å behandle enten som lønn eller som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12‑2 bokstav f (virksomhetsinntekt). En og samme deltaker kan normalt ikke tilordnes både lønn og arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12‑2 fra samme selskap i samme inntektsår.

Arbeidsgodtgjørelse fra selskap med deltakerfastsetting til en ansvarlig deltakers ektefelle, behandles på samme måte som arbeidsgodtgjørelse til andre deltakere. Dette gjelder fullt ut når ektefellen anses som selvstendig deltaker. Om når ektefellen skal anses som selvstendig deltaker, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4.1 Generelt.

Hvis ektefellen ikke anses som selvstendig deltaker, behandles arbeidsgodtgjørelsen etter reglene om felles bedrift, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-13.1 Hva er «felles bedrift». Arbeidsgodtgjørelse til ektefelle av deltaker med ansvar begrenset til et beløp (kommandittist), kan selskapet velge å behandle enten som lønn eller som virksomhetsinntekt.

En bil som eies av selskapet anses som driftsmiddel, selv om bilen kun brukes privat av deltakeren, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader, B-5-2.3 Deltakers bruk av bil tilhørende et selskap med deltakerfastsetting.

Selskapet skal uttaksbeskattes for deltakerens private bruk av bilen. Om fastsetting av uttaksfordelen, se emnet B-7 Bil – privat bruk, B-7-10.3 Personer som ikke inngår i personkretsen som standardregelen gjelder for. I tillegg skal den deltakeren som har brukt bilen beskattes etter reglene om utdeling, såfremt fordelen ikke er behandlet som arbeidsgodtgjørelse.

Bolig eller fritidseiendom som tilhører selskap med deltakerfastsetting, faller utenfor særreglene om skattefritak for fordel ved bruk av egen bolig eller fritidseiendom i sktl. kap. 7. Eventuell fordel ved helt eller delvis fri bolig for deltaker inngår som en del av selskapets skattepliktige inntekt, og er skattepliktig som utdeling hos deltakeren. Slike boliger skal alltid regnskapsbehandles. Dette gjelder selv om eiendommen hovedsakelig brukes av en eller flere deltakere.

Har selskapet inntektsført leie fra deltaker, må det vurderes om leiebeløpet svarer til markedsleien. Bruker deltaker selskapets bolig uten at det inntektsføres leie i selskapet eller til redusert leie, skal fordelen skattlegges som arbeidsgodtgjørelse eller som utdeling etter sktl. § 10‑42. I tillegg skal det fastsettes uttaksinntekt for selskapet etter sktl. § 5‑2.

Om skattlegging av andelseier i selskaper med delt ansvar som anses som boligselskaper, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne.

Ved realisasjon av bolig/fritidseiendom som tilhører selskap med deltakerfastsetting, vil gevinsten være skattepliktig og tap fradragsberettiget. Dette gjelder selv om en eller flere deltakere bor i boligen. Det vil heller ikke være skattefrihet for deltakerne. Om unntak for våningshus på gårdsbruk i visse tilfeller, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-5 Vilkåret om realisasjon til visse nærstående.

I ikke-seksjonert avskrivbart bygg hvor en eller flere av deltakerne benytter deler av bygget til egen bolig, skal de delene av bygget som benyttes som egen boligdel være med i selskapets saldoverdi for bygget og avskrives sammen med dette.

Om begrensningen i fradrag for fremførbart underskudd fra inntektsåret 2004 eller tidligere på drift av våningshus i jordbruk, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.8.3 Fremføring av underskudd oppstått årene 1995 til 2004 ved drift av våningshus.

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, anses dette som et innskudd i selskapet. Innskuddet anses som en del av innbetalt kapital knyttet til andelen og vil øke deltakerens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-3.7 Innskudd i selskapet og emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel, S-8-3.5 Netto innskudd.

Får de gjenværende deltakerne en økt innskuddsplikt ved at andre deltakere utelukkes fra selskapet som følge av manglende innbetalinger, anses også en slik innbetaling som et innskudd i selskapet. Deltakerne får ikke noen fordring på de utelukkede deltakerne. Selskapets krav mot de utelukkede deltakerne anses som et egenkapitalkrav. Kravet anses ikke som en fordring i virksomhet for deltakerne. Se HRD i Utv. 1998/1258 (Rt. 1998/1666).

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordeling i selskapsavtalen, og han har krav på å få det overskytende tilbake fra selskapet eller de øvrige deltakerne, anses dette som en fordring på selskapet, eventuelt på de øvrige deltakerne, og ikke som et innskudd i selskapet. Får skattyter ikke tilbake det overskytende fra de øvrige deltakerne pga. manglende betalingsevne, er tapet fradragsberettiget hvis det er lidt i virksomhet. Dette vil alltid være tilfelle når selskapet driver virksomhet. Tapet kommer til fradrag på det tidspunktet det er endelig konstatert, se emnene om tidfesting av inntekter og kostnader.

Om eventuelt bortfall av adgangen til underskuddsfremføring for de øvrige deltakerne, se emnet U-2 Underskudd.

Når en deltaker dør, vil dette ikke påvirke selskapets inngangsverdier eller skatteposisjoner som f.eks. negativ saldo, tom positiv saldo og gevinst og tapskonto. Om når det blir igjen bare én deltaker etter dødsfallet, se emnet S-7 Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning, S-7-3.4 Alle andelene samles på én hånd.

Om behandling av deltakerens individuelle forhold, som rett til oppskrivning mv., se nedenfor.

For selskaper med deltakerfastsetting som realiserer finansielle instrumenter med aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden som underliggende objekt, skal gevinst eller tap ikke inngå i selskapets alminnelige inntekt, jf. sktl. § 10‑41 annet ledd. Gevinst og tap ved realisasjon av finansielle instrumenter med aksjer mv. som ikke omfattes av fritaksmetoden som underliggende objekt skal tas med ved fastsettingen av selskapets inntekt. Om hvilke aksjer som omfattes av fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3.4 Nærmere om vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet.

Om fisjon av selskap med deltakerfastsetting, se emnet F-11 Fisjon – innenlands.

Det at deltaker ved erverv av andel i selskapet yter vederlag til selger av andelen for selskapets egenutviklede forretningsverdi (goodwill), gir ikke selskapet adgang til å foreta avskrivninger av forretningsverdien. Det er således uten betydning at forretningsverdien må anses ervervet for deltakeren. (Denne delen av vederlaget inngår som en del av kostprisen og skjermingsgrunnlaget for andelen.)

Verdien av fordel ved deltakers frie bruk av bolig, jaktrett mv. tilhørende selskapet skal tas med i selskapets skattemessige resultat, jf. sktl. § 5‑2. Fordelen anses i tillegg som en utdeling etter sktl. § 10‑42, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-7 Utdeling (vederlagsfri overføring), eventuelt som arbeidsgodtgjørelse etter sktl. § 12‑2 bokstav f.

Stiller deltaker et formuesobjekt til disposisjon for selskapet uten særskilt vederlag, skal deltakeren skattlegges for en beregnet markedsleie, jf. sktl. § 10‑45 og § 13‑1. Se S-5-4.20 Leieforhold mellom selskap og deltaker og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap. Deltakeren kan kreve fradrag for kostnadene som knytter seg til formuesobjektet i sin inntekt, hvis de alminnelige vilkår for fradrag er oppfylt. Selskapet skal på tilsvarende måte ha fradrag for en tilsvarende leiekostnad etter vanlige regler.

Har selskapet kontanter, sjekker mv. ved årsskiftet, kan selskapet ved fastsettingen av formuen ikke benytte seg av fribeløpet på kr 3 000 i henhold til sktl. § 4‑20 første ledd bokstav a. Deltakerne kan ved beregningen av sin andel av selskapsformuen heller ikke nyttiggjøre seg dette fribeløpet.

Om fusjon av selskaper med deltakerfastsetting, se emnet F-34 Fusjon – innenlands.

Med individuelle kostnader menes kostnader som har tilknytning til selskapets skattepliktige aktivitet, jf. sktl. § 6‑1, samtidig som det er avtalt mellom deltakerne at kostnadene ikke skal anses som felleskostnader i selskapet. Eksempel på kostnader som kan behandles slik er kostnader til aviser, faglitteratur, arbeidstøy osv. Dersom kostnaden blir dekket av selskapet, og selskapet, i tråd med avtalen mellom deltakerne, tilordner hele den aktuelle kostnaden til en deltaker, vil kostnaden inngå i denne deltakerens andel av selskapets alminnelige inntekt. I tillegg vil kostnaden redusere deltakerens andel av utdeling/arbeidsgodtgjørelse.

Dersom deltakeren derimot, i tråd med avtalen med de andre deltakerne, dekker kostnaden selv, føres denne til fradrag kun i alminnelig inntekt direkte i deltakerens skattemelding.

Om felleskostnader som dekkes av selskapet, se S-5-4.25.1 Med egne midler.

Bruker en deltaker selskapets innbo privat vederlagsfritt, skal fordelen behandles på samme måte som deltakers bruk av selskapets bolig, se S-5-4.6 Bolig. Til gjengjeld skal selskapet ha fradrag for kostnader, herunder avskrivninger.

Realisasjon av innbo følger reglene om avskrivbare driftsmidler.

Har selskapet innbo mv. ved årsskiftet, kan selskapet ved fastsettingen av formuen ikke benytte seg av fribeløpet på kr 100 000 i henhold til sktl. § 4‑20 første ledd bokstav b. Deltakerne kan ved beregningen av sin andel av selskapsformuen heller ikke nyttiggjøre seg dette fribeløpet.

Inngangsverdiene i selskapet er uavhengig av de enkelte deltakernes forhold. Det foretas ingen endring av selskapets inngangsverdier for driftsmidler mv., verken med virkning for selskapet eller deltakerne om andeler i selskapet skifter eier.

Om selskapets leie av besetning fra deltaker, se SKD 18. mars 1994 i Utv. 1994/299.

Selskap med deltakerfastsetting kan realisere alminnelig gårdsbruk eller skogbruk skattefritt på nærmere bestemte vilkår, jf. sktl. § 9‑3 sjette ledd og § 9‑13. Se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-11 Selskap med deltakerfastsetting som eier alminnelig gårdsbruk eller skogbruk.

Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er fritatt for skatteplikt jf. sktl. § 9‑13 åttende ledd.

Om eventuell oppregulering av inngangsverdien etter overgangsregelen til sktl. § 9‑3 sjette ledd om alminnelig gårdsbruk og skogbruk per 1. januar 2005, se S-5-8.1 Selskapets rett til oppregulering av inngangsverdier per 1. januar 2005.

Om eventuell oppregulering av inngangsverdien etter overgangsreglene hos deltaker som var eier av andel i selskapet den 31. desember 1991, se S-5-8.2 Deltakers rett til oppregulering av inngangsverdier per 1. januar 1992.

Innestående på skogfond, følger med eiendommen når denne overdras. Nærmere om skogfond, se emnet S-17 Skogbruk, S-17-14.27 Skogfond.

Etter sktl. § 11‑21 første ledd bokstav b kan det overføres eiendeler mellom selskaper med deltakerfastsetting som omfattes av sktl. § 10‑40 uten skattlegging, forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere. Se nærmere om konserninterne overføringer i FSFIN § 11‑21 og emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer.

Vederlag til deltaker for selskapets bruk av deltakers formuesobjekt behandles som leieinntekt for deltakeren (virksomhetsinntekt eller kapitalinntekt) og leiekostnad for selskapet. Anses utleien i seg selv som virksomhet eller som en del av øvrig virksomhet, skal vederlaget behandles som virksomhetsinntekt for deltakeren. Utleieren skal ha fradrag etter vanlige regler for alle faktiske kostnader som gjelder objektet og eventuelle avskrivninger. Dette gjelder selv om det blir underskudd på utleien.

Om utleie av bolig eller fritidseiendom fra deltaker til selskap, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-15 Utleie til arbeidsgiver, eget selskap.

Eies det objektet som leies ut til selskapet av flere, vil dette være et sameie med bruttofastsetting dersom utleien ikke anses som virksomhet.

Deltakers bruk av selskapets formuesobjekt mot vederlag behandles også som et ordinært leieforhold.

Om deltakers frie bruk av selskapets eiendeler eller omvendt, se S-5-4.12 Fri bruk av formuesobjekter.

Bruker deltaker sin egen bil til yrkeskjøring for selskapet, kan nettometoden brukes på leie utbetalt/godskrevet i form av kilometergodtgjørelse fra selskapet dersom bilen ikke er yrkesbil (total yrkeskjøring under 6000 km i året). Er bilen yrkesbil, kan deltakeren ikke anvende forenklet overskuddsberegning, selv om leien utbetales etter gjeldende satser og legitimasjonskrav for kilometergodtgjørelse.

Overdragelse/overføring av eiendeler mellom selskapet og deltaker behandles skattemessig som overdragelse/overføring mellom selvstendige subjekter, jf. sktl. § 10‑45. Således vil overdragelse mot ikke-symbolsk vederlag av eiendel fra selskap til deltaker behandles som realisasjon av hele eiendelen, også for den andel deltakeren gjennom selskapsdeltakelsen eide før overføringen. Tilsvarende gjelder overføring fra deltaker til selskapet.

Ytes det fullt vederlag ved overføring av eiendeler mellom selskap og deltaker, enten ved betaling eller ved godskriving/belastning av kapitalkonto, behandles dette fullt ut som et vanlig salg mot vederlag for overdrageren. Vederlaget blir kjøpers inngangsverdi.

Hvis et formuesobjekt overføres fra selskapet til deltakeren helt eller delvis vederlagsfritt, vil det være aktuelt med utdelingsbeskatning etter sktl. § 10‑42, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-7 Utdeling (vederlagsfri overføring), ev. at fordelen beskattes som arbeidsgodtgjørelse. Om vilkårene for uttaksbeskatning i slike tilfeller, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester, U-24-2 Vilkår for uttaksbeskatning.

Om skattlegging på grunnlag av et stipulert høyere vederlag ved overføringen fordi det ikke er ytet fullt vederlag på grunn av interessefellesskap, se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Skjer overføringen helt eller delvis vederlagsfritt fra deltaker til selskapet, kan det foreligge et innskudd i selskapet som skal regnes med i skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien på andelen samt innbetalt kapital, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-3.7 Innskudd i selskapet. Om inngangsverdi for mottaker ved slike overføringer, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester, U-24-11.2 Inngangsverdi hos mottakeren.

Overføring av eiendeler i virksomhet til andre selskaper er i utgangspunktet en realisasjon. Dette gjelder også overføring til et annet selskap med deltakerfastsetting, selv om selskapene har de samme eiere med samme eierandeler.

Enkeltstående eiendeler i virksomhet kan etter FSFIN §§ 11‑21‑1 flg. overføres skattefritt mellom selskaper med deltakerfastsetting som i det vesentlig har samme eiere, i samme utstrekning som skattefrie overføringer kan foretas mellom aksjeselskaper, se emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer. Derimot kan ikke eiendeler i virksomhet overføres skattefritt fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap mv.

Om premie/tilskudd som selskap med deltakerfastsetting betaler til pensjonsordning i arbeidsforhold, til fordel for deltaker, se emnene P-6 Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon, P-6-3.2.2 Selskap med deltakerfastsetting, P-7 Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon, P-7-3.3 Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte ikke er oppfylt og P-9 Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon, P-9-3.2.2 Selskap med deltakerfastsetting.

Etter selskapsloven § 2‑25 annet ledd skal deltaker i visse tilfeller godskrives rente av innestående egenkapital i selskapet. Ved skattleggingen anses slike renter ikke som driftskostnad for selskapet eller en renteinntekt for deltakeren, men et ledd i fordeling av selskapets overskudd på deltakerne. Utdeles slik rente til deltakeren, anses den som en utdeling etter sktl. § 10‑42, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-7.8 Renter av kapitalinnskudd.

Renter av deltakers lån til selskapet behandles som renteinntekt for deltakeren og rentekostnad for selskapet, forutsatt at lånet ikke fremstår som en del av deltakerens innskudd/kapital i selskapet. Renteinntekten kan i tillegg være skattepliktig etter de særskilte reglene om ekstra beskatning i sktl. § 5‑22, se emnet R-10 Renteinntekter, R-10-4 Ekstra skatt av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper.

Betaler deltaker direkte selskapets fradragsberettigede kostnader, skal kostnaden føres til fradrag hos selskapet og ikke hos deltakeren. Hos deltakeren vil dette være en fordring eller eventuelt et innskudd etter sktl. § 10‑42 sjette ledd som skal regnes med i skjermingsgrunnlaget, inngangsverdien og innbetalt kapital knyttet til andelen, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-3.7 Innskudd i selskapet.

Om individuelle kostnader, se S-5-4.15 Individuelle kostnader.

I tilfeller hvor en deltaker får utgiftsgodtgjørelse til dekning av f.eks. kostutgifter, skal nettometoden anvendes. Det er imidlertid en forutsetning at deltakeren har dokumentert kostnadene samt at kostnadene er fradragsberettigede. Om fradragsrett se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet. Kostnader som ikke er dokumentert, vil inngå i selskapets overskudd og fordeles på deltakerne etter nettofastsettingsmetoden. Den udokumenterte delen vil også anses som en utdeling etter sktl. § 10‑42, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-7 Utdeling (vederlagsfri overføring).

Godtgjørelse for å disponere formuesobjekt som deltaker(e) eier utenfor selskapet, behandles som leie og ikke som utgiftsgodtgjørelse, se S-5-4.20 Leieforhold mellom selskap og deltaker. Dette vil f.eks. gjelde for bilgodtgjørelse.

Ved fastsettingen av eventuell skattepliktig inntekt og formue for norsk deltaker i utenlandsk selskap, tas det utgangspunkt i det utenlandske selskapets finansregnskap som omarbeides til nettoformue og alminnelig inntekt etter norske skatteregler. Det er bare det forholdsmessige resultatet som faller på de norske deltakere etter deres eierandeler som kommer til beskatning i Norge. Plikten til å levere selskapsmelding med vedlegg påhviler de deltakerne som er skattepliktige til Norge for sin andel. Om unngåelse av dobbeltbeskatning, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

Skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt i det utenlandske selskapet skal omregnes til norske kroner etter valutakursen ved inntektsårets utgang, jf. Skatteforvaltningsforskriften § 8‑9‑2.

Deltakerfastsetting etter nettometoden gjennomføres på vanlig måte selv om selskapet har utenlandske deltakere som ikke vil være skattepliktige for sin andel av selskapets formue og inntekt. Bare formue og inntekt som faller på deltakere som er skattepliktig til Norge for andelen, vil være skattepliktig hit.

Opphører en deltakers skatteplikt til Norge for selskapsdeltakelsen uten at han realiserer andelen, skal deltakeren i opphørsåret inntektsføre/fradragsføre en forholdsmessig andel som etter det underliggende forhold må tilordnes ham av selskapets

• gevinst- og tapskonto
• negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j
• tom positiv saldo i saldogruppene a–d og j
• betinget avsatt gevinst ved ufrivillig realisasjon
• inntektsoppgjør ved uttak fra norsk beskatningsområde etter sktl. § 14‑64

Det er andelen av skatteposisjonen på det tidspunktet skatteplikten opphører som skal benyttes, jf. sktl. § 14‑48 tredje ledd.

Selskapets tall på gevinst- og tapskonto, negativ saldo, tom positiv saldo mv. endres ikke. Ved opphør av deltakers skatteplikt i løpet av inntektsåret skal skattyteren skattlegges for sin andel av den øvrige nettoinntekten frem til opphørstidspunktet.

Om skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap på andel i selskap med deltakerfastsetting etter sktl. § 10‑70 når skatteplikten til riket for en fysisk person opphører etter sktl. § 2‑1 tredje ledd eller en skatteavtale, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Får deltakere økt sin eierandel som følge av at andre deltakere trer ut av selskapet, jf. selskapsloven §§ 2‑32 flg., anses ikke dette som erverv av andel for de gjenværende deltakerne. Den uttredende deltakeren anses å ha realisert sin andel.

Om bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt for selskapet, se emnene R-3 Regnskap – foretak med bokføringsplikt og R-4 Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt.

Om revisjonsplikt for selskapet, se emnet R-5 Regnskap – revisjon.

Selskap med deltakerfastsetting skal ikke levere skattemelding. Selskapene skal i stedet levere selskapsmelding, med tilhørende oppgaver (f.eks. næringsoppgave og deltakermelding), jf. sktfvl. § 8‑9. Reglene om de relevante meldinger og oppgaver er nærmere beskrevet i Skatteforvaltningshåndboken.

Deltakerne har ikke selvstendig bokføringsplikt for deltakelsen i det ansvarlige selskapet. Bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt påhviler selskapet.

Selskapets levering av selskapsmeldingen og deltakermeldinger fritar ikke den enkelte deltaker fra plikten til selv å gi skattemyndighetene de nødvendige opplysningene om selskapsdeltakelsen i sin egen skattemelding. Deltakeren skal ta med formue og inntekt i skattemeldingen, og legge ved deltakermeldingen. Dette er omtalt mer i detalj i Skatteforvaltningshåndboken, særlig i kommentarene til §§ 8‑2 og 8-9.

Om anledning til å oppregulere inngangsverdi per 1. januar 2005 med utgangspunkt i historisk kostpris ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk i 2005 eller senere, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-9.2 Oppregulering av kostpris for eiendommer/selskapsandeler som per 31. desember 2004 kunne vært solgt helt eller delvis skattefritt.

Skattyter som var deltaker den 31. desember 1991 eller har ervervet andel fra slik deltaker, kan iht. FSFIN § 10‑44‑1 på visse vilkår kreve fradrag for et oppreguleringsbeløp hos seg når selskapet realiserer følgende:

• Formuesobjekt som deltakeren kunne solgt skattefritt 31. desember 1991 fordi objektet var arvet.
• Formuesobjekt som kunne ha vært kostprisregulert etter dagjeldende bestemmelse i den tidligere sktl. § 43, femte ledd ved tenkt salg 31. desember 1991.
• Aksjer som deltakeren for sin del kunne solgt skattefritt den 1. januar 1992, se Lignings-ABC 1992 side 13 under overskriften «Virkefelt for oppreguleringsadgang».

Dette gjelder bare i den utstrekning selskapets realisasjon er skattepliktig, se Innst. O. nr. 13 (1996–97) side 14.

Om beregning av oppreguleringsbeløpet og fremgangsmåten, se emnet I-3 Inngangsverdi, og for aksjer emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Realiserer selskapet bare en del av formuesobjektet, skal deltakerne fradragsføre en tilsvarende del av det fulle oppreguleringsbeløpet per 1. januar 1992.

Fradragsføringen gjennomføres ved at deltakerens oppreguleringsbeløp føres på deltakerens gevinst- og tapskonto. Dersom selskapet ikke har rett/plikt til å føre gevinsten/tapet over sin gevinst- og tapskonto kan skattyteren velge å fradragsføre oppreguleringsbeløpet direkte i realisasjonsåret, se Innst. O. nr. 13 (1996–1997) side 14.

Selskapet vil aldri ha rett til oppregulering av inngangsverdi etter overgangsreglene.

I den utstrekning det realiseres deltakerandel som gir rett til fradragsføring av oppreguleringsbeløp etter reglene ovenfor, skal rettighetene til fradrag ikke påvirke gevinst-/tapsberegning hos den som realiserer andelen.

Retten til fradrag overføres alltid til den nye eieren, enten andelen f.eks. realiseres ved salg eller overføres ved arv eller gave, se FSFIN § 10‑44‑1 tredje ledd. Dette gjelder selv om den nye eieren ikke var deltaker i selskapet eller medeier i det formuesobjektet rettigheten knytter seg til den 1. januar 1992 og således isolert sett ikke tilfredsstiller vilkårene for fradrag selv.